Det er tragikomisk når paven skriver bok om Jesus

Økumenikk /

”Det er tragikomisk når paven skriver bok om Jesus, og folk på kontinentet går mann av huse og kjøper boka. Ingen pave er interessert i noen riktig fremstilling av den historiske Jesus. Hadde de vært det, ville de for lengst ha henvist sine undersåtter til fremragende seriøse vitenskapsmenn innen Jesus-forskningen. En kunne også nevne Johannes Lehmanns bok Rabbi Jesus, som utkom for noen år siden. Autoriteter kan inndeles i to grupper: De som baserer sin autoritet på vitenskapelighet, rasjonalitet og faglig kompetanse, og som har sannhet som mål, og de som er det man kaller irrasjonale autoriteter og som bestemmes av utenforliggende hensyn som ønsker, fordommer, ideologi eller dogmatisk religion, for å nevne noe. Hva slags autoritet paven representerer kan man jo tenke seg.”

Dette har en leser fra Drammen skrevet og sendt inn til Vårt Land. Jeg mistenker ikke Vårt land for å sympatisere med slike synspunkter, og det er litt forfriskende å lese slike ting som så tydelig er ikke-kosher. Har denne mannen hørt om positivismekritikken, vet han at pave Benedikt helt tydelig har sagt og skrevet at han skriver boka om Jesus som teolog, slik at alle må føle seg fri til å være uenige med ham osv?

Pastor van der Burgs arbeid i Stavanger

van der Burg /

Pastor van der Burg var en tradisjonstro katolsk prest som kunne virke streng på mange. Uredd forkynte han den katolske kirkes lære, og vant nok en rekke konvertitter på dette. Han var en av de største apologeter (forsvarer av troen) i den katolske kirke i Norge i moderne tid.

Fra Jubileumsskriftet for St Svithun menighet, utgitt i 1998, tar jeg med et utdrag av en artikkel om sognerpest van der Burg, skrevet av p. Rolf Bowitz:

Menighetens neste sogneprest i 1932, etter Jacob Mangers, ble den lengst virkende i hundreåret. Pastor Jan (Johannes) van der Burg kom til å lede St. Svithuns menighet i 25 år.

Skiftet av sogneprest i 1932 hang sammen med to forhold. Det ene var sogneprestens, pater Jacob Mangers, utnevnelse til biskop av Oslo, det annet den nye struktur som Den katolske kirke fikk i Norge. I 1931 ble det bestemt i Roma at strukturen i den katolske kirke i Norge skulle gjennomgå en omfattende forandring. Landet ble inndelt i tre kirkedistrikter med Oslo, Trondheim og Tromsø som sentra for hvert distrikt. i løpet av sommeren 1932 ble ansvaret for det Nord-norske kirkedistrikt overlatt kongregasjonen av Den Hellige Familie, mens Midtnorge ble overtatt av kongregasjonen av Picpusfedrene. Alle sekulærprester i de to nordlige kirkedistrikter ble overført til det Apostoliske Vikariat Oslo.

Sognepresten i Tromsø var p. Johannes van der Burg på den tiden. Han tok avskjed med sin menighet den 19. juni 1932 …

Pastor van der Burgs arbeid i StavangerLes mer »

Katolikker kan ikke lenger støtte Amnesty International

Generelt /

«Abortspørsmålet har nå skapt en stadig større avstand mellom Den katolske kirke og en organisasjon som tidligere var en alliert. Amnesty International (AI) ble stiftet i 1961 av Peter Benenson, en brite som hadde konvertert til katolisismen. Men i dag, som et resultat avf Amnesty Internationals vedtak om å arbeide for fri abort, sier kirkeledere at katolikker bør trekke tilbake sin økonomiske støtte til organisasjonen.»

Dette kan vi lese i en artikkel i the National Catholic register. Der kan vi også lese:

“I believe that, if in fact Amnesty International persists in this course of action, individuals and Catholic organizations must withdraw their support, because, in deciding to promote abortion rights, AI has betrayed its mission,” Cardinal Renato Martino, president of the Pontifical Council for Justice and Peace, said in an e-mail interview.

