Se, jeg står for døren og banker på

De siste dagene før jul (f.o.m. 17/12) har egne messer, her er bønner og antifoner i dagens messe – 23/12:

Inngangsvers
Et barn skal fødes for oss, og han skal kalles mektig Gud; i ham skal alle jordens slekter velsignes. Kfr. Jes 9,6, Sal 72 (71),17

Kirkebønn
Allmektige, evige Gud, festen for din Sønns fødsel er nær. Derfor ber vi deg: La oss, dine uverdige tjenere, finne miskunn hos ditt Ord, som ble kjød i Jomfru Maria og reiste sin bolig iblant oss, han som lever og råder …

Bønn over offergavene
Herre, la dette offer som rommer fylden av vår tilbedelse, bringe oss forsoning med deg, så vi med rent hjerte kan feire vår Frelsers fødsel, han som lever og råder fra evighet til evighet.

Adventsprefasjon II

Kommunionsvers
Se, jeg står for døren og banker på, og til den som hører min røst og åpner døren, vil jeg tre inn og holde nattverd jeg med ham og han med meg. Åp 3,20

Slutningsbønn
Herre, vi er blitt mettet med din guddommelige gave. Gi oss din fred og forsoning, så vi blir rede til å løpe din elskede Sønn i møte med brennende lamper når han kommer, Kristus, vår Herre.

Quia vidisti me Thoma, credidisti: beati qui non viderunt, et crediderunt, alleluia.

Fordi du har sett meg, Thomas, tror du; salige er de som ikke har sett, men (likevel) tror.

Slik (over) var antifonen til Benedictus i dag, og under ser man Matutins fjerde lesning:

The Apostle Thomas, called Didymus, or the Twin, was a Galilean. After the descent of the Holy Ghost, he went into many provinces to preach Christ’s Gospel. He gave knowledge of the rules of Christian faith and life to the Parthians, Medes, Persians, Hyrcanians, and Bactrians. He went last to the East Indies. Here he provoked the anger of one of the idolatrous kings, because the holiness of his life and teaching, and the number of his miracles, drew many after him, and brought them to the love of Christ Jesus. He was therefore condemned, and slain with lances. He crowned the dignity of the Apostleship with the glory of martyrdom, on the Coromandel coast, not far from Madras.

Thomasmesse i dag

I juni 1995 tok jeg mine aller siste universitetseksamener i Norge; det var norsk grunnfag ved universistetet i Bergen. (Siden jeg våren 1994 sluttet som luthersk prest, måtte jeg sørge for at jeg kunne få inntekt på annen måte, og hadde da min siste studieraptus: Pedagogisk seminar i desember 1993, årsenhet i engelsk i juni 1994, og altså norsk året deretter. Det var interessant (og helt annerledes) å være student i godt voksen alder (nesten 40 år gammel), og jeg fikk også ganske mye bruk for eksamenene – jeg var ungdomsskolelærer helt fram til vinteren 2006.)

Grunnen til at jeg nevner disse eksamene i dag, er at jeg som halvparten av en åttetimers-eksamen måtte oversette en tekst fra gammelnorsk. Den handlet om at Olav Haraldson rett etter Thomasmesse, 21. desember 1027, kom utenfor Jæren med flere av sine båter, han ble oppdaget da han fòr forbi Sola og den mektige jarlen og mange av hans menn satte etter kongen innover Ryfylke …

Jeg lurte ganske lenge på (jeg var helt ny som katolikk da) hvilken Thomasmesse det her var snakk om, siden apostelen Thomas jo feires 3. juli, og det vel knapt kunne være snakk om Thomas Becket.

Det er ikke så mange år siden jeg endelig fikk svar på dette spørsmålet; nemlig at apostelen Thmas ble feiret 21. desember i svært lang tid. Slik skriver katolsk.no om dette:

Tidligere ble Thomas minnet den 21. desember, men etter kalenderrevisjonen i 1969 har han vært feiret 3. juli. Både dødsdagen og translasjonen til Edessa er knyttet til begge datoer. Men i de syriske kirkene (syro-malankarske) og på Malabarkysten regnes 3. juli 72 som dødsdagen. I øst feires hans fest den 6. oktober, mens kopterne feirer ham 21. mai. Inderne feirer hans dødsdag den 1. juli. På primstaven er Thomas’ fest avmerket den 21. desember. Hans navn står i Martyrologium Romanum.

