En modig leder av aksjonen for ekteskapet

Jeg har lenge beundra Øivind Benestad for hans mot, og fordi han har kjempa så utholdende for tradisjonell kristen moral de siste åra.

I dag gikk den store demonstrasjonen for ekteskapet av stabelen i Oslo, og da sa Øivind til DagenMagazinet bl.a. dette:
Universitetsplassen var helt full når arrangementet startet.

– Hva er hensikten med denne dagen?
Det er å forsvaret ekteskapet. Vi er ikke her forå fordømme noen. Vi vil forsvare det vi tror er rett. Vi ønsker ikke å fokusere på om homofili er rett eller galt, sa Benestad til folkemassene.

– Vi ønsker alle homofile og lesbiske alt godt. Men vi ønsker å få fram hva vi holder for rett. Vårt fokus er; hva som er et ektsekap. Hva som er barns rettigheter, sa Benestad som minnet om at dette har vært norsk lov i mange år.

Lite vellykkede “folkets alter”

Jeg så på noen bilder fra vår vinterferie i Italia i går kveld, og husket at jeg hadde tatt noen bilder av såkalte «folkets alter» til å vise på bloggen. I Italia er nesten alle de gamle høyalterne urørte, men de har oftest fått nokså stygge bord bord foran seg – noe disse bildene viser. Tenk hvor mye flottere det hadde vært å feire høymessene på høyalterne! (Små ukedagsmesser bør man vel heller feire ved mindre sidealter i disse store kirkene.)

Først to bilder fra St Adrea della valle i Roma, bildene taler for seg selv.

Så et bilde fra St Maria supra Minerva – også sentralt i Roma.

De to siste bildene er fra andre steder i Italia (i farten husker jeg ikke hvor).

Ego volo celebráre Missam – Jeg ønsker å feire messen …

Denne bønna som uttrykker prestens intensjon og ønsker før han feirer messen, er dessverre nesten helt blitt borte – sammen med bønnene presten ba mens han tok på seg messeklærne. Jeg har begynt å bruke disse bønnene selv, og oppfordrer andre prester til å gjøre det samme.

Ego volo celebráre Missam, et confícere Corpus et Sánguinem Dómini nostri Iesu Christi, iuxta ritum sanctæ Románæ Ecclésiæ, ad laudem omnipoténtis Dei totiúsque Cúriæ triumphántis, ad utilitátem meam totiúsque Cúriæ militántis, pro ómnibus, qui se commendavérunt oratiónibus meis in génere et in spécie, et pro felíci statu sanctæ Románæ Ecclésiæ. Amen.

Her er mitt forsøk på en norsk oversettelse (hjelp meg gjerne med å forbedre den):
Jeg ønsker å feire messen og gjøre nærværende vår Herre Jesu Kristi legeme og blod, ifølge ritualet til den hellige romerske Kirke, til den allmektige Guds pris og for hele den triumferende Kirke, til nytte for meg selv og for Kirken her på jorden, og for alle som har gitt meg sine generelle og spesielle bønneemner, og for en lykkelig framtid for den hellige romerske Kirke. Amen.

Alle prestens bønner før messen kan leses her.

Nytt “Katolsk forum” på plass

Jfr. samtalen om det burde opprettes et FORUM, der man kan debattere katolske og andre teologiske emner. Min tekniske datainteresse gikk av med seieren, og jeg oppretta nettopp et Katolsk forum på mitt eget domene.

Jeg gjør dette som et forsøk, om fortsetter med det, hvis det viser seg å være nyttig. Jeg moderer også forumet selv, både innleggene og brukerne. Alle kan lese det som står i forumet, men bare registrerte brukere kan skrive. Brukerne kan også opprette nye emner, men jeg må selv lage nye hovedkategorier (forumer).

NYTT:
FORUMET BLE NEDLAGT I DESEMBER 2008.
Det var en del liv på forumet den første måneden, men så ble det ganske stille.

En ett år gammel tale om prestens tjeneste

Jeg kom i dag over talen pave Benedikt holdt ved oljevgselsmessen i fjor. Der knytter han prestens ordinasjon og tjeneste til klærne han bruker under messen. Paven nevner også de tradisjonelle bønnene presten alltid ba (og i vår tid også gjerne kan/bør be) når han tok på seg messeklærne:

Just as in Baptism an «exchange of clothing» is given, an exchanged destination, a new existential communion with Christ, so also in priesthood there is an exchange: in the administration of the sacraments, the priest now acts and speaks «in persona Christi». In the sacred mysteries, he does not represent himself and does not speak expressing himself, but speaks for the Other, for Christ.

