Biskop Eidsvig om forslaget til ny og kjønnsnøytral ekteskapslov

Generelt, Katolsk /

Dag og Tid skreiv fredag (i ein stor artikkel på første side) om katolikkars forslag til ny ekteskapslov i Norge. Der seier han bl.a.:

Eg vil be Ramin-Osmundsen om ein samtale om desse spørsmåla, seier biskopen i Oslo katolske bispedøme, Bent Eidsvik, når vi spør han om kva han synest om at det er ein katolsk statsråd som fremjar den nye ekteskapslova. …

Ramin-Osmundsen tilhøyrer Oslo katolske bispedøme. Det same bispedømet har gått sterkt ut mot lovframlegget. … Kva gjer så bispedømet når saka no vert framførd av ein av medlemene i deira eiga kyrkje? Vi spør biskopen i Oslo bispedøme, Bernt Eidsvig.

– Ramin-Osmundsen har ikkje bede meg om noko råd i denne saka, så om eg gjev henne det no i dette intervjuet, er det litt utidig. Eg vil derimot be henne om ein samtale. Det er betre at ho høyrer direkte frå meg kva eg meiner, enn at det skjer gjennom media, seier Eidsvig. …

Sp.: Katolske biskopar i USA har sanksjonert overfor katolske politikarar som har gått inn for fri abort og nekta dei nattverd? – Eg er klar over det. Slik reaksjonar trur eg ein oppnår lite med. I dette konkrete tilfellet med Ramin-Osmundsen, er det betre at ho som katolikk konfronterer sitt eige samvit og bed om råd frå skriftefar sin, enn at eg på dette tidspunktet skal seia at ho ikkje har tilgang til skriftestolen eller nokre av dei andre sakramenta.

Sp. Går utviklinga, som i den protestantiske kyrkja, mot at katolikkane òg så å seia set saman si eiga tru ved å velja bort det dei ikkje trur på? – Nei. I dag er det slik at dei som ikkje lenger er samde med kyrkja, forlèt oss. Det er ingen som lenger har nokon praktiske føremoner ved å vera katolikk, seier biskop Bernt Eidsvig.

Pave Benedikt feiret messen vendt mot Gud

Katolsk /

Paven feiret i dag som vanlig (på festen for Herrens dåp) en messe i det sixtinske kapell og døpte flere barn. Nyheten i år er at han denne gangen brukte det faste alteret i kapellet, og lot være å ta inn et ekstra, flyttbart alter for å feire vendt mot folket. Etter messens åpning, lesningene, preken og dåp, vendte han seg derfor «bort fra folket», eller bedre uttrykt; sammen med folket «mot Gud», for å bære fram messens hellige offer.

Egentlig er dette ingen stor sak, for hvorfor skulle man ødelegge det fine kapellet ved å ta inn et femmedelement som et ekstra alter er? Men samtid er det et viktig signal, for et slikt flyttbart alter har man visst brukt kontinuerlig ved messer i det sistinske kapell i 40 år.

Men i år skjer dette altså ikke, og noen sier at hvilken vei presten vender seg under eukaristien er svært viktig for hvordan messen oppleves. Les mer om det her. Se også her.

Mer om Jesu dåp – la oss gå ned i dåpens bad sammen med Ham!

Liturgi /

Den hellige Gregor av Nazianz (300-tallet) skriver også om Jesu dåp:

Kristus blir opplyst [i dåpen], la oss skinne sammen med ham! Kristus døpes, la oss gå ned i dåpens bad sammen med ham! Johannes er i ferd med å døpe, Jesus nærmer seg. Muligens er det for å helliggjøre døperen, men helt klart er det for å helliggjøre den gamle Adam og begrave ham helt og holdent i vannet. Men før han helliggjør dem og for deres skyld, helliggjør han elven Jordan. På samme måte som han var Ånd og kjød, slik innvier han ved Ånd og vann.

