Paven ikke velkommen på romersk universitet – onsdagsaudiensen

Katolsk /

Pave Benedikt fortsatte sin gjennomgang av Augustins liv under gårsdagens audiens, og hans nylig avlyste besøk på et av Romas viktige universiteter ble også markert av mange, men ikke av paven selv. Fra AsiaNews:

At the general audience, a group of students demonstrate their solidarity with Benedict XVI, who declined to participate in the inauguration of the academic year of the La Sapienza university of Rome, because of opposition from a small group of teachers and students. To those present, the pope again illustrated the figure of Saint Augustine.

«Freedom, Freedom!»: the shout raised by a group of university students of the Communion and Liberation movement, at the beginning of today’s general audience, met with warm applause from the six thousand persons present in the Paul VI audience hall, and was an echo of the decision Benedict XVI took yesterday not to go to the La Sapienza university of Rome. The decision was due to opposition from a small group of teachers and students, against the invitation that had been extended to him to participate in the inauguration of the academic year.

Her er en engelsk oppsummering av pavens gjennomgang av den hellige Augustins liv: …

Paven ikke velkommen på romersk universitet – onsdagsaudiensenLes mer »

Er messen et bønnemøte?

Liturgi, TLM /

Personlig tok det noen år før jeg gradivis begynte å se på messen stadig tydeligere som et offer, Kristi fullkomne offer, båret fram for Gud Fader av presten, og av folket sammen med ham. Det er nok denne forståelsen først og fremst som har fått meg (det siste halve året) til å se med åpne og positive øyne på den tradisjonelle latinske messen. Der er det nemlig aldri noen tvil om at messen er et offer.

I dag leser jeg ganske sjokkert på Amy Welborns kjente blog: As I’ve said before, my big ah-ha moment over the past couple of years has been the realization that most of us – myself included – have been formed to think of the Mass as a prayer meeting. A highly structured prayer meeting, but a prayer meeting nonetheless, one which emphasizes community and who we are in the here and now, a prayer meeting which should somehow be expressive of who we are as individuals and a community.

Prayer meetings are good. But that’s not what the Mass is.

And that understanding is what I see reflected in the comments (about a traditional looking altar). It seems fairly obvious to me – those who respond positively to the photo seem to emphasize the Sacrificial aspect of the Mass, and the necessity of the ritual and other externals reflecting that reality. TSO said it well:

It LOOKS like what it is – it looks like we are offering Jesus to the Father and asking Him (the Father) to look upon His son that we might be saved. The priest, in facing the altar, removes himself from focus and eliminates a distraction: the only thing we can look at, really, is Jesus in the Eucharist.

(Starten på denne debatten begynte her.) Er det også slik hos oss, at katolikker ser på messen først og fremst som et fellesskapsmåltid og et bønnemøte?

En økumenisk talsperson, kjent for sine svært mange konvertitter

Økumenikk /

Jeg leste et interessant intervju i The Independent med en engelsk prest, som bl.a. kjente Blair-familien svært godt i årevis før Tony Blair nylig ble katolikk, og har hjulpet også svært mange andre mennesker til å bli katolikker. Han er samtidig økumenisk rådgiver i Westminster (katolske) bispedømme i London; en litt vanskelig kombinasjon, kanskje – som vi kan grunne litt på nå som den økumeniske bønneuken snart starter.

… doesn’t Father Seed’s extracurricular work with converts make an already difficult job a great deal tougher? It must be hard, after all, to build ecumenical bridges with other churches when they suspect you are only interested in poaching their members.

To his credit, he doesn’t even blink at the suggestion. «It is,» he agrees, «a paradox. Yes, I accept it is a total and absolute paradox. And I have never been comfortable with it.» But, he offers by way of defence, he took on his official post as ecumenical adviser just at a time when the Church of England was moving finally towards ordaining women, and that meant he found himself in the front line when disgruntled Anglicans started coming over to Catholicism – which bans women’s ordination – in droves. «It is certainly eccentric, though,» he concedes.

The paradox, as he describes it, puts me briefly in mind of a double agent, but then I look at Father Seed and know it can’t be true. He is one of those highly intelligent but essentially childlike men. Clever, open but naive.

