Oppsummering av pavens taler de siste tre ukene

Katekisme /

Fra midten av desember, med budskapet til Verdens Fredsdag til og med budskapet til mange lands diplomater mandag 7/1, sa pave Benedikt til sammen 17 500 ord, og John Allen gir her en oppsummering av hva han sa – her har jeg bare tatt med overskriftene til hans sju punkt.

Between those rhetorical bookends fell three important homilies (Christmas, the Feast of Mary the Mother of God on New Year’s, and Epiphany), as well as a major speech to the Roman Curia, the year-end Urbi et Orbi message, a vespers service on New Year’s Eve, and four Angelus addresses. … Since this period is now over, it’s a good time to roll the highlight reel. Doing so may offer hints of Benedict’s priorities for 2008, a year that will feature his April 15-20 visit to the United States.

(1) Around the World
At the geopolitical level, Benedict underscored the Vatican’s «preferential option» for the Middle East and Africa.

(2) The Family
The theme of the World Peace Day message was «The Human Family, A Community of Peace.» The pope argued that the family, based on marriage between a man and a woman, is the natural building block of society and a «school of peace.»

(3) The Environment
Benedict XVI returned repeatedly to what has become a leitmotif of his social and political concerns: the environment, especially energy scarcity. …

Oppsummering av pavens taler de siste tre ukeneLes mer »

“Sentire cum ecclesia” – oppfordring til jesuittene

Katolsk /

Jesuittene har siden søndag 6/1 vært samlet i kirken Il Jesu i Roma, for å vege ny general og snakke om ordenens framtid, og grunnene til nedgangen ordenen opplever. Dette kan vi lese hos www.chiesa:

The Vatican authorities have already said what they expect from the order: more obedience to the pope, and more fidelity to doctrine. …

The assembly will elect the new superior general of the Society, in the place of the outgoing Peter-Hans Kolvenbach. And on February 21, Benedict XVI will hold an audience with the newly elected head, together with the delegates who have come to Rome representing the almost twenty thousand Jesuits all over the world.

Moreover, the congregation will discuss a report on the Society’s strengths and weaknesses, and a dozen questions concerning the identity and mission of the Jesuits in today’s world. Including their vow of special obedience to the pope.

The discussion will last for several weeks, and will be held behind closed doors. But it is already known what the critical points will be. These were indicated with words that were sometimes harsh, in the homily for the Mass that opened the session on January 7, from an authoritative non-Jesuit: cardinal Franc Rodé, prefect of the congregation for institutes of consecrated life. …

“Sentire cum ecclesia” – oppfordring til jesuitteneLes mer »

Ressursside for den tradisjonelle latinske messen

Nedlasting, TLM /

Jeg har i noen uker nå gjort klar ei ressursside for den tradisjonelle latiske messen, med ting jeg selv anser for nyttige – på norsk, engelsk og latin. Sida inneholder bl.a.:

Innledning til den norske messeboken fra 1962

KIRKEÅRET/liturgisk kalender (generelt for alle år) ifølge den «gamle» messen

ORDO / den liturgiske kalenderen for 2008: på engelsk (bearbeidet)
ORDO for England – ORDO på latin

Et oppsett med den tradisjonelle messen på latin og norsk
Messen på latin-engelsk (interlineært)

Ritus servandus (hvordan feire messen) på engelsk
Ritus servandus på latin

Mp3-fil av messen lest på latin

Ressursene fins her.

Augustin, den største av alle latinske kirkefedre

Katolsk, Teologi /

I går snakka pave Benedikt om den hellige Augustin i sin onsdagsaudiens. Han snakka mye om hans liv, hans søken etter sannhet, hans tilhørighet til manikeismen i noen år, og hans hjemkomst til sin barndoms tro ved hjelp av biskop Ambrosius. Det ser ut til at han skal forsette neste uke, og da gå mer inn i Augustins teologi, tanker og skrifter.

After the Christmas holidays I would like to turn to the meditations on the Fathers of the Church and speak today of the greatest Father of the Latin Church, St. Augustine: a man of passion and faith, of high intelligence and untiring pastoral zeal. This great saint and doctor of the Church is often well-known, at least by name, even by those who ignore Christianity, or who are little acquainted with it, because he made a deep impression on the cultural life of the Western world, and the world in general.