The abortion policy has already cost Amnesty International the support of one long-time Catholic backer: Jesuit Father Daniel Berrigan.

Said Father Berrigan, “One cannot support an organization financially or even individually that is contravening something very serious in our ethic.”

Bilde av pastor van der Burg

van der Burg /

Her er pastor van der Burg av bildet med sin knallert, som han brukte aktivt når han besøkte sine menighetslemmer. Bildet er fra jubileumsskriftet for St. Svithun menighet.

Johannes van der Burg

van der Burg /

«Han var den strengeste og mildeste presten jeg noen gang har møtt.» Dette hørte jeg nylig fra en mann som kjente pastor van der Burg godt fra årene i Stavanger.

Pastor Littlewood i Arendal nevnte van der Burg for meg før jeg ble katolikk, tidlig på 90-tallet, da han fortalt om hvor fint van der Burg døde: Han hadde akkurat lest messen (hos søstrene på Marias Minde i Bergen), han knelte da som vanlig etter messen og takket Gud, og så døde han i kirkebenken. Littlewood kunne ikke tenke seg noen bedre måte å dø på for en prest.

På St. Paul skole i Bergen hørte jeg også om hans selvstendighet og fasthet: På 60-tallet kom det bud fra en prest med myndighet overfor Franciskus-søstrene, om at skolen i Arendal skulle stenges (slik mange andre katolke skoler gjorde på den tid). Men da nektet van der Burg rett og slett, og derfor fins det fortsatt en katolsk skole i Arendal.

Johannes van der BURG (dr. theol), ble født 3. april 1898 i Nederland, ble presteviet 12. januar 1924 og kom til Norge (fra Roma) 12. september 1924. Dette leser vi på katolsk.no, og også at han var 5 år i St Hallvard kirke i Oslo, 3 år i Tromsø, 25 år i Stavanger, 16 år i Arendal og de siste 7 1/2 årene, som pensjonist, var han på Marias Minde i Bergen. Han døde 3. mars 1981 i Bergen.

Selv har jeg som katolikk bodd i Arendal, Bergen og Stavanger, og har derfor hørt mye om van der Burg. Nå har jeg også begynt å se på flere av hans teologiske bøker og hefter (jeg har så langt fått tak i 15 stk), og regner med å skrive en del om ham her på bloggen i ukene framover.

Nattverden som en offerhandling – van der Burg

Teologi, van der Burg /

En av de kjente katolske prestene i Norge, spesielt i Stavanger og Arendal, er Johannes van der Burg. Han skrev bl.a. mange hefter, både for å styrke katolikkene og for å besvare protestantenes mange angrep. I 1973 skrev han et hefte på 55 sider som heter: Læren om alterets sakrament. Dette heftet har et kapittel som omhandler NATTVERDEN SOM OFFER, der det bl.a. står:

Nattverdsfeiringen (messen) er ikke bare et måltid. Den en offerhandling med den påfølgende kommunion som er et offermåltid. Før Jesus gir seg til oss, vil han sammen med oss hengi seg som en offergave til den himmelske Fader. Det er på grunn av offerhandlingen at Eukaristien kalles Alterets sakrament. Et alter er et offerbord.

… Først må vi si noen ord om offerkultusen i alminnelighet. Et offer er en synlig gave som gis til Gud for å bekjenne at han er den høyeste Herre. I egentlig betydning kan vi ikke gi noe til Gud. Alt tilhører jo ham. Men vi kan ære ham ved at vi frivillig gir avkall på noe for å uttrykke hans herredømme over oss og alt det vi har (hans rett til å kreve alt av oss).