Døperen vegrer seg, Jesus står på sitt. ”Jeg har behov for å bli døpt av deg”, sier lampen til solen, røsten til ordet, brudgommens venn til brudgommen, den største av dem som er født av kvinner, til den førstefødte av all skapningen, han som hoppet i morsliv, til ham som allerede i morsliv ble tilbedt, han som har gått forut og igjen skal gå foran, til ham som nå blir åpenbart og som atter en gang skal åpenbares. ”Jeg har behov for å bli døpt av deg”, underforstått: ”og for din skyld”, for han visste nemlig at han skulle motta martyriets dåp … …

Mer om Jesu dåp – la oss gå ned i dåpens bad sammen med Ham!Les mer »

Festen for Jesu dåp – som forberedelse for vår dåp

Liturgi /

Slik skriver den hellige Maximos, biskop av Torino, ca 400, om festen for jesu dåp, som vi feirer denne helga:

Evangeliet beretter at Herren kom til Jordan for å døpes, og at han i denne elven ville vie seg de himmelske mysterier.

Det er naturlig at denne festen følger kort tid etter dagen for Herrens fødsel – med noen års mellomrom, selvsagt, men på samme tid av året – og jeg mener at også denne festen kan kalles for Herrens fødsel. Den gang ble han født på menneskevis, i dag fødes han på nytt gjennom sakramentene; den gang ble han satt til verden av jomfruen, i dag blir han unnfanget ved mysteriet. Den gang da han ble født som menneske, beskyttet hans mor Maria ham i sitt skjød; nå da han unnfanges etter mysteriet, omfavnes han av Gud Faders røst som sier: ”Dette er min Sønn som jeg har behag i; lytt til ham”. Da han var født, kjærtegnet moren ham på sitt myke fang, nå tjener Faderen Sønnen ved sitt kjærlige vitnesbyrd; moren holdt ham opp slik at de vise menn kunne tilbe ham, Faderen åpenbarer ham slik at folkeslagene kan dyrke ham. …

Festen for Jesu dåp – som forberedelse for vår dåpLes mer »

Å vise tydelig respekt ved mottakelse av Kristi legeme

Liturgi /

For noen få dager siden stod det en artikkel i Vatikanets avis, L’Osservatore Romano, om kommunion – helst knelende og på tungen, var artikkelens budskap. Personlig syns jeg argumentene hans har mye for seg, og ønsker en utvikling der vi tydeligere enn vi har gjort de siste årene, viser med vår kroppsholdning at det er Kristus selv vi mottar.

The reverence and awe of Catholics who truly believe they are receiving Jesus in the Eucharist should lead them to kneel and receive Communion on their tongues. … «If some nonbeliever arrived and observed such an act of adoration perhaps he, too, would ‘fall down and worship God, declaring, God is really in your midst,'» wrote Auxiliary Bishop Athanasius Schneider of Karaganda, Kazakhstan, quoting from the First Letter to the Corinthians.

Bishop Schneider reviewed the writings of early church theologians about eucharistic reception and said the practice of laypeople receiving Communion on the tongue was the predominant custom by the sixth century. … In addition to demonstrating true adoration by kneeling, he said, receiving Communion on the tongue also avoids concerns about people receiving the body of Christ with dirty hands or of losing particles of the Eucharist, concerns that make sense if people truly believe in the sacrament.

«Wouldn’t it correspond better to the deepest reality and truth about the consecrated bread if even today the faithful would kneel on the ground to receive it, opening their mouths like the prophet receiving the word of God and allowing themselves to be nourished like a child?» Bishop Schneider asked.

In 1969 the Vatican published an instruction allowing bishops to permit the distribution of Communion in the hand. While at papal liturgies most people who receive Communion from the pope receive Communion on the tongue, they also are permitted to reverently receive the Eucharist in the hand.

Oppsummering av pavens taler de siste tre ukene

Katekisme /

Fra midten av desember, med budskapet til Verdens Fredsdag til og med budskapet til mange lands diplomater mandag 7/1, sa pave Benedikt til sammen 17 500 ord, og John Allen gir her en oppsummering av hva han sa – her har jeg bare tatt med overskriftene til hans sju punkt.

Between those rhetorical bookends fell three important homilies (Christmas, the Feast of Mary the Mother of God on New Year’s, and Epiphany), as well as a major speech to the Roman Curia, the year-end Urbi et Orbi message, a vespers service on New Year’s Eve, and four Angelus addresses. … Since this period is now over, it’s a good time to roll the highlight reel. Doing so may offer hints of Benedict’s priorities for 2008, a year that will feature his April 15-20 visit to the United States.

