Troen på den treenige Gud

(§27) Lengsel etter Gud er skrevet inn i menneskets hjerte, for mennesket er skapt av Gud og for Gud. Gud trekker uopphørlig mennesket til seg, og det er i Gud alene mennesket finner den sannhet og den lykke det søker: Grunnlaget for menneskeverdet er å finne i dets kall til fellesskap med Gud. Allerede fra første ferd innbys mennesket til å samtale med Gud: dets eksistens skyldes jo Guds kjærlighet som skaper og opprettholder det.

Jeg nevnte nettopp den nye katekisme-bloggen som er startet (på engelsk). Heller ikke på norsk er det vanskelig å finne Den katolsk kirkes katekisme, den har ligget på internett i 10 år på denne adressen http://www.katolsk.no/kkk/ – i tillegg til at man selvsagt kan kjøpe den i bokform.

En katolsk katekisme-blogg

I påsken i år ble det startet opp en blogg av (engelsktalende) katolikker som bor flere ulike steder i verden, en blogg som har som formål å samtale og informere om Den katolske kirkes katekisme. Bloggen kalles CATHOLIC CATECHISM DIALOGUE BLOG og jeg syns det er vel verdt å følge med på hva som skjer der.

OPPDATERING: Dette nettstedet er nedlagt.

Den gode hyrdes søndag

I dag ligger vekten (igjen) på Jesu selvoppofrende kjærlighet. Slik elsker han oss, og slik gir han også oss et eksempel som vi skal prøve å etterleve i vårt møte med andre mennesker (ikke lett).

Siden jeg er i Roma og studerer, hold jeg ingen preken i dag, men koncelebrerte i en skandinavisk messe i Birgitta-søstrenes kirke. Men den tiden kommer snart igjen, og da er utfordringen å si noe nytt om en slik slik kjent tekst, og noe som virkelig kan hjelpe menensker i deres daglige liv.

Fra Johannes 10, 11 – 18
Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene. … Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, likesom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene. … Faderen elsker meg fordi jeg gir mitt liv for siden å ta det tilbake. Ingen har tatt mitt liv; jeg gir det frivillig, for jeg har makt til å gi mitt liv og makt til å ta det igjen. Dette er det oppdrag jeg har fått av min Far.

DaVinci-koden og Hellig blod, hellig gral

«Når mange mennesker fascineres av slike bøker som DaVinci-koden og Hellig blod, hellig gral, og gjerne tror på dem, er det antakelig fordi de i utgangspunktet har stor sympati for forfatternes kirkekritiske agenda. De fleste av oss er slik innrettet at dersom vi liker konklusjonene, er vi tilbøyelig til å se svært velvillig på argumentene, selv om de måtte være aldri så usannsynlige og selvmotsigende. Blir de spennende anrettet, som i disse bøkene, og er vi i tillegg nokså kunnskapsløse på området, kan vi kjøpe mye.»

Dette er konklusjonen til professor Oskar Skarsaune, en av Nordens fremste eksperter på Oldkirkens historie. I tillegg til å være ekspert på fagfeltet, har han satt seg inn i all relevant litteratur omkring Da Vinci-koden og Hellig Blod, Hellig Gral – og levner ikke mye tvil om at det som her påstås å være fakta, er oppdiktet. LES HELE ARTIKKELEN.

Når filmen som bygger på DaVinci-koden snart kommer, er det kanskje godt å være forberedt. For min del støtter jeg meg til Skarsaunes grundige vurdering.

Minnesmerker etter romerske keisere og rike kardinaler

I går var min kone og jeg i Tivoli, et sted litt nordøst for Roma. På én måte ligner byen på Assisi; siden den ligger på et høydedrag over en stor slette – noe bilde under kanskje viser.

Bilde av Tivoli

Men Tivoli er kjent for noe helt annet enn Assisi; for Villa Adriana og Villa D’Este. Det første huset/hagen er keiser Hadrians (sommer)sted, som ble bygget i andre århundre etter Kristus, og som også i dag fremstår som imponerende. Villa D’Este er en flott hage med hundrevis av fontener som ble bygget av rike kardinaler (!) på 16- og 1700-tallet. Hagen ble satt på Unescos liste over viktige steder i verden for fem år siden.

Vi brukte storparten av dagen i Villa Adriana (som ligger nede på sletten), før vi gikk opp til selve Tivoli og så Villa D’Este. Selve byen Tivoli er også interessant, grunnlagt flere hundre år f.Kr., med et nydelig historisk senter. Slike dagsturer er ofte svært anstrengende og slik også i går, 13 timer fra vi reiste hjemmefra – med Cotral-buss fra metrostasjonen Ponte Mammolo – til vi kom hjem kl 9 om kvelden.