Fra menneskeslektens begynnelse av har ofre vært høydepunktet i den religiøse kult. Allerede i paradiset krevde Gud et offer, en frivillig forsakelse av noe av det beste som fantes der, for at menneskene skulle huske at alt tilhører ham. Etter syndefallet var offermåten den at man tilintetgjorde (på et alter) noe av sin eiendom, særlig noe som tjente til livets opphold (da et offer skulle representere menneskets liv). Allerede Kain og Abel brukte denne offermåte, og i patriarkenes historie leser vi stadig om de offeraltre de bygget. I Moseloven var alle slags ofre strengt foreskrevet av Gud. Offerkultusen hos så godt som alle folk til alle tider vitner om at menneskene har et naturlig behov for å dyrke Gud ved ofre (= en spesiell kultushandling som er forbeholdt Gud alene).

Den Gamle Pakts ofre var bare forbilder på Kristi offer, og som sådanne måtte de avskaffes. Men derav følger ikke at med Kristi korsdød enhver offerkult skulle opphøre. …

Nattverden som en offerhandling – van der BurgLes mer »

Eksempler på katolske alter- og korpartier

Katolsk /

Bildene under viser hvordan alteret og koret i en kirke hjelper oss til å oppleve messen som et møte med Gud.

Bildet over viser Franciskussøstrenes kapell i Stavanger på 50-tallet. Det er et enkelt kapell, men alteret med tabernakel, kommunionsbenk, helgenstatuer og lys, viser tydelig at her er man kommet for å møte Gud.

De to bildene under viser samme kirke før og etter en ny renovering; først slik kirken hadde sett ut siden en gang på 70-tallet, deretter slik den nå ser ut. Bildene er tatt fra denne bloggen, og taler for seg selv.

Hvordan kan man best vende seg til Gud i messen?

Katolsk, Liturgi /

For noen dager siden skrev jeg kort om messeferinga, og sa det skulle komme mer. Jeg syns ikke det er lett å skrive om dette som jeg nok har tenkt på i lang tid, men som delvis er kontroversielt og delvis altfor omfattende.

Hovedfokuset uttrykt i kirkerommet
Å feire den hellige messe dreier seg først og fremst om å møte Gud; og kirkerommet bør absolutt og svært tydelig uttrykke dette, og være et hellig rom. Også flere katolske kirker er i vår tid mindre hellig utformet og utsmykket enn de bør være. Tabernakelet syns jeg bør være sentralt plassert i korpartiet (jeg er lite glad for å plassere det i et sidekapell), slik at man så snart man kommer inn i kirken, opplever at man står foran Kristus selv.

Alteret
Alle katolske kirker hadde for inntil 40 år siden store og flotte alter- og korpartier. Så kom den uforklarlige (uforklarlige fordi verken Vatikankonsilet og heller ikke de nye liturgiske reglene sa et ord om dette) praksisen med å ta bort de gamle høyalterne og erstatte dem med et alterbord der presten skulle stå vendt mot folket. Noen ganger var disse bordene svært upassende, andre ganger noe bedre, men jeg kan ikke forstå at man tjener noe på at presten ikke er vendt mot Gud når han (og menigheten) ber til Gud..

Form og språk
Jeg har ikke så sterke synspunkter på hvilket språk messen bør feires på; man kan gjerne bruke en hel del latin i den vestlige/latinske delen av Den katolske kirke (som vi tilhører). Alle er vel enige om at ordets del bør være på morsmålet, messens faste ledd (gloria, sanctus etc.) kan gjerne synges på latin og det gjør vi heldigvis en del i Norge, og man kan også lese resten av messens bønner på latin. Dette siste har jeg bare begynt å gjøre de aller siste månedene (og bare i private messer); en slik praksis kan man gjerne utvide litt, men det er ikke noen viktig sak for meg.

Den tridentinske messen har jeg personlig ikke noe ønske om å bruke, det blir for komplisert å flytte tilbake til 1962, spesielt siden både kirkeårets tekster og mange andre regler organisk hører sammen med den tridentinske messen. Jeg tror man nokså lett kan gjøre messen til et tydeligere møte med Gud også ved å bruke den nye messen; muligens bør man tydeliggjøre det ved messens åpning (event. ved å bruke den gamle trinnbønnen, som i the Brompton Oratory i London) at vi møter den hellige Gud.

