For noen dager siden skrev jeg kort om messeferinga, og sa det skulle komme mer. Jeg syns ikke det er lett å skrive om dette som jeg nok har tenkt på i lang tid, men som delvis er kontroversielt og delvis altfor omfattende.

Hovedfokuset uttrykt i kirkerommet
Å feire den hellige messe dreier seg først og fremst om å møte Gud; og kirkerommet bør absolutt og svært tydelig uttrykke dette, og være et hellig rom. Også flere katolske kirker er i vår tid mindre hellig utformet og utsmykket enn de bør være. Tabernakelet syns jeg bør være sentralt plassert i korpartiet (jeg er lite glad for å plassere det i et sidekapell), slik at man så snart man kommer inn i kirken, opplever at man står foran Kristus selv.

Alteret
Alle katolske kirker hadde for inntil 40 år siden store og flotte alter- og korpartier. Så kom den uforklarlige (uforklarlige fordi verken Vatikankonsilet og heller ikke de nye liturgiske reglene sa et ord om dette) praksisen med å ta bort de gamle høyalterne og erstatte dem med et alterbord der presten skulle stå vendt mot folket. Noen ganger var disse bordene svært upassende, andre ganger noe bedre, men jeg kan ikke forstå at man tjener noe på at presten ikke er vendt mot Gud når han (og menigheten) ber til Gud..

Form og språk
Jeg har ikke så sterke synspunkter på hvilket språk messen bør feires på; man kan gjerne bruke en hel del latin i den vestlige/latinske delen av Den katolske kirke (som vi tilhører). Alle er vel enige om at ordets del bør være på morsmålet, messens faste ledd (gloria, sanctus etc.) kan gjerne synges på latin og det gjør vi heldigvis en del i Norge, og man kan også lese resten av messens bønner på latin. Dette siste har jeg bare begynt å gjøre de aller siste månedene (og bare i private messer); en slik praksis kan man gjerne utvide litt, men det er ikke noen viktig sak for meg.

Den tridentinske messen har jeg personlig ikke noe ønske om å bruke, det blir for komplisert å flytte tilbake til 1962, spesielt siden både kirkeårets tekster og mange andre regler organisk hører sammen med den tridentinske messen. Jeg tror man nokså lett kan gjøre messen til et tydeligere møte med Gud også ved å bruke den nye messen; muligens bør man tydeliggjøre det ved messens åpning (event. ved å bruke den gamle trinnbønnen, som i the Brompton Oratory i London) at vi møter den hellige Gud.

«Jeg er det levende brød, kommet fra himmelen, sier Herren, og den som spiser av det, skal leve i evighet.» Slik lyder evangelieverset i messen denne søndagen, festen for Corpus Christi, der Kristi legeme og blod står enda mer i sentrum enn i vanlige messer.

Første lesning fra 1. Mosebok 14 handler om Melkisedek som er forløperen og eksempelet på Kristi prestetjeneste: «Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. Han velsignet Abram og sa: «Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden! Lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!» Så gav Abram ham tiende av alt.»

Andre lesning er Paulus’ beretning om innstiftelsen av nattverden i 1. Korinterbrev 11: «For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere: I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!» For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.»

Evangeliet er brødunderet fra Lukas 9. LES ALLE TEKSTENE HER.

Dagens kollektbønn er også svært kjent, den brukes alltid ved sakramental tilbedelse/ velsignelse: Barmhjertige Frelser, i dette underfulle sakrament har du etterlatt oss et minne om din lidelse. Gi oss å ære ditt legemes og blods mysterier, så vi alltid får kjenne frukten av din frelse, du som lever og råder med Faderen i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

Som vanlig feiret paven messe på Festen for Kristi legeme og blod i Laterankirken i Roma, og deretter gikk sakramentsprosesjonen til kirken Santa Maria Maggiore. (Les også på norsk om Corpus Christi.)I sin preken sa paven bl.a.:

Christ’s incarnation and presence in the Eucharist “puts into crisis the wisdom of men”. So the Pope spoke this past Thursday, at 7 p.m., on the Solemnity of the Body and Blood of Christ (Corpus Christi).

As he prepared to begin the Solemn Procession, the Pope declared, “This is why [the Eucharist] is proclaimed and exposed openly, so that everyone may encounter “Jesus who passes” as he passed through the roads of Galilee, of Samaria and of Judea; so that everyone, in receiving him, may be healed and renewed by the strength of his love.” …

Corpus Christi i Roma – pavens tanker rundt dagenLes mer »