Has receiving so many high-profile people into the Catholic Church damaged his personal credibility as an advocate of ecumenism? «There was a time, » he recalls, «when the cardinal [Hume] had an open evening for Anglican clergy thinking of Catholicism. I set out 60 chairs in the Throne Room upstairs. In the end, 300 came. We had informed George – George Carey, the Archbishop of Canterbury – what we were doing, but it did cause tension.»

Hva er det pave Benedikt ønsker når han gradvis forandrer liturgien?

Liturgi /

Jeg leste i dag en blog jeg ikke har vært borti før, «Shouts in the Piazza», som her prøver å forklare hva paven ønsker når han gradvis forandrer liturgien i Vatikanet i konservativ retning – som vi så både under juelemessene og nå sist søndag.

First, let’s say that it always was rather stupid to use furnishings and vestments that were clearly very contemporary in the largest baroque church in the world. … Now the Pope has an MC who has stopped trying to force a square peg into a round hole.

Second, it looks as though the Pope and those who advise him have gotten tired of listening to ageing hippies tell everyone the lies that, «Vatican II did away with all that». The Council concerned itself with ecumenism, religious liberty and updating the methodology of the Church in its relationship to the world. There was no time (or desire) for the Council Fathers to ban Latin, do away with chant, discontinue the biretta, redesign the cut of chasubles, rise up against Communion rails, mandate the use of guitars, instruct on the importance of Communion-in-the-hand and Extraordinary Ministers of Communion, advocate for Communion under both species, ban lace, etc., etc., etc. …

Third, I think the Holy Father is trying to restore some dignity to the liturgical celebrations over which he presides since he knows they are seen as paradigmatic by Catholics the world over. …

Hva er det pave Benedikt ønsker når han gradvis forandrer liturgien?Les mer »

Økumenisk forslag: La oss droppe søndagsgudstjenesten og gjøre noe annet sammen

Økumenikk /

Den økumeniske bønneuken for kristen enhet nærmer seg (18.-25. januar de fleste steder) og vi blir utfordra til å ha bl.a. bønnegudstjenester sammen med andre kristne – slik pave Benedikt skal 25/1 i Roma, i kirken St. Paulus utenfor murene.

Enkelte forslag til ting man kan gjøre sammen er ikke like gode; som f.eks. å avlyse alle søndagsgudstjenestene og heller gjøre en innsats for lokalsamfunnet den dagen. Katolikker forstår hvorfor dette er et helt sprøtt forslag, og hvis andre kristne ikke forstår det, viser de at de står langt borte fra oss – skriver F. Richard Neuhaus i First Things:

Faith in Action is a program sponsored by three leading evangelical organizations, World Vision, Outreach, and Zondervan publishers. It proposes that churches cancel their services on what it calls “outreach Sunday” and urge their members to use the time to engage in some form of community service instead. “A church that puts its faith into action focuses not on themselves but on Christ’s teaching and his divine example of compassion,” says Zondervan’s director of church engagement. “Our hope is that churches across the country will unite and show their community a true servant’s heart.” …

Økumenisk forslag: La oss droppe søndagsgudstjenesten og gjøre noe annet sammenLes mer »

Hva er det viktigste i den tradisjonelle latinske messen?

TLM /

Om knapt tre uker (søndag 3/2) skal jeg holde et foredrag om den tradisjonelle latinske messen her i Stavanger, og jeg holder forsiktig på å systematisere min opplevelse av denne messen i forhold til den moderne messen.

En ting er at den eukaristiske bønn i TLM oppleves retta mer tydelig mot Gud, mens i den moderne messen kan prestene lett (feilaktig) oppleve at de ber den for folket. Den nye messen kan også feires svært høytedelig, men da er det ofte noe som skurrer (i sammenhengen i messen, sysn jeg), mens i TLM henger ting bedre sammen. Mht. til ordets del er forholdet litt motsatt; en tradisjonell stille messe fungerer godt for presten, men ikke så godt overfor lekfolket som assisterer i messen – syns jeg så langt.

Jeg tenkte litt på dette da jeg leste om en (gammel) prest som nettopp feiret sin første TLM på 40 år. Han sier:

Father Schmit said the Tridentine Mass was solemn and devotional. “The Mass in the vernacular can be just as devotional,” he said, but the Tridentine rite is more solemn than the Mass as it has been celebrated since the reforms of the Second Vatican Council were instituted.