Fine bilder av en pontifikal lavmesse – nydelig kapell

NLM-bloggen skriver om en messe feiret av biskop Elliott i Melbourne, Australia:

This past Ember Wednesday, 14 December, Bishop Peter Elliott celebrated a Pontifical Low Mass in the Sacred Heart Chapel of St. Patrick’s Cathedral, Melbourne, for the faithful attached to this form of the Roman liturgy. Fr. Glen Tattersall and Fr. Colin Marshall acted as chaplains.

Kjent blogger sletter alle kommentarer til et innlegg

Bloggen Rorate Cæli skrev søndag om at Václav Havel døde; om at man måtte be for hans sjel, og om at man ringte med alle landets kirkeklokker for å markere en så viktig hendelse. Men i kommentarene til innlegget kom det tydeligvis så mange upassende ytringer (jeg leste dem ikke, men har flere gager tidligere blitt sjokkert over kommentarene på denne bloggen) at bloggens redaktør måtte skrive følgende:

Note: the comments in this post are not available anymore – it is disastrous to have to hide them thanks to the unbridled hatred of some people regarding a deceased Catholic in a post in which all that was mentioned was the need to pray for his soul (and the very interesting revival of a venerable Catholic practice of tolling the bells of all churches in a moment of national relevance). This repulsive, unforgiving, judgmental and self-righteous post mortem pseudo-zeal is anything but Traditional. If your heart is filled with this kind of hatred, you are not welcome here.

56 år gammel!

I går, 18. desember, fylte jeg 56 år – og følte meg ganske gammel. Jeg hadde en forholdvis rolig søndag med (bare) norsk høymesse kl 11 og engelsk messe kl 16. Vi fikk faktisk tid til å gå en tur i Tøyenparken tidlig på ettermiddagen, og til en fin middag om kvelden. Her er vi avbldet på vei ut fra Grand café.

Lokalnyheter 2

Min barndoms skole skal legges ned – Vestly skule. Nå er det vedtatt, leser vi i Jærbladet.

Eit klart fleirtal i Time kommunestyre gjorde tirsdag det endelege vedtaket om at den eldste skulen i kommunen skal leggjast ned i løpet av våren. Det skapte sterke kjensler både hos enkelte kommunestyrerepresentantar og hos folk som bur i krinsen. …

Bildene under viser (øverst) skolen stort sett slik den stod ferdig i januar 1962 – jeg begynte selv i 1. klasse i august samme år. Bilde nummer to viser også den nye gymsalen (fra 90-tallet, tror jeg) og til høyre den gamle skolen som ble flytta ned hit fra Lye (også på 90-tallet tror jeg). Der gikk jeg på søndagsskole, hver søndag kl 09.30. Min far var rektor her fra 1952 til 1990. Men på tross av alt dette innser jeg at skolen nok ikke lenger var «liv laga» – og jeg føler det ikke så tungt, jeg har tross alt ikke bodd på Jæren siden 1975.

Forfatteren Evelyn Waugh om messen

“I am old now but when I was young I was received into the Church. I was not at all attracted by the splendour of her great ceremonies – which the Protestants could well counterfeit. Of the extraneous attractions of the Church which most drew me was the spectacle of the priest and his server at low Mass, stumping up to the altar without a glance to discover how many or how few he had in his congregation; a craftsman and his apprentice; a man with a job which he alone was qualified to do. That is the Mass I have grown to know and love.”

Slik siteres Evelyn Waugh i en artikkel i Catholic Herald. Det er svært interessant å lese hvordan han beskriver messen; som et håndtverk, en (offer)handling for Gud. Artikkelen handler egentlig mest om den nye engelske oversettelsen av messen, men overdriver nok hva den nye oversettelsen kan gjøre. Messene på engelsk vil nok foregå som før; noen ganske gode, mange «midt på treet» og noen helt forferdelige – med showmannship av presten, misbruk og ulovligheter. F.eks. vil man nok oftest droppe den fulle formen av syndsbekjennelsen (som nå er blitt komplett med tre slag for brystet) og første kanonbønn (som er blitt dramatisk forbedret, og er ganske mye bedre også enn den norske, som egentlig ikke er så verst).

Jeg brukte den nye engellske messeboken for første gang sist søndag, og skal gjøre det de to neste søndagene også, og jeg kommer forhåpentligvis med mine erfaringer om ikke så lenge.