(1) Around the World
At the geopolitical level, Benedict underscored the Vatican’s «preferential option» for the Middle East and Africa.

(2) The Family
The theme of the World Peace Day message was «The Human Family, A Community of Peace.» The pope argued that the family, based on marriage between a man and a woman, is the natural building block of society and a «school of peace.»

(3) The Environment
Benedict XVI returned repeatedly to what has become a leitmotif of his social and political concerns: the environment, especially energy scarcity. …

Oppsummering av pavens taler de siste tre ukeneLes mer »

“Sentire cum ecclesia” – oppfordring til jesuittene

Katolsk /

Jesuittene har siden søndag 6/1 vært samlet i kirken Il Jesu i Roma, for å vege ny general og snakke om ordenens framtid, og grunnene til nedgangen ordenen opplever. Dette kan vi lese hos www.chiesa:

The Vatican authorities have already said what they expect from the order: more obedience to the pope, and more fidelity to doctrine. …

The assembly will elect the new superior general of the Society, in the place of the outgoing Peter-Hans Kolvenbach. And on February 21, Benedict XVI will hold an audience with the newly elected head, together with the delegates who have come to Rome representing the almost twenty thousand Jesuits all over the world.

Moreover, the congregation will discuss a report on the Society’s strengths and weaknesses, and a dozen questions concerning the identity and mission of the Jesuits in today’s world. Including their vow of special obedience to the pope.

The discussion will last for several weeks, and will be held behind closed doors. But it is already known what the critical points will be. These were indicated with words that were sometimes harsh, in the homily for the Mass that opened the session on January 7, from an authoritative non-Jesuit: cardinal Franc Rodé, prefect of the congregation for institutes of consecrated life. …

“Sentire cum ecclesia” – oppfordring til jesuitteneLes mer »

Ressursside for den tradisjonelle latinske messen

Nedlasting, TLM /

Jeg har i noen uker nå gjort klar ei ressursside for den tradisjonelle latiske messen, med ting jeg selv anser for nyttige – på norsk, engelsk og latin. Sida inneholder bl.a.:

Innledning til den norske messeboken fra 1962

KIRKEÅRET/liturgisk kalender (generelt for alle år) ifølge den «gamle» messen

ORDO / den liturgiske kalenderen for 2008: på engelsk (bearbeidet)
ORDO for England – ORDO på latin

Et oppsett med den tradisjonelle messen på latin og norsk
Messen på latin-engelsk (interlineært)

Ritus servandus (hvordan feire messen) på engelsk
Ritus servandus på latin

Mp3-fil av messen lest på latin

Ressursene fins her.

Augustin, den største av alle latinske kirkefedre

Katolsk, Teologi /

I går snakka pave Benedikt om den hellige Augustin i sin onsdagsaudiens. Han snakka mye om hans liv, hans søken etter sannhet, hans tilhørighet til manikeismen i noen år, og hans hjemkomst til sin barndoms tro ved hjelp av biskop Ambrosius. Det ser ut til at han skal forsette neste uke, og da gå mer inn i Augustins teologi, tanker og skrifter.

After the Christmas holidays I would like to turn to the meditations on the Fathers of the Church and speak today of the greatest Father of the Latin Church, St. Augustine: a man of passion and faith, of high intelligence and untiring pastoral zeal. This great saint and doctor of the Church is often well-known, at least by name, even by those who ignore Christianity, or who are little acquainted with it, because he made a deep impression on the cultural life of the Western world, and the world in general.

Due to his exceptional importance, St. Augustine has been enormously influential, so much so that it could be said, on one hand, that all the roads of Christian Latin literature lead to Hippo (today’s Annaba, on the Algerian coast), the place where he was a bishop, and on the other hand, that from this town of Roman Africa, where Augustine was bishop from 395 to 430, branch out many other roads of future Christianity and of Western culture itself.

Rarely has a civilization encountered a figure so great, capable of embracing its values and of proclaiming its intrinsic richness, formulating ideas and methods that serve to nurture successive generations … …

Les hele talen her.