Father Schmit said he personally prefers celebrating the Mass in the vernacular so that the congregation can readily understand the prayers of the Mass, but that he prefers the actions of the Tridentine rite because they return some of the solemnity of the Mass lost with the changes of Vatican II. “The Latin is not important, the solemnity is important,” Father Schmit said.

Les hele denne rapporten.

Det står ikke så veldig godt til med Den katolske kirke

Katolsk /

Jeg leste en nettside for et par siden – om Den katolske kirke i England og Wales – og har ikke klart å legge den fra meg. Det forundrer meg at det skal stå så dårlig til med Kirken der, samtidig som artikkelen også sier en del om Kirken i Norge. Vi snakker mye og plassmangel her hos oss, men den store innvandringa skjuler at svært mange katolikker også hos oss forsvinner ut av Kirken. Noen utdrag fra nettsiden jeg referer til:

The statistics, produced with the help of the bishops, also showed that Catholicism had suffered a sharp decline over the past 50 years.

The trust found that the Catholic population, measured by those who used the Church for at least three rites of passage – baptism, marriage and burial – had fallen by 23 per cent since 1958, from just over five million to below four million.

The number of converts dropped by 69 per cent between 1958 and 2005, and Catholic marriages fell from 69,000 to 15,000. Mr Spencer said the decline had occurred despite waves of Irish and Polish immigration and was «pretty horrific». He added that Catholic marriage was «on the way to extinction».

Biskop Eidsvig om forslaget til ny og kjønnsnøytral ekteskapslov

Generelt, Katolsk /

Dag og Tid skreiv fredag (i ein stor artikkel på første side) om katolikkars forslag til ny ekteskapslov i Norge. Der seier han bl.a.:

Eg vil be Ramin-Osmundsen om ein samtale om desse spørsmåla, seier biskopen i Oslo katolske bispedøme, Bent Eidsvik, når vi spør han om kva han synest om at det er ein katolsk statsråd som fremjar den nye ekteskapslova. …

Ramin-Osmundsen tilhøyrer Oslo katolske bispedøme. Det same bispedømet har gått sterkt ut mot lovframlegget. … Kva gjer så bispedømet når saka no vert framførd av ein av medlemene i deira eiga kyrkje? Vi spør biskopen i Oslo bispedøme, Bernt Eidsvig.

– Ramin-Osmundsen har ikkje bede meg om noko råd i denne saka, så om eg gjev henne det no i dette intervjuet, er det litt utidig. Eg vil derimot be henne om ein samtale. Det er betre at ho høyrer direkte frå meg kva eg meiner, enn at det skjer gjennom media, seier Eidsvig. …

Sp.: Katolske biskopar i USA har sanksjonert overfor katolske politikarar som har gått inn for fri abort og nekta dei nattverd? – Eg er klar over det. Slik reaksjonar trur eg ein oppnår lite med. I dette konkrete tilfellet med Ramin-Osmundsen, er det betre at ho som katolikk konfronterer sitt eige samvit og bed om råd frå skriftefar sin, enn at eg på dette tidspunktet skal seia at ho ikkje har tilgang til skriftestolen eller nokre av dei andre sakramenta.

Sp. Går utviklinga, som i den protestantiske kyrkja, mot at katolikkane òg så å seia set saman si eiga tru ved å velja bort det dei ikkje trur på? – Nei. I dag er det slik at dei som ikkje lenger er samde med kyrkja, forlèt oss. Det er ingen som lenger har nokon praktiske føremoner ved å vera katolikk, seier biskop Bernt Eidsvig.

Pave Benedikt feiret messen vendt mot Gud

Katolsk /

Paven feiret i dag som vanlig (på festen for Herrens dåp) en messe i det sixtinske kapell og døpte flere barn. Nyheten i år er at han denne gangen brukte det faste alteret i kapellet, og lot være å ta inn et ekstra, flyttbart alter for å feire vendt mot folket. Etter messens åpning, lesningene, preken og dåp, vendte han seg derfor «bort fra folket», eller bedre uttrykt; sammen med folket «mot Gud», for å bære fram messens hellige offer.

Egentlig er dette ingen stor sak, for hvorfor skulle man ødelegge det fine kapellet ved å ta inn et femmedelement som et ekstra alter er? Men samtid er det et viktig signal, for et slikt flyttbart alter har man visst brukt kontinuerlig ved messer i det sistinske kapell i 40 år.