Hvert 25. sekund blir det drept et ufødt barn i Europa

Generelt /

Den katolske kirke – og personlig er jeg helt enig – vurderer den moderne fri-abortpraksisen som helt uaksepabel, og som det aller største moralske problemet i vår tid. Derfor syns jeg det var passende at avisa Dagen i dag igjen fokuserte på dette, gjennom en artikkel der man fokuserte på Instituto de Politica Familiar (Instituttet for familiepolitikk – IFP) i Madrid.

De skriver at en av IFPs arbeidsmetoder er å få familieorienterte eksperter til å utarbeide studier og analyser – som den ferske rapporten «Familiens utvikling i Europa 2007». Rapporten er sendt til blant andre EU-parlamentet og EU-kommisjonen.

Dette er noe av statistikken som presenteres:

– I gjennomsnitt aborteres det et europeisk barn hvert 25. sekund. Det overstiger alle andre påførte dødsårsaker.

– Siden 1980 har antall ekteskap i Europa sunket med drøyt 22 prosent.

– Hvert halvminutt skilles et nytt europeisk ektepar.

– I EU blir en tredel av barna født utenfor ekteskap.

Det går også fram at antallet europeiske barn under 14 år synker, at andelen eldre stadig øker, og at den beskjedne befolkningsveksten i Europa nesten utelukkende skyldes innvandring. Konklusjonen er at det skjer en «svekkelse av familiebildet» i vår verdensdel.

LES HELE ARTIKKELEN I DAGEN HER.

Dette kreves av protestanter som ønsker å bli katolske prester

Økumenikk /

Jeg skrev for et par dager siden om at Troskongregasjonen har sendt et brev til amerikanske biskoper om hva som kreves for en tidligere protestantisk prest som blir katolikk, og også ønsker å bli katolsk prest: Tre års forberdelse og en liste på nesten ti punkter med teoretiske/teologiske og praktiske punkter som må oppfylles, men jeg syns det var få eller ingen overraskelser. Her er kilden min og her følger hele teksten:

Minimum Profile of Formation for Former Protestant Ministers Who Desire to Be Ordained Catholic Priests:

The Congregation for the Doctrine of the Faith, in its task of assisting the bishops of the church to address the desire of former Protestant ministers who wish to be ordained Catholic priests, has prepared this minimum profile of formation for such candidates to the priesthood.

It is understood that former ministers of Protestant ecclesial communities require particular attention in their formation for Catholic priesthood, particularly as regards those areas of Catholic theology which would be lacking in their previous studies. The bishop, in his care for these candidates, must apply this minimum profile in the light of both the circumstances of the local church and the needs of the candidate (cf. John Paul II, Pastores Dabo Vobis, Ch. 5). The study resources listed, while fundamental, are not exhaustive. …

Dette kreves av protestanter som ønsker å bli katolske presterLes mer »

Messen som hellig offer – Corpus Christi

Katolsk /

Messen er ikke først og fremst et fellesskapsmåltid, ikke en gang på den måten at vi gleder oss over realpresensen, eller ser frem mot det himmelske måltid som skal komme. Først og fremst er nattverden det hellige offeret. Det er påskemysteret som sakramentalt tegn. Alle andre ting i messen har sitt utgangspunkt i dette.

Dette er passende setninger å meditere over dagene etter at Kirken har feiret Corpus Christi, der nettopp nattverden, og nattverdens hellige offer, står ekstra i sentrum. På hjemmesiden til den egelske dominikaneren Aidan Nichols har jeg nylig lest flere interessante teolgiske artikler, bl.a. den jeg har sitert fra om å gjenoppdage messen som det hellige offeret.