Lokalnyheter

Bildet over viser ei ny vindmølle på Lyefjell – bak det store byggefeltet Lyefjell (der jeg har en bror og ei søster), med innkjøring fra Åsen (for de lokakjente). I bagrunnen ser vi Bjerkreim fjernsynssender – som min familie (8 brødre Moi og alle deres barn) kalte Moi-senderen da den ble bygd på slutten av 60-tallet, fordi den lå Moifjellet, tilhørende gården Moi (i Bjerkreim), der min farfar kom fra.

I Stavanger Aftenblad leser vi om de to nye vindmøllene på Lyefjell:

Fredag kom den første møllen på plass – som det aller første 
resultatet av at Norge og Sverige 
i desember i fjor ble enige om et felles grønt sertifikat.

Den nye loven for ordningen ble endelig vedtatt av Stortinget mandag.  De grønne sertifikatene var helt avgjørende for prosjektet, forklarer Jan Thiessen, daglig leder i Solvind AS.

Selskapet bak vindkraftsatsingen regner med at sertifikatene vil gi dem 15 øre per kilowattime produsert strøm eller rundt 700.000 til 800.000 kroner i året. Det gjør at prosjektet til 20 millioner kroner går i pluss. Dermed blir det nye landemerket på toppen av feltet det første prosjektet i den nye satsingen på fornybar energi.

Da Sverige og Norge 8. desember i fjor undertegnet den nye samarbeidsavtalen var målet at sertifikatsystemet skal gi 26,4 TWh fra 2012 til 2020, fordelt på 13,2 TWh i hvert land. Det tilsvarer en produksjon på om lag åtte gasskraftverk.

Alma Redemptoris Mater

Palestrinas Alma Redemptoris Mater – Mariahymnen i advent. Fra Krakow, Polen.

Alma Redemptóris Mater, quæ pervia cæli Porta manes, et stella maris, succúrre cadenti, surgere qui curat, populo: Tu quæ genuisti, natura miránte, tuum sanctum Genitórem Virgo prius ac postérius, Gabrielis ab ore sumens illud Ave, peccatórum miserere.

En biskop er kritisk til Kirkens nære fortid

For et par uker siden sa biskop Mark Davies i Shrewsbury i Engalnd til noen ungdommer i bispedømmet:

… a generation before you so often failed to pass on those directions, the fullness of our Catholic faith which in Isaiah’s words at every crucial turn of our lives tells us, “this is the way, follow it!”

Dette blir kraftig kritisert på The Tablet’s Blog, mens flere tar den unge biskopen i forsvar, bl.a. the Hermenuticalness:

(Bishop Davies) was pointing out what it obvious to anyone willing to be honest about the life of the Church in the past few decades. Children, parents and young grandparents have grown up without clear teaching on the divinity of Christ, the infallibility of the Church, the real presence, the Sunday Mass obligation, the wrongfulness of artificial contraception, the existence of purgatory… to list but a few of the doctrines that have been considered too hard. That is what he means by the failure to pass on the fullness of the faith. He is unquestionably right and it is a grave injustice to the People of God if we pretend that it has not happened; and more so if we fail to rectify the situation with urgency. …

Martyrologium for 14. desember (vår bryllupsdag)

Fra Prim i de tradisjonelle tidebønnene (dagen før, martyrologiet er alltid ‘anticipert’, uten at jeg vet hvorfor):

December 14th anno Domini 2011 (the 19th Day of Moon) were born into the better life:

At Alexandria, (in the year 250,) the holy martyrs Heron, Arsenius, and Isidore, and a lad Dioscorus. In the persecution under the Emperor Decius the judge caused Heron, Arsenius, and Isidore to be lacerated with divers torments, and, when he saw them to be all equally steadfast, to be burnt. Dioscorus was heavily whipped, but God was pleased that, for the comfort of the faithful, he should then be set at liberty.
At Antioch, the holy martyrs Drusus, Zosimus, and Theodore.
Upon the same day, (in the year 284,) the holy martyrs Justus and Abundius. Under Olybrius the President, in the persecution under the Emperor Numerian, they were cast into the fire, and when they appeared thence unburnt, they were beheaded.
At Rheims, the holy martyrs Nicasius, Bishop, (in the year 400,) of that see the Virgin Eutropia, his sister, and their Companions, who were slain by the savage enemies of the Church (in the year 407.) In the island of Cyprus the blessed Spiridion, Bishop (of Tremithos) he was one of those Confessors whose right eyes were put out and their left thighs hamstrung, and were condemned to penal servitude in the mines by the Emperor Galerius Maximian. He was illustrious for the gift of prophecy, and the fame of miracles, and at the Council of Nice, (held in 325,) he confuted and converted to the faith a heathen philosopher who attacked the Christian religion, (and died after the year 347.)
At Bergamo, the holy Confessor Viator, Bishop (of that see.)
At Pavia, holy Pompey, Bishop (of that see.)
At Naples, in Campania, (in the year 596,) holy Agnello, Abbat (at Naples,) famous for the grace of miracles, who, when the city had been beleaguered, had often been seen with a flag marked with a cross, delivering it from the enemy.
At Ubeda, in Spain, the holy Confessor John of the Cross (died in 1591) a companion of holy Teresa in reforming the Carmelites, whose feast is kept upon the 24th day of November.
At Milan, the holy Hermit Matronian.