Men i år skjer dette altså ikke, og noen sier at hvilken vei presten vender seg under eukaristien er svært viktig for hvordan messen oppleves. Les mer om det her. Se også her.

Mer om Jesu dåp – la oss gå ned i dåpens bad sammen med Ham!

Liturgi /

Den hellige Gregor av Nazianz (300-tallet) skriver også om Jesu dåp:

Kristus blir opplyst [i dåpen], la oss skinne sammen med ham! Kristus døpes, la oss gå ned i dåpens bad sammen med ham! Johannes er i ferd med å døpe, Jesus nærmer seg. Muligens er det for å helliggjøre døperen, men helt klart er det for å helliggjøre den gamle Adam og begrave ham helt og holdent i vannet. Men før han helliggjør dem og for deres skyld, helliggjør han elven Jordan. På samme måte som han var Ånd og kjød, slik innvier han ved Ånd og vann.

Døperen vegrer seg, Jesus står på sitt. ”Jeg har behov for å bli døpt av deg”, sier lampen til solen, røsten til ordet, brudgommens venn til brudgommen, den største av dem som er født av kvinner, til den førstefødte av all skapningen, han som hoppet i morsliv, til ham som allerede i morsliv ble tilbedt, han som har gått forut og igjen skal gå foran, til ham som nå blir åpenbart og som atter en gang skal åpenbares. ”Jeg har behov for å bli døpt av deg”, underforstått: ”og for din skyld”, for han visste nemlig at han skulle motta martyriets dåp … …

Mer om Jesu dåp – la oss gå ned i dåpens bad sammen med Ham!Les mer »

Festen for Jesu dåp – som forberedelse for vår dåp

Liturgi /

Slik skriver den hellige Maximos, biskop av Torino, ca 400, om festen for jesu dåp, som vi feirer denne helga:

Evangeliet beretter at Herren kom til Jordan for å døpes, og at han i denne elven ville vie seg de himmelske mysterier.

Det er naturlig at denne festen følger kort tid etter dagen for Herrens fødsel – med noen års mellomrom, selvsagt, men på samme tid av året – og jeg mener at også denne festen kan kalles for Herrens fødsel. Den gang ble han født på menneskevis, i dag fødes han på nytt gjennom sakramentene; den gang ble han satt til verden av jomfruen, i dag blir han unnfanget ved mysteriet. Den gang da han ble født som menneske, beskyttet hans mor Maria ham i sitt skjød; nå da han unnfanges etter mysteriet, omfavnes han av Gud Faders røst som sier: ”Dette er min Sønn som jeg har behag i; lytt til ham”. Da han var født, kjærtegnet moren ham på sitt myke fang, nå tjener Faderen Sønnen ved sitt kjærlige vitnesbyrd; moren holdt ham opp slik at de vise menn kunne tilbe ham, Faderen åpenbarer ham slik at folkeslagene kan dyrke ham. …

Festen for Jesu dåp – som forberedelse for vår dåpLes mer »

Å vise tydelig respekt ved mottakelse av Kristi legeme

Liturgi /

For noen få dager siden stod det en artikkel i Vatikanets avis, L’Osservatore Romano, om kommunion – helst knelende og på tungen, var artikkelens budskap. Personlig syns jeg argumentene hans har mye for seg, og ønsker en utvikling der vi tydeligere enn vi har gjort de siste årene, viser med vår kroppsholdning at det er Kristus selv vi mottar.

The reverence and awe of Catholics who truly believe they are receiving Jesus in the Eucharist should lead them to kneel and receive Communion on their tongues. … «If some nonbeliever arrived and observed such an act of adoration perhaps he, too, would ‘fall down and worship God, declaring, God is really in your midst,'» wrote Auxiliary Bishop Athanasius Schneider of Karaganda, Kazakhstan, quoting from the First Letter to the Corinthians.

Bishop Schneider reviewed the writings of early church theologians about eucharistic reception and said the practice of laypeople receiving Communion on the tongue was the predominant custom by the sixth century. … In addition to demonstrating true adoration by kneeling, he said, receiving Communion on the tongue also avoids concerns about people receiving the body of Christ with dirty hands or of losing particles of the Eucharist, concerns that make sense if people truly believe in the sacrament.

«Wouldn’t it correspond better to the deepest reality and truth about the consecrated bread if even today the faithful would kneel on the ground to receive it, opening their mouths like the prophet receiving the word of God and allowing themselves to be nourished like a child?» Bishop Schneider asked.