… at the moment of priestly Ordination, the Church has also made this reality of «new clothes» visible and comprehensible to us externally through being clothed in liturgical vestments. In this external gesture she wants to make the interior event visible to us, as well as our task which stems from it: putting on Christ; giving ourselves to him as he gave himself to us.

This event, the «putting on of Christ», is demonstrated again and again at every Holy Mass by the putting on of liturgical vestments. Vesting ourselves in them must be more than an external event: it means entering ever anew into the «yes» of our office – into that «no longer I» of Baptism which Ordination to the priesthood gives to us in a new way and at the same time asks of us.

… Putting on priestly vestments was once accompanied by prayers that helped us understand better each single element of the priestly ministry.

Hvordan oppleves det å feire messen ad orientem?

En prest i USA (faktisk en gift, katolsk prest) har nylig begynt å feire noen av sine messer (novus ordo) ad orientem/ vendt mot Gud, og han rapporterer hvordan han opplever det:

After celebrating Mass facing the Lord I can report these favorable effects from the priest’s point of view:

1. I don’t have to worry about where to look
2. I don’t have to worry about what my face looks like
3. I can weep at the beauty and wonder of it all without concern
4. I can worship more freely and fully
5. I feel more at one with the people of God
6. I am on a journey to God with the people
7. I am not the focus of attention
8. The elevation of the host and the Ecce Agnus Dei have become more of a focus
9. I feel more part of the great tradition
10. I can’t see who’s not paying attention and feel I have to do something to get their attention back.

Okay, subjective feelings on my part, but I thought some readers might be interested.

Debatt om teologiske spørsmål – bør det opprettes et FORUM?

Et av innleggene på bloggen (om apostolisk suksesjon) har skapt en del debatt, og i dag foreslår en av debattantene: «kanskje en kunne opprette et forum med mulighet for å diskutere van der Burgs (og andre katolske teologers) tekster? Interessen synes vel å være til stede.»

Jeg har svart slik på forslaget:
«Jeg skal tenke litt på dette med et forum. Det kan virke spennende rent teknisk å sette det opp, men samtidig krever det en del oppfølging, og det er heller ikke sikkert at interessen vil bli så stor – i alle fall om det opprettes under mitt web-domene.

Kanskje det er mer fornuftig å sende dette forslaget videre til www.katolsk.no. Jeg vet bl.a. at de fra 1. mai skal få større ressurser på det datatekniske. Om noen i Informasjonstjenesten kan ta på seg innholds-ansvaret, skulle et slikt forum lette kunne opprettes.»

Hva syns folk om ideen?

Norge tømmes snart for polakker ??

Ei NTB-melding i går siterer Polens ambassadør i Norge som «spår at de polske gjestearbeiderne gradvis vil flytte tilbake til hjemlandet. Årsaken er stadig bedre lønninger i Polen og ønsket om å bo sammen med familien. Ambassadør Wojciech Kolanczyk sier til NRK at han tror de fleste polakkene vil ha reist hjem om 10 år.» (Bl.a. BT har tatt med denne meldinga.)

Hvor mange polakker det vil være i Norge i åra framover, har svært stor betydning for Den katolske kirke. Vi regner med at det nå er over 100 000 polakker i Norge, og siden godt over 90 % av dem er katolikker, får det svært stor betydning de katolske menighetene. (Det har kommet flere nye polske prester til Norge, og i mange menigheter er antallet polske messer blitt tidobla på et par år.)

Hvor mange av polakkene som vil få familiene sine til Norge, vet selvsagt ingen, og enda mindre vet vi om hvor mange som vil være her om 10 år – men jeg syns likevel ambassadørens antyder et veldig lite tall.

Prestene har rett til å feire den tradisjonelle latinske messen

Nå er det lenge (!) siden jeg har skrevet om den tradisjonelle latinske messen. I et intervju i L’Osservatore Romano nylig sa kardinal Dario Castrillon, leder av den pavelige kommisjonen Ecclesia Dei, at pavens motu proprio gir alle prester en rett til å feire denne messen. Han sier også del om resultatene mht. grupper som har fjerna seg fra Den katolske kirke pga. tidligere uenighet om hvordan messen skal feires.