Kirker eller indianertelt?

Jeg skrev nettopp om kirken de planlegegr å bygge i Fr. Longeneckers menighet, og han skriver i forb. med det en spenstig (og dristig, kanskje frekk) artikkel om kirkearkitektur i Crisismagazine. Her sier han bl.a.:

We are building a new church in our parish, and to lead the effort I have been thinking and reading about church architecture. Looking around at the dismal buildings that have been presented as Catholic churches over the last 50 years, one has to ask where on earth the architects, designers, and liturgists got their ideas.

We don’t have to look far. G. K. Chesterton said, “Every argument is a theological argument,” and the modern churches clearly reflect the beliefs of their builders. First, the builders and their buildings are fundamentally utilitarian. Driven by the unquestioned modernist dogma that “form follows function,” they have designed not churches but auditoria. Everyone can see the altar; the sound system is excellent; the toilets are capacious and clean. The air conditioning works, and the roof does not leak, and (most important of all) the building was not expensive.

When it comes to whether the church should be beautiful or not, the building committee adopts the doctrine of Judas: “Why should the money be spent on costly ointment when it could be given to the poor?” In other words, let’s cut out all that beautiful stuff; it’s too expensive. We need a few statues and vestments — but cheap, mass produced stuff will do. But too often, once the cheap choice is made, they forget that the money saved was to go to the poor, and the savings are merely pocketed.

Then there are the liturgists, who tell us that the Mass is all about “gathering the people of God for a fellowship meal.” Therefore, everyone must sit around the altar as a family. I heard one trendy priest explain, “When I am celebrating Mass, I am like the shaman telling stories around the campfire with the whole tribe gathered around me.” On this pretext, on Holy Saturday, this priest brought the new fire into the sanctuary of the church itself. I suppose it was unsurprising, therefore, when he built a church that resembled a large brick tepee. …

Planlegger ny, men tradisjonell, katolsk kirke

Jeg har nettopp fått en e-post fra sognepresten i Our Lady of the Rosary Catholic Church, i Greenville, South Carolina, Fr Longenecker (vi har noe felles, siden vi begge er gifte katolske prester) – han nevner på sin blogg den nye kirken de planlegegr å bygge. Her er tre bilder av den:

Menigheten skriver på sine nettsider om byggeprosessen, bl.a.:

The building we now use for worship at Our Lady of the Rosary parish was built over fifty years as a temporary measure. The Butler building was going to be used as a church for a short time until a church could be built. Then it was going to become the school gym. In the 1970s a gym and middle school were built for the school and the Butler building continued to be used for worship. Over the years it was expanded and renovated several times.

In the early 2000s Fr. Charles Day, who was pastor at the time, formed a building committee and began the project to build the new church. They got as far as the parking lots, then Fr. Day retired. Fr Dac Tran OFM was appointed as parish administrator and continued the work of the building committee.
The committee worked hard and selected an architectural firm. The architects visited the parish and consulted with the parishioners about the sort of church they would like to build. … The process got stalled however, because of Diocesan regulations and bureaucracy. Nevertheless, Fr Dac Tran and the committee made good progress and a basic floor plan and exterior sketch was produced by the architectural firm.

