Jeg har nevnt gårsdagens presteordinasjon flere ganger på bloggen allerede, og her skal jeg ta med hva man faktisk gjør ved ordinasjonen.
Messen gå på vanlig måte helt fram til evangelielesinga. Så skjer følgende:
PRESENTASJON AV KANDIDATEN
Ordinanden kalles fram, og presenteres for biskopen.
En prest: Herre biskop, vår hellige Mor, Kirken ber deg om å vie denne vår bror til prest.
Biskopen: Vet du om han er verdig.
En prest: De kristne som kjenner ham, er blitt rådspurt, og de som har rett til dømme om det, har sagt sin mening. Jeg vitner at han er funnet verdig til tjeneste som prest.
Biskopen: Vi setter vår lit til Herren, vår Gud og vår Frelser Jesus Kristus, og velger denne vår bror til prest.
Alle: Gud være lovet.
PREKEN (ved biskopen)
PRESTELØFTENE
Biskopen spør ordinanden om han er villig til å påta seg prestegjerningen i Kirken.
Biskopen: Kjære sønn, før du kan vies til prest, må du i folkets nærvær erklære deg villig til å påta deg denne tjenesten.
Lover du i trofast samarbeid med dine foresatte i bispeembedet, og ledet av Den Hellige Ånd, å oppfylle ditt prestelige kall ved å røkte Herrens hjord?
Ordinanden: Ja, det lover jeg.
Biskopen: Vil du i pakt med Kirkens hellige tradisjon fromt og trofast feire Kristi mysterier, til Guds ære og til helliggjørelse av det kristne folk?
Ordinanden: Ja, det vil jeg.
Biskopen: Vil du med verdighet og troskap utøve ordets tjeneste ved å forkynne evangeliet og utlegge den kaolske tro?
Ordinanden: Ja, det vil jeg.
Biskopen: Vil du opprettholde og videreføre et liv i bønn og fromhet i henhold til ditt kall, og trofast lese tidebønnene for Kirken og for verden?
Ordinanden: Ja, det vil jeg.
Biskopen: Vil du stadig inderligere forenes med Kristus, vår yppesteprest, han som gav seg selv for oss som et rent offer til Faderen, og sammen med ham vie deg til Gud for menneskenes frelse?
Ordinanden: Ja, det vil jeg, så sant hjelpe meg Gud.
LYDIGHESLØFTET
Biskopen: Lover du meg og mine rettmessige etterfølgere aktelse og lydighet?
Ordinanden: Ja, det lover jeg.
Biskopen: Måtte Gud selv fullføre det verk han har begynt i deg.
Biskopen: Kjære troende, la oss be at den allmektige Gud, vår Far, vil utøse sine himmelske gaver over denne sin tjener, som han har utvalgt til prestekallet.
Ordinanden legger seg så utstrakt på gulvet og ALLEHELGENSLITANIET SYNGES.
———— fortsettes ———–
Personlig husker jeg best lydighetsløftet og den lange forbønna/litaniet da prestene ligger utstrakt på gulvet, mens den treenige Gud og alle de helliges forbønn påkalles.
Apropos noe helt annet, sier vi i vår familie når vi vil skifte tema, – og det gjør jeg her hos deg nå. Jeg trenger litt hjelp. Da jeg skrev i bloggen min i dag, kom jeg i skade for å skrive at søndag er ukens første dag, for det er en del av barnelærdommen. Men så var det en av mine bloggvenner i DK som reagerte på dette. Hun mente det var mandag. Nå representerer du den katolske kirke, men min erfaring er at prester uansett «kan det hele» som de sier i Danmark. Gidder du ta en titt på dette innlegget og min kommentar, og så oppklare misforståelsen?
http://underet-er-at-vi-er-til.blogspot.com/2007/04/begyndelse-og-afslutning.html
Takk!
Jeg sendte nettopp dette svaret:
I de nordiske land har man de siste 20-30 forandret kalenderen, slik at mandag nå er ukens første dag. Etter at alle fikk lørdagsfri virker dette mer naturlig.
Mange land i verden har fortsatt søndag som første dag; i noen land heter den også første dag eller Herrens dag.
Den jødiske sabbaten var den syvende dag, og det er lørdagen, som også heter sabbat i flere land.
Jesus stod opp fra de døde på den tredje dag, den første dag i uken, og derfor ble det naturlig for de kristne å flytte ukens helligdag fra jødenes sabbat til søndagen, den første dag i uken
Tusen takk. Så hadde vi rett både hun og jeg.
Ha en fortsatt god søndag.