Due to his exceptional importance, St. Augustine has been enormously influential, so much so that it could be said, on one hand, that all the roads of Christian Latin literature lead to Hippo (today’s Annaba, on the Algerian coast), the place where he was a bishop, and on the other hand, that from this town of Roman Africa, where Augustine was bishop from 395 to 430, branch out many other roads of future Christianity and of Western culture itself.

Rarely has a civilization encountered a figure so great, capable of embracing its values and of proclaiming its intrinsic richness, formulating ideas and methods that serve to nurture successive generations … …

Les hele talen her.

Mer om Jesusdebatten i Dagbladet

Teologi /

Slik kan vi lese i Vårt Land i dag: Kulturradikale Dagbladet har åpnet nettspaltene for Jesus-debatt. Ekspertene strides, og leserne følger opp med hektisk aktivitet på tastaturet.

Det startet med en større artikkel i avisens Magasinet på nett 14. desember med siste nytt om det mye omtalte Judas-evangeliet, som National Geographic har brukt tolv millioner kroner på å publisere. I april var det en verdensnyhet at Judas ikke var en sviker likevel. På grunn av en fatal oversettelsesfeil er Judas nå tilbake i sin velkjente rolle som Jesu forræder.

Det siste punktet om Judas viser at noen bommer grovt når de (med lite trening) kaster seg inn i en teologisk debatt, men at spørsmål Jesu liv blir debattert på en noenlunde ryddig måte, syns jeg i alle tilfeller er positivt.

Jesus er mer enn en vis lærer

Teologi /

I Dagbladet går det en debatt om personen Jesus mellom Einar Thomassen, professor i religionshistorie ved Universitetet i Bergen, og Torleif Elgvin, dødehavsforsker og førsteamanuensis i bibelfag og jødiske studier ved Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Mens Thomassen har tillit til de (nyere) gnostiske evangeliene, har Elgvin ikke det, og han skriver nå:

For de fleste evangelieforskere er Jesus som mer enn en vis lærer. De kommer ikke utenom Jesus-ord som avslører en spesiell selvbevissthet: Jesus profilerer seg som en profet med et unikt gudsforhold som står i en særlig posisjon til å formidle Guds nærvær til menneskene.

Den tidlige overleveringen om Jesus husker ham også som en profet som helbredet og gjorde undere. Når jødiske rabbinere senere polemiserer mot Jesus, bestrider de ikke at han gjorde undere, men påstår at han utførte dem med demonisk kraft.

Lesere som er interessert i gode diskusjoner av evangelienes Jesus-tradisjon på norsk kan gå til Skarsaune og Sandnes’ Mannen som ble Messias samt Joseph Ratzingers (nå pave Benedikt XVI) Jesus fra Nasaret.

Pavens ferske bok om Jesus vil forstå ham ut fra Det gamle testamente og Jesu jødiske samtid. Dødehavsrullene og andre skrifter har utvidet vårt kjennskap til det jødiske miljø i Judea i det første århundre.

Og det er dette miljøet som gir den primære bakgrunn for å forstå profeten fra Nasaret og evangelienes fortellinger, ikke gnostisk-pregede evangelier fra annet til fjerde århundre.

Les mer i Dagbladet her.

Slik er kirkeårets helgendager etter den gamle messeordninga

TLM /

Slik ser det «gamle» liturgiske året ut resten av januar – etter Åpenbaringsfesten:

7.
8.
9.
10.
11. Hyginus, Pave og martyr. m.
12.
13. Minnet om Kristi dåp. 2. kl.
14. Hilarius bisk., bekj. kirkelærer. 3. kl. Felix, martyr, m.
15. Paul, eneboer. 3. kl. – Maurus, abbed. m.
16. Marcell, Pave og martyr. 3. kl.
17. Anton, abbed. 3 kl
18. Prisca, jomfru og martyr, m.
19. Marius, Martha, Audifax og abakum, martyrer, m. – Knut, konge og martyr, m. (Henrik, biskop og martyr, Finlands vernehelgen)
 …

Slik er kirkeårets helgendager etter den gamle messeordningaLes mer »

GOD JUL – til de ortodokse

Generelt /


I natt feira de ortodokse kristne jul. Jeg ønsket selv noen av dem God jul da jeg ga dem nøkler til kapellet vårt, som de brukte til julefeiring fra kl 21.00 til litt over midnatt. (En russik ortodoks menighet låner regelmessig vårt kapell til sine liturgier.)