Pave Ratzingers teologiske utvikling


Mens jeg var i Roma i vinter, hadde tre nummer av First Things ankommet Bergen, og de siste dagene har jeg fått tid til å lese dem. I dag leste jeg en svært interessant artikkel av Kardinal Avery Dulles om Ratzingers teologiske utvikling, mest gjennom 60- og 70-tallet.

Ratzinger var med som teologisk ekspert under Vatikankonsilet, var regnet som nokså radikal den gangen, og har faktisk ikke forandret seg så mye teologisk siden da. Men litt har han forandret seg, bl.a. ble hans ganske tette samarbeid med Karl Rahner ganske snart unaturlig. Det er også interessant å lese om hans vurderinger av de ulike konsildokumentene; Gaudium et spes syntes han f.eks. ikke var særlig vellykket.

Les Kardinal Avery Dulles’ artikkel.

Tilbake i Roma

Etter ti (nokså travle) dager i Norge/Bergen er jeg nå tilbake i Roma. Været er det første som slår meg som mer behagelig her; i dag er det ca 20 grader og delvis overskyet, slik en flott sommerdag skal være i Norge. Det andre som slår meg er at jeg har igjen over to måneder med stillhet og ro, tid til å lese og samle meg mer enn den vanlige travelheten på skolen og i menigheten i Bergen gir muligheten til.

Jeg har akkurat en måned igjen med studier på Angelicum. Jeg skrev i går ferdig en oppgave som skal diskuteres på et seminar neste uke, om hva dialogene mellom katolikker og lutheranere har sagt om Peters-embedet. Om et par ukers tid kommer jeg nok til å presentere oppgaven min på denne bloggen.

Emmaus-søndagen

Denne søndagen hadde vi første hellige kommunion i St. Paul menighet (for barn i 3. klasse) og teksten var om emmausvandrerne som hadde kjent igjen Jesus da han brøt brødet, og så løp tilbake til Jerusalem sent om kvelden for å fortelle de andre disiplene om hva de hadde opplevd.

Teksten handlet mye om nattverden – hvordan vi gjenkjenner Kristus når vi mottar hans legeme og blod, og passet derfor godt til barna som den dagen for aller første gang skulle motta dette hellige sakrament.

Slik lyder teksten fra Lukas 24
(Emmausvandrerne) brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve og vennene deres samlet, og disse sa: «Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.» Selv fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet. Mens de talte om dette, stod Jesus midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»

Gift, tidligere luthersk prest i Tyskland blir katolsk prest

Stefan Thiel (38) var luthersk prest i Tyskland, inntil han i februar 2002 ble opptatt i Den katolske kirke, sammen med sin kone og tre barn. I dag, 29. april, blir han ordinert til katolsk prest i Böhlen ved Leipzig, av biskp Joachim Reinelt, i bispedømmet Dresden-Meißen. Jeg gratulerer ham og ønsker ham alt godt i tjenesten.

Han sier at det var først og fremst synet på realpresensen i nattverden, under og etter nattverdfeiringen, som gjorde at han gikk over fra den lutherske til den katolske kirke. De som ønsker det kan lese denne pressemeldingen på tysk.

Om blogging – sett fra et kirkelig og samfunnsmessig perspektiv

Hva er det som gjør blogging viktig?
– Nettet fungerer som et stort torg som innebærer en demokratisering av ytringsfriheten. Her kan enhver være redaktør i sin egen publikasjon. Det åpner opp for alle slags ytringer, fra de simpleste til de opphøyde. Når man har et ytringsbehov er det interessant å være med.

Dette sa «dikterpresten» Eivind Skeie til avisen Vårt Land for noen dager siden. Artikkelen kan leses her.

Eivind Skeie har også en (nokså nystartet blog) – besøk den.

Paven sa søndag 23. april noe viktig om søndagen

2. søndag i påsketiden sa paven til menneskemengden som var samlet på Petersplassen noe som både forteller oss mer om påskens glade budskap, samt om hvordan kristne helt siden den gangen har feiret søndagen:

Kjære brødre og søstre

Denne søndagen forteller Johannesevangeliet at den oppstandne Jesus viser seg for disiplene, som var sammen denne kvelden den «første dag i uken» (John 20:19), og at han viste seg for dem igjen samme sted en uke/åtte dager senere (John 20:26).

Fra begynnelsen har altså den kristne menighet begynt med sin ukentlige rytme, som karakteriseres av et møte med Herren.

Det er dette som også vektlegges i Den andre Vatikankonsils konstitusjon om den hellige liturgi, som slår fast at: «Påskemysteriet feirer Kirken på den åttende dag, i samsvar med den apostoliske tradisjon som stammer fra selve dagen for Kristi oppstandelse; denne dag, søndagen, kalles da med rette Herrens dag.» («Sacrosanctum concilium,» nr. 106).