Jeg leste og skrev litt om dette for et år siden, SE HER. Bildene under er også fra Corpus Christi i 2006, SE FLERE BILDER HER.

Pave Benedikt snakker om eukaristisk tilbedelse

Katolsk /

I gårsdagen angelus-preken på Petersplassen snakket pave Benedikt om eukaristisk tilbedelse og prosesjon, og sa tilbedelsen av Kristus er det viktigste for kristne. Denne tilbedelsen er aller tydeligst i selve messefeiringa, men gjennom eukaristisk tilbedelse forlenges og intensiveres denne tilbedelsen, og derfor er den viktig. Les selv hva paven sa i går:

Dear Brothers and Sisters!
Today’s solemnity of Corpus Domini, which in the Vatican and other nations was already celebrated this past Thursday, invites us to contemplate the great mystery of our faith: the most holy Eucharist, the real presence of the Lord Jesus Christ in the sacrament of the altar.

Every time that the priest renews the Eucharistic sacrifice, in the prayer of consecration he repeats: «This is my body … this is my blood.» He does this giving his voice, his hands, and his heart to Christ, who wanted to remain with us as the beating heart of the Church. But even after the celebration of the divine mysteries, the Lord Jesus remains living in the tabernacle; because of this he is praised, especially by Eucharistic adoration, as I wished to recall in the recent postsynodal apostolic exhortation, «Sacramentum Caritatis».

Indeed, there is an intrinsic connection between celebration and adoration. The holy Mass, in fact, is in itself the Church’s greatest act of adoration: «No one eats this food,» St. Augustine writes, «if he has not first worshipped it». Adoration outside holy Mass prolongs and intensifies what happened in the liturgical celebration and renders a true and profound reception of Christ possible. …

Pave Benedikt snakker om eukaristisk tilbedelseLes mer »

Katolsk syn på luthersk ordinasjon – uklart?

Økumenikk /

En luthersk teolog, Michael Root, (fra Lutheran Theological Southern Seminary i Columbia, South Carolina) hevder at den katolske vurderinga av det lutherske (og andre protestantiske) bispe- og presteembetet er uklart og selvmotsigende. Fra én side sett sider de at den protestantiske ordinasjonen er «defectus», på en annen side sier de at Gud arbeider i de protestantiske kirkene og sakramentene, og man behandler protestantiske prester og biskoper med respekt, ikke som legfolk (som man burde ha gjort hvis ordinasjonen ikke er noe verd).

Jeg finner denne måten å argumentere på ganske underlig, men les gjerne selv mer om hva Root sier her.

Regler for hvordan tidligere protestantiske prester kan bli katolske prester

Katolsk, Økumenikk /

For et par dager siden er det blitt kjent i USA at Troskongregasjonen har kommet med klare regler for hva som trengs for en tidligere protestantisk prest/pastor som konverterer og ønsker å bli katolsk prest. Et dokument som heter “Minimum Profile of Formation for Former Protestant Ministers Who Desire to Be Ordained Catholic Priests” er offentliggjort, og ganske snart håper vi å få lese hele dokumentet.

I USA har det vært spesielle regler for tidligere anglikanske/episkopale prester, men ikke for de andre, f.eks. de lutherske. På en måte virker dette som gammelt nytt, for da biskop Schwenzer søkte Vatikanet om jeg kunne bli katolsk prest – som tidligere luthersk prest og også gift – visste han/vi allerede om hovedtrekkene i dette dokumentet; tre års forberedelse og vektlegging på enkelte viktige teologiske disipliner. Såpass mye vet vi om det nye dokumentet: …

Regler for hvordan tidligere protestantiske prester kan bli katolske presterLes mer »

Stor katolsk høytid: Festen for Kristi legeme og blod

Katolsk, Liturgi /

«Jeg er det levende brød, kommet fra himmelen, sier Herren, og den som spiser av det, skal leve i evighet.» Slik lyder evangelieverset i messen denne søndagen, festen for Corpus Christi, der Kristi legeme og blod står enda mer i sentrum enn i vanlige messer.