Mer om Jesusdebatten i Dagbladet

Teologi /

Slik kan vi lese i Vårt Land i dag: Kulturradikale Dagbladet har åpnet nettspaltene for Jesus-debatt. Ekspertene strides, og leserne følger opp med hektisk aktivitet på tastaturet.

Det startet med en større artikkel i avisens Magasinet på nett 14. desember med siste nytt om det mye omtalte Judas-evangeliet, som National Geographic har brukt tolv millioner kroner på å publisere. I april var det en verdensnyhet at Judas ikke var en sviker likevel. På grunn av en fatal oversettelsesfeil er Judas nå tilbake i sin velkjente rolle som Jesu forræder.

Det siste punktet om Judas viser at noen bommer grovt når de (med lite trening) kaster seg inn i en teologisk debatt, men at spørsmål Jesu liv blir debattert på en noenlunde ryddig måte, syns jeg i alle tilfeller er positivt.

Jesus er mer enn en vis lærer

Teologi /

I Dagbladet går det en debatt om personen Jesus mellom Einar Thomassen, professor i religionshistorie ved Universitetet i Bergen, og Torleif Elgvin, dødehavsforsker og førsteamanuensis i bibelfag og jødiske studier ved Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Mens Thomassen har tillit til de (nyere) gnostiske evangeliene, har Elgvin ikke det, og han skriver nå:

For de fleste evangelieforskere er Jesus som mer enn en vis lærer. De kommer ikke utenom Jesus-ord som avslører en spesiell selvbevissthet: Jesus profilerer seg som en profet med et unikt gudsforhold som står i en særlig posisjon til å formidle Guds nærvær til menneskene.

Den tidlige overleveringen om Jesus husker ham også som en profet som helbredet og gjorde undere. Når jødiske rabbinere senere polemiserer mot Jesus, bestrider de ikke at han gjorde undere, men påstår at han utførte dem med demonisk kraft.

Lesere som er interessert i gode diskusjoner av evangelienes Jesus-tradisjon på norsk kan gå til Skarsaune og Sandnes’ Mannen som ble Messias samt Joseph Ratzingers (nå pave Benedikt XVI) Jesus fra Nasaret.

Pavens ferske bok om Jesus vil forstå ham ut fra Det gamle testamente og Jesu jødiske samtid. Dødehavsrullene og andre skrifter har utvidet vårt kjennskap til det jødiske miljø i Judea i det første århundre.

Og det er dette miljøet som gir den primære bakgrunn for å forstå profeten fra Nasaret og evangelienes fortellinger, ikke gnostisk-pregede evangelier fra annet til fjerde århundre.

Les mer i Dagbladet her.

Slik er kirkeårets helgendager etter den gamle messeordninga

TLM /

Slik ser det «gamle» liturgiske året ut resten av januar – etter Åpenbaringsfesten:

7.
8.
9.
10.
11. Hyginus, Pave og martyr. m.
12.
13. Minnet om Kristi dåp. 2. kl.
14. Hilarius bisk., bekj. kirkelærer. 3. kl. Felix, martyr, m.
15. Paul, eneboer. 3. kl. – Maurus, abbed. m.
16. Marcell, Pave og martyr. 3. kl.
17. Anton, abbed. 3 kl
18. Prisca, jomfru og martyr, m.
19. Marius, Martha, Audifax og abakum, martyrer, m. – Knut, konge og martyr, m. (Henrik, biskop og martyr, Finlands vernehelgen)
 …

Slik er kirkeårets helgendager etter den gamle messeordningaLes mer »

GOD JUL – til de ortodokse

Generelt /


I natt feira de ortodokse kristne jul. Jeg ønsket selv noen av dem God jul da jeg ga dem nøkler til kapellet vårt, som de brukte til julefeiring fra kl 21.00 til litt over midnatt. (En russik ortodoks menighet låner regelmessig vårt kapell til sine liturgier.)

På bildet ser vi pave Shenouda III, som er leder av den koptisk ortodokse kirken i Egypt, han leda julefeiringa i Kariros domkirke, St Markus.