På bildet ser vi pave Shenouda III, som er leder av den koptisk ortodokse kirken i Egypt, han leda julefeiringa i Kariros domkirke, St Markus.

Den kristne tro hviler på Jesu Kristi soningsoffer på Golgata

TLM /

Slik begynner innledningskapittelet i den norske messeboka fra 1962:

Den kristne tro hviler på Jesu Kristi soningsoffer på Golgata. Det er dette offer som gjentas på ublodig måte i messeofferet. I brødets og vinens skikkelse løfter Guds Sønn seg ved prestens opp til Guds trone, og ved Kristus og med Kristus priser vi Gud og takker ham for hans miskunn mot oss, bærer fram våre bønner for ham og gir ham den eneste gyldige soning for våre synder. Intet er mer skikket til å skape Kristi offersinn i oss enn det å ta del i hans offerdød. Derfor krever Kirken av oss at vi skal overvære messeofferet hver søndag og alle foreskrevne helligdager. Kirken går ut fra den grunnsetning at vi er gjenløst ved Kristi offerdød, og at ingen kan bli frelst uten å ta del i denne soning. Gis det da noen fullkomnere måte å ta del i Jesu offerdød på enn å være med i messeofferet med det rette sinnelag? Det er dette Kirkens messebok skal hjelpe oss til. Når vi med den i hånden er med i den hellige messe, lever oss inn i dens herlige liturgi, ber og ofrer med vår Herre Jesus Kristus og hans Kirke, og i den hellige kommunion føres inn i samfunnet med ham, da vil vi vokse i kjærligheten til hans Kirke, som er hans mystiske legeme, til dens bud og til dens nådemidler.

Hele denne innledninga kan leses her.

TLM i København – ønskene delvis oppfylt

TLM /

Jeg fikk i dag en mail som henviste til følgende melding fra København:

Fra søndag den 3. februar (Kyndelmisse) vil der blive fejret Messe (ekstraordinær form) den 1. og 3. søndag i måneden i Jesu Hjerte Kirke, København. Dermed er anmodningen, som omtales nedenfor, delvist opfyldt.

De ba om å få den gamle messen hver søndag, og har altså fått halvparten -så langt har jeg ikke sett noen begrunnelse.
Følg med og se oppdateringer.

Epifanisøndagen – dagens kollektbønn

Liturgi /

Father Z., på sin blog What Does the Prayer Really say, har analysert dagens messebønner og finner som vanlig at den engelske oversettelsen er ganske dårlig. Men den norske følger den latinske originalen ganske godt, se her:

LATIN:
Deus, qui hodierna die Unigenitum tuum stella duce revelasti, concede propitius, ut qui iam te ex fide cognovimus, usque ad contemplandam speciem tuae celsitudinis perducamur.

NORSK:
Allmektige Gud, på denne dag lot du stjernen vise vei til din enbårne Sønn og åpenbarte ham for folkeslagene. Før i din nåde oss som allerede kjenner deg ved troen, helt inn i din herlighets glans. Ved vår Herre …

BOKSTAVLIG ENGELSK OVERSETTELSE:
O God, who today revealed your Only-begotten, a star having been the guide, graciously grant, that we, who have already come to know you from faith, may be led all the way unto the contemplation of the beauty of your majesty.

ENGELSK OVERSETTELSE:
Father, you revealed you Son to the nations by the guidance of a star. Lead us to your glory in heaven by the light of faith.

Kommentarer til et foredrag om den gamle og den nye messen

TLM /

Det ble nettopp lagt ut på katolsk.no et foredrag om den gamle og den nye messen, av p. Olav Müller. Les gjerne foredraget selv.

Personlig må jeg si et jeg i forholdsvis liten grad er enig i p. Müllers vurderinger. Jeg syns for det første at han henger for mye igjen i 60-tallets vurdering om at middelalderen og det som skjedde da ikke er så interessant, og at man derfor nokså lettvint forkastet liturgiske forandringer fra den tida – jfr. hvor lite sans Müller har for den karlolingiske liturgireformen fra ca år 800.

Müller skriver også mye jeg er enig i; f.eks. hans vurdering av prester som tok seg enorme liturgiske friheter etter konsilet, og også den negative vurderinga av de ekstreme tradisjonalistene (selv står jeg langt fra denne siste gruppa).