In 1969 the Vatican published an instruction allowing bishops to permit the distribution of Communion in the hand. While at papal liturgies most people who receive Communion from the pope receive Communion on the tongue, they also are permitted to reverently receive the Eucharist in the hand.

Oppsummering av pavens taler de siste tre ukene

Katekisme /

Fra midten av desember, med budskapet til Verdens Fredsdag til og med budskapet til mange lands diplomater mandag 7/1, sa pave Benedikt til sammen 17 500 ord, og John Allen gir her en oppsummering av hva han sa – her har jeg bare tatt med overskriftene til hans sju punkt.

Between those rhetorical bookends fell three important homilies (Christmas, the Feast of Mary the Mother of God on New Year’s, and Epiphany), as well as a major speech to the Roman Curia, the year-end Urbi et Orbi message, a vespers service on New Year’s Eve, and four Angelus addresses. … Since this period is now over, it’s a good time to roll the highlight reel. Doing so may offer hints of Benedict’s priorities for 2008, a year that will feature his April 15-20 visit to the United States.

(1) Around the World
At the geopolitical level, Benedict underscored the Vatican’s «preferential option» for the Middle East and Africa.

(2) The Family
The theme of the World Peace Day message was «The Human Family, A Community of Peace.» The pope argued that the family, based on marriage between a man and a woman, is the natural building block of society and a «school of peace.»

(3) The Environment
Benedict XVI returned repeatedly to what has become a leitmotif of his social and political concerns: the environment, especially energy scarcity. …

Oppsummering av pavens taler de siste tre ukeneLes mer »

“Sentire cum ecclesia” – oppfordring til jesuittene

Katolsk /

Jesuittene har siden søndag 6/1 vært samlet i kirken Il Jesu i Roma, for å vege ny general og snakke om ordenens framtid, og grunnene til nedgangen ordenen opplever. Dette kan vi lese hos www.chiesa:

The Vatican authorities have already said what they expect from the order: more obedience to the pope, and more fidelity to doctrine. …

The assembly will elect the new superior general of the Society, in the place of the outgoing Peter-Hans Kolvenbach. And on February 21, Benedict XVI will hold an audience with the newly elected head, together with the delegates who have come to Rome representing the almost twenty thousand Jesuits all over the world.

Moreover, the congregation will discuss a report on the Society’s strengths and weaknesses, and a dozen questions concerning the identity and mission of the Jesuits in today’s world. Including their vow of special obedience to the pope.

The discussion will last for several weeks, and will be held behind closed doors. But it is already known what the critical points will be. These were indicated with words that were sometimes harsh, in the homily for the Mass that opened the session on January 7, from an authoritative non-Jesuit: cardinal Franc Rodé, prefect of the congregation for institutes of consecrated life. …

“Sentire cum ecclesia” – oppfordring til jesuitteneLes mer »

Ressursside for den tradisjonelle latinske messen

Nedlasting, TLM /

Jeg har i noen uker nå gjort klar ei ressursside for den tradisjonelle latiske messen, med ting jeg selv anser for nyttige – på norsk, engelsk og latin. Sida inneholder bl.a.:

Innledning til den norske messeboken fra 1962

KIRKEÅRET/liturgisk kalender (generelt for alle år) ifølge den «gamle» messen

ORDO / den liturgiske kalenderen for 2008: på engelsk (bearbeidet)
ORDO for England – ORDO på latin

Et oppsett med den tradisjonelle messen på latin og norsk
Messen på latin-engelsk (interlineært)

Ritus servandus (hvordan feire messen) på engelsk
Ritus servandus på latin

Mp3-fil av messen lest på latin

Ressursene fins her.

Augustin, den største av alle latinske kirkefedre

Katolsk, Teologi /

I går snakka pave Benedikt om den hellige Augustin i sin onsdagsaudiens. Han snakka mye om hans liv, hans søken etter sannhet, hans tilhørighet til manikeismen i noen år, og hans hjemkomst til sin barndoms tro ved hjelp av biskop Ambrosius. Det ser ut til at han skal forsette neste uke, og da gå mer inn i Augustins teologi, tanker og skrifter.