Første lesning fra 1. Mosebok 14 handler om Melkisedek som er forløperen og eksempelet på Kristi prestetjeneste: «Melkisedek, kongen i Salem, kom ut med brød og vin. Han var prest for Den Høyeste Gud. Han velsignet Abram og sa: «Velsignet være Abram av Den Høyeste Gud, han som skapte himmelen og jorden! Lovet være Den Høyeste Gud, som har gitt dine fiender i din hånd!» Så gav Abram ham tiende av alt.»

Andre lesning er Paulus’ beretning om innstiftelsen av nattverden i 1. Korinterbrev 11: «For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har gitt videre til dere: I den natt Herren Jesus ble forrådt, tok han et brød, takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!» For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.»

Evangeliet er brødunderet fra Lukas 9. LES ALLE TEKSTENE HER.

Dagens kollektbønn er også svært kjent, den brukes alltid ved sakramental tilbedelse/ velsignelse: Barmhjertige Frelser, i dette underfulle sakrament har du etterlatt oss et minne om din lidelse. Gi oss å ære ditt legemes og blods mysterier, så vi alltid får kjenne frukten av din frelse, du som lever og råder med Faderen i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

Pave Benedikt og president Bush

Katolsk /

Dagbladet hadde i dag en artikkel og dette flotte bilde av pave Benedikt og president Bush, etetr at de møttes i Vatikanet i dag. Og de skriver bl.a.:

Møtet mellom Benedict og Bush ble dekket som en stor begivenhet med direktesendt fjernsyn som fulgte Bush, eskortert av en kvartett fra Sveitsergarden, gjennom rommene dekorert med marmor og fresker før de kom frem til pavens store, private bibliotek hvor møtet skulle holdes, skriver nyhetsbryået AP. …

Etter samtalene sa Vatikanet i en pressemelding at Benedict og Bush hadde diskutert Midtøsten, og at paven håper på en regional og fremforhandlet løsning på konfliktene i regionen.

Blant de internasjonale krisene som ble tatt opp under møtet var den bekymringsfulle situasjonen i Irak, og de kritiske forholdene som kristne i Irak lever under. Presidenten og paven diskuterte også moralske og religiøse spørsmål relatert til menneskerettigheter og religiøs frihet.

På en pressekonferanse senere sammen med den italienske statsministeren Romano Prodi, åpnet Bush med å si dette om paven: – Jeg snakket med en intelligent og kjærlig mann, sa Bush.

Corpus Christi i Roma – pavens tanker rundt dagen

Katolsk, Liturgi /

Som vanlig feiret paven messe på Festen for Kristi legeme og blod i Laterankirken i Roma, og deretter gikk sakramentsprosesjonen til kirken Santa Maria Maggiore. (Les også på norsk om Corpus Christi.)I sin preken sa paven bl.a.:

Christ’s incarnation and presence in the Eucharist “puts into crisis the wisdom of men”. So the Pope spoke this past Thursday, at 7 p.m., on the Solemnity of the Body and Blood of Christ (Corpus Christi).

The Pope also noted that the feast has its origins in the desire of the people to reaffirm their belief in the real presence of Jesus Christ in the Eucharist. The purpose of the feast, he said, is “to adore, praise, and thank publicly the Lord, who ‘in the eucharistic Sacrament continues to love us ‘until the end’, to the point of giving his body and his blood.’” The Apostles received the gift of the Eucharist from the Lord in the intimacy of the Last Supper, but the gift was intended for everyone, for the whole world.