In the summer of 2010 Fr. Dwight Longenecker took over as parish priest from Fr Tran. He met with the building committee and sensing that they were not totally happy with the current architect, began to explore the possibility of working with a young church designer in Charleston named Andrew Gould. During the first year of this process the diocese, under the leadership of the new Bishop Guglielmone, established a more workable and parish friendly building policy. …

Bilder fra Syracusa – den hellige Lucias kirke

Min kone og jeg var på Sicilia i månedsskiftet februar/mars 2005, og i Syracusa (på sørøst-kysten) besøkte vi domkirken (med et sidekapell for St Lucia) som ligger midt i gamlebyen, faktisk er kirken bygget inne i et gammelt gresk tempel, noe man kan se tydelig på bilde to under:

Om denne kirken kan vi lese på wikipedia:

The Cathedral was built by bishop Zosimo in the 7th century over the great Temple of Athena (5th century BC), on the Ortygia island. This was a Doric edifice with six columns on the short sides and 14 on the long ones: these can still be seen incorporated in the walls of the current church. The base of the Greek edifice had three steps. The interior of the church has a nave and two aisles. The roof of the nave is from Norman times, as well as the mosaics in the apses. The façade was rebuilt by Andrea Palma in 1725–1753, with a double order of Corinthian columns, and statues by Ignazio Marabitti. The most interesting pieces of the interior are a font with marble basin (12th–13th century), a silver statue of St. Lucy by Pietro Rizzo (1599), a ciborium by Luigi Vanvitelli, and a statue of the Madonna della Neve («Madonna of the Snow», 1512) by Antonello Gagini.

13. desember: Den hellige Lucia

Slik leste jeg i dag til Matutin, om den hellige Lucia (286-304):

Lucy a virgin of Syracuse, noble by birth and by her Christian faith, went to the tomb of St. Agatha at Catania and obtained the cure for her mother, Eutichia who was suffering from a hemorrhage. Soon after, she gained her mother’s permission to distribute to the poor all the possessions which were to have served as her dowry. As a result of this charitable action, she was accused of being a Christian and brought before Paschasius the Prefect. When neither promises nor threats could induce her to sacrifice the idols, Paschasius became enraged and commanded Lucy to be taken to a place where her virginity would be violated. But the power of God gave the virgin a strength that matched the firmness of her resolution, so that no force could move her where she stood. And so the prefect commanded a fire to be kindled all around here, but the flames did not harm her. After she had suffered many torments, therefore her throat was pierced through with a sword. So wounded she foretold that the Church would have peace after the deaths of Diocletian and Maximilian, and on December 13 she gave up her spirit, to God. Her body was first buried at Syracuse, than taken to Constantinople, and finally transferred to Venice.

Katolsk.no har også en grundig artikkel om den hellige Lucia.

Evangeliet tredje søndag i advent

I dag er evangeliene i den nye og den gamle messen nesten like; i den nye messen hører vi fra Joh 1,6-8.19-28, i den gamle messen Joh 1:19-28. Og slik leste jeg om dette evangeliet i dagens matutinbønn:

Joh 1:19-28
In that time sent from Jerusalem priests and Levites to John, to ask him: Who art thou? … (And so on.)

Homily by Pope St Gregory (the Great) – 7th on the Gospels.
Dearly beloved brethren, the first thing which striketh us in to – day’s Gospel is the lowly – mindedness of John. He was so great that it was thought he might be the Christ; yet he soberly chose rather to seem only what he really was, than to let the belief of men invest him with a dignity which did not belong to him; for he confessed, and denied not, but confessed, I am not the Christ, at the same time he would not deny what he was in reality; and thus his very truth – speaking made him a member of Him Whose title he would not by falsehood take. In that he arrogated not to himself the name of Christ, he became a member of Christ. While he humbly strove to confess his own weakness, he earned by his simplicity a part in the grandeur of his Master.

Katolske og ortodokse menigheter er de som sikrer kirkevekst i Norge i 2011

Også Vårt Land skriver nå om den katolske kirkeveksten – etter at tallene for alle trossamfunn pr 1.1.2011 nylig ble offentliggjort. De skriver bl.a.:

… Dersom man slår sammen andelen nordmenn som er medlem i Den norske kirke, 79 prosent, med andelen av befolkningen som tilhører andre kristne trossamfunn, 6 prosent, blir fasiten 85 prosent.

I forhold er de islamske samfunnene (til sammen vel 2 prosent) og Human-Etisk Forbund (godt under 2 prosent) nokså marginale fenomener på det norske tros- og livssynsmarkedet. …

Også Den norske kirke har færre medlemmer nå enn for seks år siden: 3.848.841 (2011) mot 3.938.723 i 2005. Nedgangen skyldes i stor grad opprydding i det folkekirkelige medlemsregisteret.

I tillegg til Den katolske kirke er det Den ortodokse kirke som kan vise til sterkest vekst i denne perioden. 9.894 mennesker tilhører nå ortodokse kirker i Norge. Tilsvarende tall var 5.028 for seks år siden.

Skroll til toppen