The 78-year-old Cardinal Castrillon said that the Motu Proprio Summorum Pontificum grants any priest the right to celebrate the extraordinary form of the Mass, and that the faithful have the right to this form «when the conditions specified in the Motu Proprio exist». Pope Benedict’s Motu Proprio of July last year liberalised the use of the Tridentine Mass, stating that priests who wished to celebrate the extraordinary form did not need their bishop’s permission. In his letter the Pope said that the Mass from the Roman Missal in use since 1970 remains the ordinary form of the Mass, while celebration of the Tridentine Mass is the extraordinary form.

Les mer om dette på The Catholic Herald.

Pavenes seremonimester uttaler seg om pavens messer

Pavens seremonimester, Guido Marini, ble for noen dager siden intervjua (se også tidligere intervju med ham) av Catholic News Service – bl.a. om pavens besøk i USA 15. april, som amerikanerne selvsagt er svært opptatt av. Men han sier også en hel del om pave Benedikts liturgier generelt:

Msgr. Marini knows that changes in papal liturgies at the Vatican have been fueling speculation and heated discussions on Italian blogs and Web sites; he insists the increased use of older liturgical elements — such as Gregorian chant and ancient vestments — do not indicate a return to the past but rather reflect «development in continuity

«In the liturgy, as in the life of the church itself, development in continuity should be visible,» he said. «There are great riches, treasures that we have received, that we cannot forget, but this does not mean we oppose new developments.

«Those who have preceded us created works of art, not so they would be admired in a museum, but so they would be used,» Msgr. Marini said. «Using them today underlines our continuity with the past as we walk toward the future.»

As for rumors that Pope Benedict is preparing to celebrate publicly a Mass according to the Tridentine rite, Msgr. Marini said that as far as he knows that is just a rumor.

Les mer her.

van der Burgs bok om PAVEDØMMET

Nå har jeg også skanna inn van der Burgs siste bok, om Pavedømmet, fra 1979. Slik ser innholdsfortegnelsen ut:

Innledning

Art. I. Om Peters primat

§ 1. Den høytidelige forutsigelse av Peters primat
§ 2. Ihele sitt offentlige liv forberedte Jesus Peter til den lederstilling Han ville gi ham
§ 3. Jesus forutsa på nytt Peters primat under den siste nattverd
§ 4. Den høytidelige innsettelse
§ 5. Peter utøvde primatet etter Jesu himmelfart
§ 6. Peters primat ble anerkjent av de andre apostler
Også Paulus anerkjente Peters primat
Forgjeves søker protestantene noen innvendinger mot Peters primat i galaterbrevet.
§ 7 Bibelens beretning om Peters fengsling (Ap. Gj. kap. 12) vitner om at både de troende og kristen dommens motstandere anså Peter som Kirkens overhode

Art. II. Etter Jesu vilje skulle Peter ha etterfølgere i sitt embete som Kirkens overhode

Art. III. Peters etterfølgere er biskopene av Roma

Augustin uttaler seg om katolisitet og apostolisitet – og mot “Bibelen alene”

J. van der Burg nevner i sin bok om Kirken flere bevis fra kirkefedrene om at Kirken må være katolsk og apostolisk. Han har menge beviser (se her), og jeg syns at flere av dem er ganske overbevisende. Her siterer han f.eks. ganske sterke uttalelser fra Augustin:

Mot Manikeerne begrunner han sin tro på den katolske Kirke på følgende måte: ”Det som holder meg i den katolske Kirke, er foruten dens visdom i lære, dens enhet blant nasjonene og folkeslagene …. dens autoritet på grunn av dens alderdom, rekkefølgen i episkopatet fra selve apostelen Peters stol, som Herren etter sin oppstandelse har betrodd å vokte sine får, til slutt selve navnet katolsk, som denne Kirke ikke uten grunn midt iblant så mange kjetterier har fått og hvilket navn i den grad tilhører den alene at selv om alle kjetterier ville kalle seg katolske, ville likevel ingen kjetter våge å vise sitt eget forsamlingshus, hvis noen tilreisende skulle spørre etter det sted hvor katolikkene kommer sammen” (Contra ep. Man. 4, 5).

Meget ettertrykkelig forkaster Augustin prinsippet ”Bibelen alene”. Bibelen inneholder ikke hele Kristi åpenbaring.