As he prepared to begin the Solemn Procession, the Pope declared, “This is why [the Eucharist] is proclaimed and exposed openly, so that everyone may encounter “Jesus who passes” as he passed through the roads of Galilee, of Samaria and of Judea; so that everyone, in receiving him, may be healed and renewed by the strength of his love.” …

Corpus Christi i Roma – pavens tanker rundt dagenLes mer »

Magnus Malm: Kirka som motkultur og bevegelse

Generelt, Teologi /

Som gammel MF-student får jeg regelmessig tilsendt bladet Lys&Liv, og i siste numer av dette, nr. 3 2007, har de en side om Magnus Malms siste bok «Hviskninger fra katakombene – skisser til en kristen motkultur» – skrevet av Tone Stangeland Kaufman. Malm skriver ofte mye interessant, men i det han sier her, kan jeg ikke følge ham særlig langt. Vel skal Kirken være en motbevegelse, men her syns jeg han binder dette svært tett opp til én politisk retning. Og hans kirkesyn (nederst i artikkelen) syns jeg er svært så tynt. Les selv og se hva du syns:

De første kristne visste at de utfordret maktene i samfunnet når de valgte å bekjenne Jesus Kristus som Herre, og de ble ikke martyrer fordi de sa ja til Jesus som Herre, men fordi de sa nei til å ofre til keiseren, sier Malm. Troen fikk konsekvenser for deres måte å forholde seg til styresmaktene på. I vår tid har imidlertid evangeliet blitt åndeliggjort. Det kristne livet har blitt privatisert og internalisert. Da kan personer som George W. Bush profilere seg som en hengiven kristen og skaffe seg trofaste velgere blant kristenfolket i USA, samtidig som politikken hans er en direkte anti-tese til Jesus fra Nasaret. Problemet er bare at den bedrives i Jesu navn.

…Den svenske retreatlederen etterlyser en etterfølgelse der et samfunnsmessig engasjement for sosial rettferdighet står helt sentralt, og ikke bare er «noe ekstra for spesielt interesserte». …

Magnus Malm: Kirka som motkultur og bevegelseLes mer »

Bønnene i denna ukas messer

Liturgi /

I det alminnelige kirkeår (dette er uke 9) leser vi vanligvis de samme bønnene hver dag. Denne ukas tema og bønner syns jeg har vært ekstra tydelige og oppbyggelige:

INNGANGSVERS
Se i nåde til meg og miskunn deg over meg, Herre, for jeg er ensom og fattig. Se min ringhet og mitt strev, og forlat meg alle mine synder, du min Gud! Salme 25 (24), 16, 18

KIRKEBØNN
Evige Gud, ditt forsyn feiler aldri. Vi ber deg: Skån oss for det som skader, og gi oss det som er til vårt gavn. Ved vår Herre Jesus Kristus, dinn Sønn, som lever og råder med deg i Den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet til evighet. Amen.

LESNINGER:
Denne uka har 1. lesning vært noen (litt vanskelige) tekster fra Tobits bok, mens evangeliene fra Markus 12 har vært lettere tilgjengelige: Torsdag hørte vi v 28-31: En skriftlærd, som hørte dette ordskiftet og forstod hvor godt Jesus hadde svart, gikk bort til ham og spurte: «Hva er det første av alle bud?» Jesus svarte: «Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand og av all din kraft. Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.»

BØNN OVER OFFERGAVENE
Herre, i tillit til din godhet bærer vi våre gaver frem til ditt hellige alter. Utslett vår skyld ved de mysterier vi feirer, og skjenk oss din nåde. Ved Kristus, vår Herre. Amen.

KOMMUNIONSVERS
Jeg roper til deg, for du svarer meg. Min Gud, vend ditt øre til meg og hør mine ord! Salme 17(16), 6
Eller:
Sannelig sier jeg dere: Alt dere ber og bønnfaller om, tro at dere har fått det, og dere skal få det, sier Herren. Markus 11, 23,24

BØNN ETTER KOMMUNION
Herre, vi har mottatt din Sønns legeme og blod. Styr oss ved din Ånd, så vi bekjenner deg, ikke bare i ord og tale, men i gjerning og sannhet, og oppnår den evige lønn i ditt rike. Ved Kristus, vår Herre. Amen.

Skroll til toppen