Den kristne tro hviler på Jesu Kristi soningsoffer på Golgata

TLM /

Slik begynner innledningskapittelet i den norske messeboka fra 1962:

Den kristne tro hviler på Jesu Kristi soningsoffer på Golgata. Det er dette offer som gjentas på ublodig måte i messeofferet. I brødets og vinens skikkelse løfter Guds Sønn seg ved prestens opp til Guds trone, og ved Kristus og med Kristus priser vi Gud og takker ham for hans miskunn mot oss, bærer fram våre bønner for ham og gir ham den eneste gyldige soning for våre synder. Intet er mer skikket til å skape Kristi offersinn i oss enn det å ta del i hans offerdød. Derfor krever Kirken av oss at vi skal overvære messeofferet hver søndag og alle foreskrevne helligdager. Kirken går ut fra den grunnsetning at vi er gjenløst ved Kristi offerdød, og at ingen kan bli frelst uten å ta del i denne soning. Gis det da noen fullkomnere måte å ta del i Jesu offerdød på enn å være med i messeofferet med det rette sinnelag? Det er dette Kirkens messebok skal hjelpe oss til. Når vi med den i hånden er med i den hellige messe, lever oss inn i dens herlige liturgi, ber og ofrer med vår Herre Jesus Kristus og hans Kirke, og i den hellige kommunion føres inn i samfunnet med ham, da vil vi vokse i kjærligheten til hans Kirke, som er hans mystiske legeme, til dens bud og til dens nådemidler.

Hele denne innledninga kan leses her.

TLM i København – ønskene delvis oppfylt

TLM /

Jeg fikk i dag en mail som henviste til følgende melding fra København:

Fra søndag den 3. februar (Kyndelmisse) vil der blive fejret Messe (ekstraordinær form) den 1. og 3. søndag i måneden i Jesu Hjerte Kirke, København. Dermed er anmodningen, som omtales nedenfor, delvist opfyldt.

De ba om å få den gamle messen hver søndag, og har altså fått halvparten -så langt har jeg ikke sett noen begrunnelse.
Følg med og se oppdateringer.

Epifanisøndagen – dagens kollektbønn

Liturgi /

Father Z., på sin blog What Does the Prayer Really say, har analysert dagens messebønner og finner som vanlig at den engelske oversettelsen er ganske dårlig. Men den norske følger den latinske originalen ganske godt, se her:

LATIN:
Deus, qui hodierna die Unigenitum tuum stella duce revelasti, concede propitius, ut qui iam te ex fide cognovimus, usque ad contemplandam speciem tuae celsitudinis perducamur.

NORSK:
Allmektige Gud, på denne dag lot du stjernen vise vei til din enbårne Sønn og åpenbarte ham for folkeslagene. Før i din nåde oss som allerede kjenner deg ved troen, helt inn i din herlighets glans. Ved vår Herre …

BOKSTAVLIG ENGELSK OVERSETTELSE:
O God, who today revealed your Only-begotten, a star having been the guide, graciously grant, that we, who have already come to know you from faith, may be led all the way unto the contemplation of the beauty of your majesty.

ENGELSK OVERSETTELSE:
Father, you revealed you Son to the nations by the guidance of a star. Lead us to your glory in heaven by the light of faith.

Kommentarer til et foredrag om den gamle og den nye messen

TLM /

Det ble nettopp lagt ut på katolsk.no et foredrag om den gamle og den nye messen, av p. Olav Müller. Les gjerne foredraget selv.

Personlig må jeg si et jeg i forholdsvis liten grad er enig i p. Müllers vurderinger. Jeg syns for det første at han henger for mye igjen i 60-tallets vurdering om at middelalderen og det som skjedde da ikke er så interessant, og at man derfor nokså lettvint forkastet liturgiske forandringer fra den tida – jfr. hvor lite sans Müller har for den karlolingiske liturgireformen fra ca år 800.

Müller skriver også mye jeg er enig i; f.eks. hans vurdering av prester som tok seg enorme liturgiske friheter etter konsilet, og også den negative vurderinga av de ekstreme tradisjonalistene (selv står jeg langt fra denne siste gruppa).