Jubilate Deo, omnis terra, alleluia: psalmum dicite nomini ejus, alleluia: date gloriam laudi ejus, alleluia, alleluia, alleluia.

Inngangsverset/ Introitus (over) er det samme som i den nye messen – med noen ekstra allelujaer. Slik leser vi i dagens messebok: Rop i jubel til Gud, all jorden. Syng salmer til hans navn, lovsyng hans ære! Alleluja. Sal 66 (65), 1-2
Og her er alle søndagens bønner:

KIRKEBØNN
Gud, du livets Herre, la ditt folk alltid juble nå da sjelen igjen er blitt ung. Du har skjenket oss gleden ved å være gjeninnsatt i barnekårets herlighet. Styrk oss i håpet mens vi venter på oppstandelsens dag. Ved vår Herre …

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, ta imot disse offergaver som din jublende Kirke bringer deg. Du som har skjenket oss så stor en glede, gi at den må fullendes i den evige salighet. Ved Kristus, vår Herre.

KOMMUNIONSVERS – År A
Disiplene gjenkjente Herren Jesus da han brøt brødet. Alleluja. Luk 24, 35

BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, se med godhet til ditt folk. Du har fornyet oss ved dine evige, mysterier. La oss nå frem til kjødets oppstandelse i uforgjengelighet og herlighet. Ved Kristus, vår Herre.

Dagens evangelium er om Emmaus-vandrerne (se alle tekstene her).

Ferdig med J. van der Burgs bok om KIRKEN

Etter en hel del arbeid – og flere utsettelser – er jeg nå ferdig med å skanne inn og korrekturlese (stort sett) pastor van der Burgs bok fra 1960 på 146 sider om: KIRKEN. Grunnforskjellen mellom katolsk og protestantisk kristendom.

Boka kan lastes ned som vanlig nettside/htm og som pdf-fil.

Pave Klemens I skriver om Kirkens apostolisitet


I min gjennomgang av van der Burgs bok om Kirken, har jeg nå kommet til hans mange eksempler fra kirkefedrene som understøttet det katolske synet på apostel(dvs. bispe-)embedets betydning. Som første vitne nevnes pave Klemens I, deretter kommer Ignatius, Ireneus, Tertullian, Kyprin, Augustin og mange flere. Slik skriver pastor van der Burg:

Klemens var en medarbeider av apostlene Peter og Paulus (noe som berettes av Ireneus, Origenes og Eusebius), og var biskop av Rom fra året 91 til 100. Særlig kjent er han på grunn av et brev som han (ca. året 96) skrev til menigheten i Korint i anledning av at noen der hadde reist seg mot geistligheten. Med strenge ord formante han de troende til lydighet og angir som grunn at den kirkelige øvrighet har fått sin innsettelse fra apostlene og gjennom dem fra Kristus, som selv var sendt av Faderen.

Dette er en av hovedtankene i brevet, og at det ikke var et påfunn av Klemens, garanterer oss den store anseelse brevet har hatt i oldtiden og det faktum at han skrev det sammen med den romerske menighet.

van der Burg – om den apostoliske suksesjon

Jeg så i går kveld litt mer på pastor van der Burgs bok om Kirken, bl.a. på hans 5. bevis om at «Apostlenes rettmessige etterfølgere er bare de personer som har fått sin innsettelse fra apostlene»:

5. BEVIS
Tradisjonens vitnesbyrd om bispeembetet og den apostoliske suksesjon.

Allerede på forhånd må en kunne forstå at læren om nødvendigheten av den apostoliske suksesjon ikke kan være en oppfinnelse av Kirken. Hvorledes ville en slik lære ha kunnet bli innført dersom det i den første tid hadde eksistert en motsatt praksis (noe som oldkirkens teologer sikkert ville ha visst om)? Å innføre en slik lære ville for den katolske Kirke ha vært like umulig som det i vår tid er for de protestantiske samfunn, som ikke eier den apostoliske suksesjon. Det ville være uforklarlig hvorledes biskopene over den hele kristne verden hadde kunnet tilegne seg eneretten til å innsette både prester og biskoper, dersom dette i den første tid tilkom legfolket eller de alminnelige prester. En slik forandring i kirkeretten ville ikke ha kunnet skje uten megen strid, som kirkehistorien måtte vitne om.