Evangelisten forteller også at begge ganger Jesus møtte disiplene viste han dem også naglemerkene/korfestelsens tegn, som også syntes tydelig på hans oppstandne legeme (John 20:20,27). Disse hellige sårene, i hendene, føttene og i siden, er en uuttømmelig kilde til tro, håp og kjærlighet, der enhver, spesielt de som tørster etter denne guddommelige miskunn, kan drikke.

Liturgidokumentet fra Det annet Vatikankonsil kan leses her.

Vurdering av pave Benedikts første år

John Allen er en av de mest kjente kommentatorene (på engelsk) i Den katolske kirke. Han har sammen med mange andre skrevet en vurdering av pave Benedikt VI’s først år. Allen oppsummerer sine kommentarer ganske kort i fire punkt, som han sier kom tydelig frem i årets påskefering:

1) Hans vektlegging på det sentrale (i katolsk tro og liturgi); 2) Hvor viktig (Guds) kjærlighet er i hans måte å tenke på; 3) Det tydelige skillet han drar mellom tjeneste og makt; og 4) hans betoning av Afrika når det gjelder utvikling av og hjelp til utviklingslandene.

John Allens fullstendige vurdering kan leses her.

Hvorfor ikke felleskommunion?

For et par dager siden så jeg gjennom noen gamle e-poster på datamaskinen min, og kom over en diskusjon om felles nattverd/ kommunion mellom katolikker og lutheranere som flere ganger de siste årene har blusset opp i Norge. I mine økumeniske studier i Roma, derimot, er det klart og respektert fra alle at så langt har dessverre ikke tilnærmingen mellom katolikker og protestanter ennå kommet. I Norge er dette fortsatt ikke klart for alle, og den gangen, i august 2004, formulerte jeg meg slik i sakens anledning:

”I Vårt Lands spalter fortsetter samtalen om felleskommunion mellom katolikker og lutheranere, og jeg gjerne si litt personlig om hvordan jeg opplevde dette i forbindelse med min konvertering i 1994.

Jeg hadde ca tre år før dette vært i USA for å studere luthersk kirkeliv, og hadde blitt påvirket en hel del av en mer høykirkelige og sakramental forståelse av den lutherske kirke enn jeg tidligere hadde møtt. I disse kretsene ble den lutherske kirke ikke definert som først og fremst protestantisk, men heller som en renset katolsk kirke. Jeg stilte meg da spørsmålet om ikke den katolske kirke etter hvert hadde blitt renset nok, slik at det ikke skulle være noen hindringer for å bli gjenforent med Roma. Jesu imperativ om at alle kristne skal være ett skulle jo helst lede oss bort fra alle splittelser blant de kristne.

Nå var disse argumentene likevel ikke nok til at jeg konverterte, først da jeg (utover høsten 1993) begynte å stille alvorlige spørsmål om gyldigheten av det lutherske embedet, fant jeg det umulig å fortsette som luthersk prest. Nå klarte jeg heldigvis den gangen å stoppe min argumentasjonsrekke før jeg nådde noen konklusjon: Jeg konkluderte ikke med at embedet og noen sakramenter i den lutherske kirke var ugyldige, men det ble stilt alvorlige spørsmål ved fundamentet for min lutherske prestetjeneste, og det kunne jeg ikke leve med.

Når vi i dag vurderer de katolske uttalelser om lutherske sakramenter, noe … (som tas opp i Vårt Lands spalter i august 2004) … , kan det kanskje være nyttig å se på disse i samme lys. Den katolske kirke sier helt tydelig at Gud virker gjennom de protestantiske kirkesamfunn, gjennom deres kirkelige handlinger og sakramenter, og når det gjelder dåpen er det heldigvis ingen tvil om at luthersk dåp regnes som fullt ut gyldig kristen dåp. Men når det gjelder de andre sakramentene (inkl. bispe- og prestevielsen og nattverden) blir det også sagt svært tydelig fra katolsk hold at protestantiske sakramenter ikke har bevart sakramentenes «mysteriums opprinnelige og hele innhold.»

I denne debatten er det kanskje ikke så fruktbart å spesifisere dette nærmere, kanskje er det ikke mulig. Kristus er tilstede i de protestantiske kirker og deres sakramenter, men man kan dessverre ikke si at de protestantiske sakramenter er fullt ut gyldige slik som i den katolske og i de ortodokse kirker. Denne forståelsen fører til at lutheranere og katolikker kan samarbeide om mange ting, men dessverre er det ennå ikke fullt kirke- eller nattverdfellesskap mellom oss.”

