sep 072006
 

“I 1972 ga daværende biskop av Autun, Armand Le Bourgeois, broder Roger ganske enkelt kommunion for første gang, uten å avkreve ham annen trosbekjennelse enn den man vanligvis bruker i messen, og som er felles for alle kristne. …. Denne dagen ble valgt fordi fordi broder Roger var i ferd med å motta evige løfter fra den første katolske broderen i kommuniteten, og det var utenkelig å ikke kunne motta nattverden ved samme alter.”

Dette sier broder Alois – nåværende leder av Taize, og selv katolikk – på Taizes egen nettside. Les hele teksten her.

Selv denne presiseringen blir jeg ikke ganske klok av, siden alle “konvertitter” gjør akkurat det samme ved opptakelsen, nemlig å bekjenne den Nikenske trosbekjennelsen sammen med resten av menigheten. (Det er ganske mange år siden konvertitter måtte avsverge sin gamle tro ved opptakelsen.) På en eller annen måte virker det som broder Roger har bekjent den katolske tro, men ikke sluttet å tilhøre også sin gamle kirke. Det er ikke slik flok flest bekjenner sin katolske tro – det fører vanligvis til et visst brudd med den gamle kirken, mht til kommunion i alle fall – men det ser ut til at broder Rogers “løsning” er blitt godkjent helt til topps i Kirken.

Her er også mer informasjon om broder Alois, bla. et bilde av ham sammen med pave Benedikt.

  7 Responses to “Mer om broder Roger”

  1. Jeg har skrevet om dette i en kommentar her i bloggen i vår, både om praktisen i Taize og om at tillatelsen kom “oppe fra”. Det er etter hvert mange som har fått tilatelse til å gå til katolsk messe, uten å være katolikker. Både fra “øverste hold”, biskoper, presterer og menigheter. Men det gjør en vel ikke til katolikk? For å bli katolikk må det jo mer til enn å ta imot nattverden fra en katolsk biskop (som det ser ut til bare lot ham komme uten at noe mer skjedde?)

  2. Det broder Alois her forteller om (se lenken) er vel noe annet enn at protestanter kan ta imot katolsk nattverd, og jeg har dessuten forstått at Taize utad skiller protestanter og katolikker og har separarate messer/gudstjenester for de to gruppene.

    Broder Alois forteller at broder Roger avla den katolske trosbekjennelse ved denne spesielle anledningen i 1972, og det er vel nokså klart at han delte den katoslke troen fullt ut. Det spesielle er at han ikke sluttet å være protestant, og at han fikk en særbehandling av Kirken.

  3. Du skriver:
    “Broder Alois forteller at broder Roger avla den katolske trosbekjennelse ved denne spesielle anledningen i 1972″

    Det er mulig jeg overser noe, men sier han ikke det motsatte?

    ” In 1972, the then Bishop of Autun, Mgr Armand Le Bourgeois, simply gave him communion for the first time, without requiring any other profession of faith from him besides the Creed recited during the Eucharist, and which is held in common by all Christians”

    Det er ikke snakk om en katolsk trosbekjennelsen, men trosbekjennelsen som vi har felles?

    Det å oppleve at man deler den katolske troen fullt ut, og også den protestantiske er jo ikke uvanlig. Mange av oss opplever det jo nettopp på denne måten. Og som sagt, denne trosbekjennelsen har vi da felles?

    Ellers har jeg vært i Taize, og også på nyttårsfeiringen til Taize, og alle feirer samme messe. Det er mulighet for bare å forsyne seg selv med brød, som i enkelte karismatiske sammenhenger (ala det jeg har opplevd i blant annet pinsesammenheng), med dette var det ikke mange som benyttet seg av. Tvert imot har jeg gått til nattverd sammen med bla en ortodoks biskop i køen med meg.

    Og det kunne like gjerne vært en katolsk biskop, eller om jeg hadde vært der den gangen paven var der, paven selv.