Men i det store og det hele har jeg et annet syn enn p. Müller på en gjeninnføring av den tradisjonelle latinske messen. Jeg ser dette som en naturlig del av en liturgisk rehabiliteringsprosess som har foregått i ca. 20 år nå. Etter konsilet ble veldig mye borte; ministranter, klokker, røkelse, høytideligheten generelt, kommunionsbenken, eukaristisk tilbedelse, skriftemålet osv., til og med knelebenker – og statuer og de gamle alterne ble revet i mange katolske kirker i Norge.

Ingen vil nok tilbake til de forferdelige 70-åra, og så har man langsomt tatt tilbake alle de tinga jeg nettopp nevnte, og flere av de yngre prestene har tatt tilbake mer; delvis latinen, og deler av den gamle messen som ikke lenger er foreskrevet, som å alltid bøye seg når navnet Jesus nevnes, bruke palla og velum på kalken, og flere andre gester og klær som tidligere hørte messen til. Den naturlige fortsettelsen av denne utviklinga er å ta i bruk messens gamle form, som ekstraordinær form, riktignok, men som en praksis som kan berike vår feiring av frelsens store mysterium. Selv har jeg i alle fall lært svært mye (det siste året) av å studere og feire den tradisjonelle latinske messen.

Hvordan ser “det gamle” kirkeåret ut?

TLM /

Når man ønsker å feire den tradisjonelle latinske messen, får man et kompliserende element med på kjøpet; nemlig at «det gamle» kirkeåret har en hel del forskjeller i forhold til det nye. Slik ser denne første uken av januar f.eks. ut:

Tue 1 OCTAVE DAY of the NATIVITY of the LORD 1 Class White
Gloria Credo Preface of the Nativity
Proper Communic diem sacratissimum
Wed 2 MOST HOLY NAME of JESUS 2 Cl W
Gl Cr Pr of the Nativity
Thu 3 FERIA 4 Cl W † JCHP
Mass: Octave Day of the Nativity
Gl No Cr Pr of the Nativity
Fri 4 FERIA 4 Cl W † SH
Mass: Octave Day of the Nativity
Gl No Cr Pr of the Nativity
Sat 5 OUR LADY’S SATURDAY 4 Cl W † IH
Mass: BVM II Gl No Cr Pr of the BVM (et te in Veneratione)
Commem of S Telesphorus P M at Low Masses

EPIPHANYTIDE Tempus Natalicium: Epiphaniae

Sun 6 EPIPHANY of the LORD 1 Cl W
Gl Cr Pr of the Epiphany Proper Communic

Jeg har funnet hjelp til dette på internett, og ut fra det laget denne nettsiden som beskriver årets kirkeår når man ønsker å feire den gamle messen.

I dag, fredag, skal vi feire messen for 1. januar, men uten Credo, lørdag feires messen for jomfru Maria, men bønnene for den hellige Telesphorus skal også bes. Søndag 6/1 er det epifanifest som i det nye kirkeåret.

Raddissyndromet: Kampen mot kristen tru

Katolsk /

Bror Arnfinn skriv mye interessant på sin weblog, og i går tok han med ein artikkel han hadde levert til Kalssekampen rett før nyttår. Der skriv han bl.a.:

Kva er det med raddisane – venstreradikale av ulike sjateringar frå gamalkommunistar til SV-light? Kvifor ser dei stort sett raudt (!) når dei møter noko som har med tru og religion å gjere? Om det då ikkje dreiar seg om den statstilpassa Giske-varianten. .. .. Kvifor?

For det fyrste fordi ein i truskap mot dei sosialistiske patriarkane tek for gitt at religionen er ein fiende av ”folket”. …

For det andre rasar ein over religionen og kyrkjene si ”makt”, over byråkratiet i Vatikanet og gud veit kvar. …

Ein tredje aggresjonsfaktor er bitre barndomsminne. Eg ser ikkje bort i frå at godt vaksne raddisar kan ha hatt strenge foreldre eller møtt dumme prestar. Men det må vere lov å lure på …

Eit verkeleg agg har den kulturradikale venstresida til kyrkja og religionane sin strenge seksual- og familiemoral. ….

Les heile stykket her.

Skroll til toppen