Men i det store og det hele har jeg et annet syn enn p. Müller på en gjeninnføring av den tradisjonelle latinske messen. Jeg ser dette som en naturlig del av en liturgisk rehabiliteringsprosess som har foregått i ca. 20 år nå. Etter konsilet ble veldig mye borte; ministranter, klokker, røkelse, høytideligheten generelt, kommunionsbenken, eukaristisk tilbedelse, skriftemålet osv., til og med knelebenker – og statuer og de gamle alterne ble revet i mange katolske kirker i Norge.

Ingen vil nok tilbake til de forferdelige 70-åra, og så har man langsomt tatt tilbake alle de tinga jeg nettopp nevnte, og flere av de yngre prestene har tatt tilbake mer; delvis latinen, og deler av den gamle messen som ikke lenger er foreskrevet, som å alltid bøye seg når navnet Jesus nevnes, bruke palla og velum på kalken, og flere andre gester og klær som tidligere hørte messen til. Den naturlige fortsettelsen av denne utviklinga er å ta i bruk messens gamle form, som ekstraordinær form, riktignok, men som en praksis som kan berike vår feiring av frelsens store mysterium. Selv har jeg i alle fall lært svært mye (det siste året) av å studere og feire den tradisjonelle latinske messen.

Hvordan ser “det gamle” kirkeåret ut?

TLM /

Når man ønsker å feire den tradisjonelle latinske messen, får man et kompliserende element med på kjøpet; nemlig at «det gamle» kirkeåret har en hel del forskjeller i forhold til det nye. Slik ser denne første uken av januar f.eks. ut:

Tue 1 OCTAVE DAY of the NATIVITY of the LORD 1 Class White
Gloria Credo Preface of the Nativity
Proper Communic diem sacratissimum
Wed 2 MOST HOLY NAME of JESUS 2 Cl W
Gl Cr Pr of the Nativity
Thu 3 FERIA 4 Cl W † JCHP
Mass: Octave Day of the Nativity
Gl No Cr Pr of the Nativity
Fri 4 FERIA 4 Cl W † SH
Mass: Octave Day of the Nativity
Gl No Cr Pr of the Nativity
Sat 5 OUR LADY’S SATURDAY 4 Cl W † IH
Mass: BVM II Gl No Cr Pr of the BVM (et te in Veneratione)
Commem of S Telesphorus P M at Low Masses

EPIPHANYTIDE Tempus Natalicium: Epiphaniae

Sun 6 EPIPHANY of the LORD 1 Cl W
Gl Cr Pr of the Epiphany Proper Communic

Jeg har funnet hjelp til dette på internett, og ut fra det laget denne nettsiden som beskriver årets kirkeår når man ønsker å feire den gamle messen.

I dag, fredag, skal vi feire messen for 1. januar, men uten Credo, lørdag feires messen for jomfru Maria, men bønnene for den hellige Telesphorus skal også bes. Søndag 6/1 er det epifanifest som i det nye kirkeåret.

Raddissyndromet: Kampen mot kristen tru

Katolsk /

Bror Arnfinn skriv mye interessant på sin weblog, og i går tok han med ein artikkel han hadde levert til Kalssekampen rett før nyttår. Der skriv han bl.a.:

Kva er det med raddisane – venstreradikale av ulike sjateringar frå gamalkommunistar til SV-light? Kvifor ser dei stort sett raudt (!) når dei møter noko som har med tru og religion å gjere? Om det då ikkje dreiar seg om den statstilpassa Giske-varianten. .. .. Kvifor?

For det fyrste fordi ein i truskap mot dei sosialistiske patriarkane tek for gitt at religionen er ein fiende av ”folket”. …

For det andre rasar ein over religionen og kyrkjene si ”makt”, over byråkratiet i Vatikanet og gud veit kvar. …

Ein tredje aggresjonsfaktor er bitre barndomsminne. Eg ser ikkje bort i frå at godt vaksne raddisar kan ha hatt strenge foreldre eller møtt dumme prestar. Men det må vere lov å lure på …

Eit verkeleg agg har den kulturradikale venstresida til kyrkja og religionane sin strenge seksual- og familiemoral. ….

Les heile stykket her.

Besøksstatistikk for 2007

Data/blogg /

Året 2007 er nettopp slutt, og jeg har sett litt på besøksstatistikken på min blog, og på mine samlede nettsider (bl.a. her: aomoi.net/odv). Samlet sett er det ganske høye tall, med 1/4 million sidebesøk til sammen i 2007, ca 10 000 besøk i løpet av en måned, av disse ca 4 000 forskjellige besøkende. Jeg bruker AWStats til denne statistikken, et tilbud som mitt webhotell, Servetheworld.net i Oslo har – jeg er godt fornøyd med service og oppetid der. (NB at på denne statistikken er ikke søkemotorene med i det hele tatt; med disse med hadde tallene blitt mer enn doblet.)