    “Brother Roger’s aims have not been understood by everyone, but they have been welcomed by many; by Pope John Paul II, by Catholic bishops and theologians who have come to celebrate the Eucharist at Taizé, and also by leaders of Protestant and Orthodox Churches with whom Brother Roger patiently built up trust in the course of many years.”

  4. Slik Taize forklarer det her: http://www.taize.fr/en_article3864.html så er det jo overhode ikke snakk om en konvertering, og at han skulle ha blitt katolikk uten å ta avstand fra protestantismen. Det han gjør er jo tvert imot å være protestant som også omfavner katolisismen. Som mange, men som den mest kjente, fremtredende, og kanskje av de tidligste, så så han på den kristne troen som ett, og at den favner oss alle, og lar vær å forholde seg til skillet mellom kirkesamfunnene.

    “I have found my own identity as a Christian by reconciling within myself the faith of my origins with the mystery of the Catholic faith, without breaking fellowship with anyone.”

  5. Ang. trosbekjennelsen, Beate.
    a) Kanskje du ikke leste min post her grundig nok, b) vi misforstår hverandre kanskje mht hva en katolsk og/eller kristen trosbekjennelse er, det er én og samme ting; Den nikenske trosbekjennelse, c) eller at du ikke helt vet hva en konvertering består i.

    Opptakelsen i Den katolske kirke har følgende fire deler, etter messens evangelium og preken:
    1) Den nikenske trosbekjennelse (med en setnings tillegg at man deler den katolske tro fullt ut). 2) En erklæring om at man nå er opptatt. 3) Konfirmasjonen/fermingen. 4) Første hellige kommunion (litt senere i messen).

    Denne gangen i 1972 gjennomførte altså broder Roger pkt. 1 og 4, så vidt som jeg forstår. Jeg er noe i stuss hva han gjorde denne første gangen som tydeligvis var så spesielt, og skulle gjerne ønske at ting kunne sies noe klarere – fra Taize og kanskje helst fra Vatikanet.

  6. Jeg syns nok også det er tankevekkende og bekymringsverdig at biskopen som feiret denne omtalte messen i 1972, og Taizes folk ser ut til å ha et ganske ulikt inntrykk/minne av hva som skjedde den gangen, jfr. artikkelen i Le Monde.

  7. Det er mulig vi misforstår hverandre, og jeg forstår ikke nok fransk til å kunne lese artikkelen i LeMonde, så hva Taize og biskopen er uenig i får jeg ikke med meg.

    Jeg skal forsøke å si hva jeg tenker, slik at vi kan forsøke å finne ut hvor vi er uenige. Du nevner de fire punktene som skal til for å konvertere, men du glemmer to: Å melde seg ut av sitt eget kirkesamfunn og inn i et nytt og rapportere dette inn. Jeg regner med at det er slikt i Frankrike og? Og av de fire punktene som foregår i kirken er alle som er tilstede på messe med i trosbekjennelsen (det ekstra leddet husket jeg ikke fra den konverteringen og de første kommunionene) jeg har vært til stede på. En spesiell markering for første gang man går til nattverd som protestant i en katolsk kirke er jo spesielt, men det var jo også en spesiell situasjon da det var snakk om en markering av at det var første gang for lederen i et kloster.

    Ellers er jeg enig, det blir jo en merkelig sak ut av det. Da er det kanskje greit å holde fast i det siste bror Alois sier:

    For him, entering progressively into a full communion with the Catholic Church was given concrete expression in two points he never kept secret: receiving the Eucharist and recognizing the necessity of a ministry of unity exercised by the Bishop of Rome.

    Even at the price of still being misunderstood?

    – Brother Roger’s aims have not been understood by everyone, but they have been welcomed by many; by Pope John Paul II, by Catholic bishops and theologians who have come to celebrate the Eucharist at Taizé, and also by leaders of Protestant and Orthodox Churches with whom Brother Roger patiently built up trust in the course of many years.

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)