Paven feiret i dag som vanlig (på festen for Herrens dåp) en messe i det sixtinske kapell og døpte flere barn. Nyheten i år er at han denne gangen brukte det faste alteret i kapellet, og lot være å ta inn et ekstra, flyttbart alter for å feire vendt mot folket. Etter messens åpning, lesningene, preken og dåp, vendte han seg derfor «bort fra folket», eller bedre uttrykt; sammen med folket «mot Gud», for å bære fram messens hellige offer.
Egentlig er dette ingen stor sak, for hvorfor skulle man ødelegge det fine kapellet ved å ta inn et femmedelement som et ekstra alter er? Men samtid er det et viktig signal, for et slikt flyttbart alter har man visst brukt kontinuerlig ved messer i det sistinske kapell i 40 år.
Men i år skjer dette altså ikke, og noen sier at hvilken vei presten vender seg under eukaristien er svært viktig for hvordan messen oppleves. Les mer om det her. Se også her.
En digresjon innledningsvis, men jeg ble så glad! Katolsk.no har en link til intervju som Dag og Tid har med biskopen om vår katolske familieminister. Oddvar vil kanskje legge linken hit til bloggen? Klarere kan det ikke sies!
Så B16. B16 (Benedikt XVI) jobber raskt nå. Det er han vel nødt til også, på en måte, alderen hans tatt i betraktning. Men jeg tror ikke at den prosessen som nå er satt igang stopper opp selv om B16 skulle falle fra snarere enn vi håper. Det virker på meg som om han har sluppet løs så mye energi, at det lar seg ikke stoppe. Jeg tror også at det ville ha kommet uansett. Mye av det jeg leser om fra særlig amerikanske blogger, virker nesten usannsynlig. Kan nesten ikke skjønne at JPII har sett gjennom fingrene med dette. HELT utrolig.
Til Trond og Oddvar: Enda en digresjon på tampen. Jeg har vært så engasjert i raddisdiskusjonen på Fr. Arnfinns blogg at tiden gikk og jeg kom ikke tilbake til noe jeg skrev på en annen tråd her her. Det var JEG som var i slett lune: jeg er så begeistret for p. Olav Müller at jeg blir som en forelsket jente. Darwin P. Erlandsen skrev i Dusteforbundet følgende en gang: «Kjærlighet gjør blind. Hvorfor ikke også stum?» Beklager. Selvsagt kan man respektere noen, og likevel være uenig.
Jeg hadde akkurat lest artikkelen i Ny Tid, og har nå lagt ut deler av biskopens uttalelser på bloggen min.
Synes utrykket «vendt mot Gud» er litt merkelig. Det går vel ikke an å stå med ryggen til Gud, han som er overalt?
Elida
Jeg brukte dette uttrykket som en motsats til det vi noen ganger hører: «med ryggen til folk». Samtaidig må jeg si at jeg fra barndommen av alltid har opplevd det helt naturlig at presten og folket vender seg samme vei når de ber til Gud sammen. (Jeg vokste opp i Den norske kirke, der vi hadde et tradisjonelt alter, som også geografisk var vendt mot øst.)
Det er mulig at dette er en «ikke-sak», alle fall en liten sak. Det har egentlig vært nok så vanlig i kirker i Roma der altrene (særlig i sidekapellene) er latt i fred, at man feirer messen i den retning inventaret tilsier. At ikke flere av de eldre kirkene i sentrum fikk et tilleggsalter etter konsilet, skyldes (er det blitt meg fortalt) ikke først og fremst bispedømmet Romsa, men at masse av disse kirkene stod under et italiensk kulturarvsvern (dersom det ikke var Vatikan-område eller ekstraterritoriale vatikanbygninger), og det italienske statlige «vesen» som skulle godkjenne omleggingene, som regel ikke ville gi slik tillatelse.
Alle norske messer ved Olavs-alteret i San Carlo al Corso, masse messer i St. Peter (særlig om morgenen), de svenske messene hos Birgittasøstrene. Det er vel det vi har gjort mange ganger i Norge også ved lån av lutherske kirker f.eks. til «utkantsmesser», bygdebryllup, begravelser.
Jeg har vært med på en masse messer i Roma, feiret av kuriekardinaler og andre kuriefolk, der «alteret bestemte».
Det er en parallell her, som vi ikke skal overdrive, til Kina under de vanskeligste årene: «Undergrunnkirken»s folk satt med øret klistret til katolsk kortbølgeradio fra utlandet og skrev av messen på kinesisk, og begynte etter at de hadde tingene på plass og oversikt over forandringene å feire messen på folkespråket. Men den patriotiske forening, som på vegne av kommunistpartiet holdt «overgrunnskatolikkene» i ørene slik t de var nasjonalistiske og ikke danset etter Vatikanets pipe, holdt igjen – så det tok helt til 1992 før de innledet overgangen fra tridentinsk messe til den nye.
Det er imidlertid litt merkeligere at man tidligere tok seg bryderiet med å sette frem et annet alter for denne anledningen, jeg er som sagt ikke så sikker på at det har vært særlig vanlig i Roma.
Jeg synes det er talende at man til tider setter frem et bord der det finnes alter. Ved et bord har man måltid, men man ofrer ved et alter.
Trond: Er egentlig ikke så merkelig når en ser på hva de som konstruerte NOM selv skriver om den:
«The Lord’s Supper or Mass is a sacred meeting or assembly of the People of God, met together under the presidency of the priest, to celebrate the memorial of the Lord. Thus the promise of Christ, «where two or three are gathered together in my name, there am I in the midst of them», is eminently true of the local community in the Church (Mt. XVIII, 20)».
Christian S:
Det du siterer er den første GIRM, som etter påtrykk fra kardinalene Ottaviani og Bacci ble tilbakekalt. Det er ingen ting i den definisjonen som Luther ville opponert mot.
Men, tilbakekallelse til tross, sett i lys av dette er instruksjonen som ble utgitt sammen med Novus Ordo Missae, så er det svært skremmende, særlig fordi en generell introduksjon og instruksjon til det Romerske Missale ikke kan påstås å ikke være ment for det den skal instruere i.
Hvis kompetente myndigheter i Rom ikke vet hva de steller med, så var det illevarslende. De siste 40 års drama har vist at at det er alvorlig.