I juni begynte jeg med en egen statistikk for bloggen – det kan man for WordPress blogger få gratis på wordpress.com. Under viser jeg ukeoversikten det siste halvåret. På bloggen varierer besøkene en del, fra ca 200 til 600 hver dag, og man får en svært detaljert oversikt over hva de besøkende har sett på.

Kjernefamilien er nøkkelen til fred, sier pave Benedikt.

Katolsk /

Paven også hardt ut mot liberalisering av ekteskapslovgivning.

Den katolske kirken markerer årlig 1. januar som verdens fredsdag. Pave Benedikt XVI har benyttet fredsdagen til å slå et slag for kjernefamilien, og dens betydning for verdensfreden, skriver AP.

«Jeg ønsker å sette søkelyset på den direkte sammenhengen mellom familien og fred på jorden», sa paven. Paven var kritisk til politikere og nasjoner som åpner for liberalisering av ekteskapslovgiving generelt, og ekteskap mellom homofile spesielt.

«Ved å underminere den tradisjonelle kjernefamilien, eroderes og trues den viktigste forutsetning for fred». «Familien er den første og uerstattelige arenaen hvor fred læres», sa paven under formiddagsmessen i i St. Peter Kirken i Roma.

Han oppfordret verdens 1,1 milliarder katolikker til å motsette seg forandringer som truer tradisjonelle familieverdier.

Dette står i sin helhet på Aftenpostens nettsider i dag, og det er ganske korrekt referert hva paven virkelig sa.

Flott nyttårsfeiring i Vatikanet

Katolsk, Liturgi /


For første gang på mange år var pavens trone løftet opp fem trappetrinn.


Sammen med to diakoner går paven fram til alteret for å begynne tilbedelsen av alterets hellige sakrament.


Etter liturgien i kirken, der også Te Deum ble sunget, stopper paven for tilbedelse ute ved stallen på Petersplassen.

F. Z har mange bilder og interessante kommentarer til pave Benedikts storslåtte nyttårsfeiring i går ettermiddag. Gå hit for å se alle bildene og for å lese F. Z’s tekst og alle kommentarene.

Introibo ad altare Dei – oversettelse av den tradisjonelle latinske messen

TLM /

P. In nomine Patris, et Filii, et Spiritus Sancti. S. Amen.
P. Introibo ad altare Dei. S. Ad Deum qui lætificat juventutem meam.
P. Judica me, Deus, et discerne causam meam de gente non sancta: ab homine iniquo et doloso erue me.

P. I Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. S. Amen
P. Jeg vil gå tram for Guds alter. S. For Gud, min glede fra min ungdom av.
P. Døm meg, Gud, og før min sak mot det vanhellige folk, frels meg fra urettferdige og svikefulle mennesker.

Slik åper den tradisjonelle latinske messen, og jeg har gjort ferdig en oversettelse av hele denne messen til norsk – bygget på et messehefte fra 1951 og messeboken fra 1962. Jeg skal trykke teksten som et hefte i A-5 format, og jeg tror dette vil være til nytte for mennesker som ikke kjenner den gamle messen så godt.

Teksten fins her – i pdf-format.

Festen for den hellige familie

Liturgi /

I morgen feirer Den katolske kirke over hele verden festen for Den hellige familie. Vi kan lese om bakgrunnen for denne festen på katolsk.no:

På 1600-tallet oppsto det i Vest-Europa forskjellige grupper med en hengivenhet til Den hellige Familie, Jesus, Maria og Josef. Mot slutten av 1800-tallet opplevde man en krise i familieliv og moral, og ekteskapslovene begynte å endres, blant annet med skilsmisselover. Kirken tok opp kampen på mange områder, og på det liturgiske område ga det seg utslag i at Festen for Den hellige Familie ble innført i 1893 av pave Leo XIII (1878-1903). Festen ble gjort obligatorisk i 1921 og flyttet fra slutten av januar til første søndag etter Herrens Åpenbaring. Etter nyordningen av den kirkelige kalender i 1969 feires dagen på søndag etter juledag.

Skroll til toppen