Døden innhenter oss alle

Bildet over viser Johannes Paul II’s grav, der jeg knelte i bønn for noen få uker siden. Bildet er fra pavens dødsdag, 2. april.

I dag tidlig ble jeg kalt til et dødsleie her i meigheten; til en mann (72 år gammel, som døde av kreft) jeg hadde besøkt flere ganger den siste måneden.

I dag ble også biskop John Willem Gran begravet i Bergen – her kan man lese biskop Eidsvigs preken.

Internett og blogger

En melding fra Statistisk sentralbyrå viser at 6 % flere personer i Norge bruker internett nå enn for et år siden: «En gjennomsnittsdag i 2007 brukte 66 prosent av befolkningen internett. Det er 6 prosent mer enn året før.

Dette leste jeg i DagenMagazinet nettopp, men det er gjengitt i flere aviser. DagenMagazinet skriver også at:
I morgen kommer pastor Ulf Ekman i Livets Ord til å skrive i egen blogg. Bloggen kommer blant annet til å ta opp dagsaktuelle nyheter, happenings og hendelser innenfor både teologi og religion, politikk og kultur.

«Etter å ha fundert en stund har jeg nå bestemt meg for å begynne å blogge. Det finns flere grunner til det. Jeg skriver jo både bøker, småskrifter, artikler og kommentarer, dels i ulike aviser og tidskrifter.» Ekman fortteller at han likevel har savnet et forum der han spontant kan skrive det han tenker.

Det er ikke så mange prester som blogger i vårt land, av katolikker vet jeg ikke andre enn p. Arnfinn og meg selv, og i går traff jeg en av de få prestene i Den norske kirke som blogger, Arne Berge. Sistnevnte er forøvrig i ferd med å konvertere bloggen sin over til WordPress (og får da en ny adresse), som p. Arnfinn allerede bruker. Selv bruker jeg også WordPress-programmet, men installert på mitt eget domene, og vurderer nå å oppgradere fra versjon 2.1.3 til den helt nye 2.5.

Jeg anbefaler WordPress (helst installert på eget domene, men det krever jo litt mer) til alle som er interessert i å blogge. Jeg har vært svært fornøyd i de (nesten) tre årene jeg har brukt programmet.

OPPDATERING:
Her er bloggen til Ekman. Han bruker den nyeste vesrjonen av WordPress (2.5) og har nok fått hjelp med designet, som ser ganske profesjonelt ut.

Bilde med biretta, velum, burse og manippel

På bildet over står jeg i det som i mange hundre år var helt standard messeklær, men som nå vel vil overraske mange. Svarte klær ble brukt i alle requiemmesser, birettaen ble alltid båret på vei inn til og på vei ut fra messen, kalken ble båret inn dekket av et velum, mens korporalet inni en burse ligger på toppen, og manippelen henger over venstre underarm. Slik gikk presten ganske rituelt og stilfullt inn til alteret for å bære fram messeofferet; hans egen personlighet i stor grad skjult og neddempet – han var kun en tjener for Gud (og for menigheten) mens han utførte de hellige handlinger.

Dagens messefeiringer ligner en del på dette idealet av og til, men noen ganger er dagens messer noe helt annet, og ofte er altfor mye fokusert rundt prestens personlighet.

Tre år siden pave Johannes Paul døde

For to år siden var jeg på Petersplassen denne kvelden og skrev følgende kommentar:

I dag er det akkurat et år siden pave Johannes Paul II døde – om kvelden, kl 21.37, 2. april 2005. I kveld skal det derfor være en samling på Petersplassen fra halv ni til klokken ti, og jeg har tenkt å være til stede.

Det skal begynne med sang og lesning av den tidligere pavens tekster, og klokken ni vil pave Benedikt XVI (fra sitt vindu) være sammen med folkemengden og be rosenkransen. Klokken 21.37 vil paven si noen minneord om pave Johannes Paul II og til slutt lyse sin apostoliske velsignelse over folkemengden.

Tidliger i dag feiret pave benedikt på nytt en requiemmesse for pave Johannes Paul, og dette første bildet viser alteret og pavens trone sett litt på avstand.

Neste bilde viser nok en gammel nyhet, en «asteriscus» på patenaen, som beskytter hostien.

Se mange flere bilder fra messen her, og les om «asterisken» her.

Skroll til toppen