Et lite besøk i Bergen/ Norge

I går kom jeg med fly hjem til gamlelandet – SAS/Braathen har i vinter åpnet en direkterute fra Roma til Bergen hver lørdag, ganske praktisk. Jeg skal være i Bergen i ti dager; for å ordne praktiske ting som skatt, og også for å delta i vår menighets førstekommunion (første nattverdgang for barna, vanligvis i 3. klasse).

Bortsett fra i dag tidlig, med kaldt og surt regn, har Bergen vist seg fra en vakker og solrik side – selv om temperaturen ikke er noe og skryte av (i forhold til Roma) og våren ser ut til å være et stykke unna.

Flytting til Stavanger

Bilde av Vågen, Stavanger.

I dag ble det offentliggjort at jeg skal flytte til Stavanger i august i år. Jeg hadde antydet for biskopen at tiden min i Bergen snart kunne være over – etter over 11 år – og i dag offentliggjorde han hvor både jeg og syv andre katolske prester skal flytte i høst. Les hele meldingen her.

Ett år siden pave Benedikt ble valgt

I dag er det akkurat ett år siden pave Benedikt ble valgt, og jeg deltar gjerne i den store strømmen av gratulasjoner som er kunngjort fra mange blogger i dag (kanskje ikke så mange i Norge). Jeg er svært godt fornøyd med paven så langt, og minnes også at jeg om kvelden (et par timer etter at valget var kunngjort 19. april i fjor) sa følgende til Bergens Tidende – på mobiltelefonen mens jeg gikk over fiskebryggen:

«Jeg er godt fornøyd med at Joseph Ratzinger nå er valgt til ny pave, sier Oddvar Moi. Ratzinger er kjent for å være veldig mild og vennlig, ryddig og ordentlig. Han har et tradisjonelt syn på kirkens tro og hans oppgave har vært å forsvare denne troen. Men Ratzinger er ikke den «panserkardinalen» en del har påstått at han er, sier Oddvar Moi.

Moi betegner Ratzinger som en ekstra dyktig teolog. I over 20 år har han hatt sitt arbeid i Vatikanet. Det var pave Johannes Paul II som ba Ratzinger kommer til Vatikanet som leder for troskongregasjonen, det viktigste av departementene i Vatikanet. I alle disse årene har han stått pave Johannes Paul II nær, sier Moi. … Jeg håper han får mange gode år i sin pavegjerning.»

Min weblog fyller ett år i dag!

Og jeg har markert jubileet med å skifte til nytt tema. Jeg har også fikset på temaet slik at jeg har fått det som jeg ønsker det – med bredere hovedspalte, fornorsket alt så godt jeg kan og lagt til noen bilder. Jeg bruker WordPress, som jeg har installert på mitt webhotell, og der er det mulig å fikse ting på alle mulige slags måter.

Pave Benedikt blir 79 år

I dag, påskedag, er det også pave Benedikts fødseldag – han er nå 79 år. Under viser jeg et bilde mens han i dag gir byen Roma og hele verden (Urbi et orbi) sin velsignelse.

Pave Benedikt under

Påskedag på Petersplassen

I dag hadde jeg den store glede å kunne bistå pave Benedikt aldri så lite, ved å hjelpe med utdelingen av kommunion under den store påskemessen på Petersplassen. Vi var vel rundt 150 prester som på denne måten delte ut kommunion til de som satt innenfor det avsperrede området på plassen – der man må ha (gratis) billetter for å komme inn. Hele plassen var full i dag, pluss et godt stykke av veien som går ut i forlengelse av plassen, så det var selvsagt veldig mange som ikke kunne motta kommuion.

Dagens messe var helt normal på de fleste måter, men innledningen var litt spesiell: En diakon forkynte ved åpningen – først til alle og deretter spesielt til Simon Peter (dvs. til paven) – Kristus er oppstått! Da pave Benedikt mottok dette budskapet spesielt til seg selv, knelte han foran et ikon av Kristus i bønn og tilbedelse.

Paven tilber bilde av Kristus

Deretter fulgte messen på vanlig måte; første lesning ble lest på spansk, andre lesning på engelsk og evangeliet ble sunget på italiensk (isteden for latin), Gloria etc. ble sunget på den mest kjente melodien «Missa dei angelis» og Credo ble også sunget på latin på den meste kjente melodien, nr. III.

Det var heller ingen preken i selve messen; den kom isteden rett etter messen i forbindelse med pavens «Urbi et orbi» velsignelse. Pavens preken kan leses på engelsk HER.

Messe sammen med paven

Hver skjærtorsdags morgen feirer paven messe i Peterskirken sammen med alle prester som er i Roma og ønsker å være med – og i år var jeg der! Vi var vel nesten 1000 prester, pluss en del biskoper og kardinaler, som concelebrerte messen med paven. En stor opplevelse. Pave Benedikt holdt også en grundig preken – mest til oss prester. Hans preken kan leses på englesk HER.

Skroll til toppen