After the Christmas holidays I would like to turn to the meditations on the Fathers of the Church and speak today of the greatest Father of the Latin Church, St. Augustine: a man of passion and faith, of high intelligence and untiring pastoral zeal. This great saint and doctor of the Church is often well-known, at least by name, even by those who ignore Christianity, or who are little acquainted with it, because he made a deep impression on the cultural life of the Western world, and the world in general.

Due to his exceptional importance, St. Augustine has been enormously influential, so much so that it could be said, on one hand, that all the roads of Christian Latin literature lead to Hippo (today’s Annaba, on the Algerian coast), the place where he was a bishop, and on the other hand, that from this town of Roman Africa, where Augustine was bishop from 395 to 430, branch out many other roads of future Christianity and of Western culture itself.

Rarely has a civilization encountered a figure so great, capable of embracing its values and of proclaiming its intrinsic richness, formulating ideas and methods that serve to nurture successive generations … …

Les hele talen her.

Mer om Jesusdebatten i Dagbladet

Teologi /

Slik kan vi lese i Vårt Land i dag: Kulturradikale Dagbladet har åpnet nettspaltene for Jesus-debatt. Ekspertene strides, og leserne følger opp med hektisk aktivitet på tastaturet.

Det startet med en større artikkel i avisens Magasinet på nett 14. desember med siste nytt om det mye omtalte Judas-evangeliet, som National Geographic har brukt tolv millioner kroner på å publisere. I april var det en verdensnyhet at Judas ikke var en sviker likevel. På grunn av en fatal oversettelsesfeil er Judas nå tilbake i sin velkjente rolle som Jesu forræder.

Det siste punktet om Judas viser at noen bommer grovt når de (med lite trening) kaster seg inn i en teologisk debatt, men at spørsmål Jesu liv blir debattert på en noenlunde ryddig måte, syns jeg i alle tilfeller er positivt.

Jesus er mer enn en vis lærer

Teologi /

I Dagbladet går det en debatt om personen Jesus mellom Einar Thomassen, professor i religionshistorie ved Universitetet i Bergen, og Torleif Elgvin, dødehavsforsker og førsteamanuensis i bibelfag og jødiske studier ved Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Mens Thomassen har tillit til de (nyere) gnostiske evangeliene, har Elgvin ikke det, og han skriver nå:

For de fleste evangelieforskere er Jesus som mer enn en vis lærer. De kommer ikke utenom Jesus-ord som avslører en spesiell selvbevissthet: Jesus profilerer seg som en profet med et unikt gudsforhold som står i en særlig posisjon til å formidle Guds nærvær til menneskene.

Den tidlige overleveringen om Jesus husker ham også som en profet som helbredet og gjorde undere. Når jødiske rabbinere senere polemiserer mot Jesus, bestrider de ikke at han gjorde undere, men påstår at han utførte dem med demonisk kraft.

Lesere som er interessert i gode diskusjoner av evangelienes Jesus-tradisjon på norsk kan gå til Skarsaune og Sandnes’ Mannen som ble Messias samt Joseph Ratzingers (nå pave Benedikt XVI) Jesus fra Nasaret.

Pavens ferske bok om Jesus vil forstå ham ut fra Det gamle testamente og Jesu jødiske samtid. Dødehavsrullene og andre skrifter har utvidet vårt kjennskap til det jødiske miljø i Judea i det første århundre.

Og det er dette miljøet som gir den primære bakgrunn for å forstå profeten fra Nasaret og evangelienes fortellinger, ikke gnostisk-pregede evangelier fra annet til fjerde århundre.

Les mer i Dagbladet her.

Slik er kirkeårets helgendager etter den gamle messeordninga

TLM /

Slik ser det «gamle» liturgiske året ut resten av januar – etter Åpenbaringsfesten:

7.
8.
9.
10.
11. Hyginus, Pave og martyr. m.
12.
13. Minnet om Kristi dåp. 2. kl.
14. Hilarius bisk., bekj. kirkelærer. 3. kl. Felix, martyr, m.
15. Paul, eneboer. 3. kl. – Maurus, abbed. m.
16. Marcell, Pave og martyr. 3. kl.
17. Anton, abbed. 3 kl
18. Prisca, jomfru og martyr, m.
19. Marius, Martha, Audifax og abakum, martyrer, m. – Knut, konge og martyr, m. (Henrik, biskop og martyr, Finlands vernehelgen)
 …

Slik er kirkeårets helgendager etter den gamle messeordningaLes mer »

Skroll til toppen