okt 282008
 

Planene er at ‘Pie Jesu’ skal synges på høymessen hos oss på Allesjelers dag. En forsmak kan være at Sissel synger den – som her:

  10 Responses to “Pie Jesu – Sissel Kyrkjebø”

  1. NRK tror at dette er en julesang – så f.eks. hver lillejulaften spiller de Sissels versjon av Pie Iesu i det der venteprogrammet på radio. Og på alle varehus hele desember pluss litt til. (Det begynner igjen snart nå) Så, kjære NRK og varehus, hvis dere leser dette, Pie Iesu er agnus dei-delen i en reguiem-messe, og HELT upassende som julemusikk. Til og med en sekulær tullejul.

  2. Jeg hadde gleden av å få høre på en del av prøvene som ble holdt i kirken i kveld etter messen, og det kommer til å bli utrolig vakkert på søndag. Jonas har en stemme som virkelig er en gave.

  3. “Jul” er jo forresten ikke opprinnelig en kristen høytid.

    Fin sang. Har tenkt meg i kirken selv på søndag. Lurer på hvordan opplegget i den katolske kirke er akkurat denne dagen.

  4. Kanskje vi skulle gått tilbake til uttrykket ‘Kristmesse’?

  5. Dette er jo en formidabel sviske. Det er visst det folk vil ha ? Og, vi som har en så fantastisk tradisjon, også med “gode” Pie Jesu

  6. Kristmesse er et flott uttrykk, og det ville vært fint å ta det ibruk igjen. Men jeg vil jo si at det er stor kvasihistorikk å påpeke at jul opprinnelig ikke er en kristen feiring. Nå vet ikke jeg hva Stian her legger i det, men fra norsk sekulært hold er det stas å si sånne ting. Da har man liksom tatt kristendommen i noe, en tilsnikelse liksom. Bruken av ordet jul her er en språklig ting, en språkutvikling. Den kristne æraen krevde ikke å finne opp et helt nytt språk, det skulle tatt seg ut! Dessuten, bare se hvordan ukedagene og månedene har både norrøne og romerske førkristne navn i skjønn forening uten at noen driver på og påpeker det i eningen, eller gjør seg lystige av den grunn. Messen på gresk bruker ordene hades og uranos om død og himmel, dvs. bruker de opprinnelige gammelgreske gudenavnene og domenene Hades og Uranos. Ingen i Hellas flyr rundt og ironiserer av den grunn, eller påpeker at ja egentlig så …
    See? La oss heretter bruke jul (må være et flertallsord hvis ikke jeg tar feil, feiringen går over flere dager) med god samvittighet, og som katolikker påpeke at den kristne julefeiringen begynner med Kristmessen 25. des. Kristi inkarnasjon blir ikke mindre sann om ordet jul henger med fra en eldre tid, men det virker som det er det enkelte tror.

  7. Julen er kristen som bare det.
    Det er med kristendommen julen kom.
    Noen liker å sette likhetstegn mellom vintersolverv og den kristne jul, fordi det kommer samtidig.
    Dette er imidlertid ikke reflektert, men et mye uttalt mantra som vi hører igjen og igjen i dagens samfunn.
    Det blir selvfølgelig ikke riktigere av det.

  8. Ja, ikke sant det er en sviske? Og med Sissel blir den oversentimental. Men siden de tror det er en julesang … Men det er vel noe av det beste Sissel har fremført, uten at det forandrer på noe. Rart du nevner dette nå Knut-Erik, jeg tenkte tidligere i dag på at det er rart at Kirken i Norge har hatt så lave ambisjoner på kirkemusikkens vegne. Men det henger vel sammen med alt annet. Hørte foresten denne utgaven av Pie Jesu som orgelresitasjon på en førstekommunion. Skjerpings!

    Knut Bro, veldig interessant det du skriver at jul egentlig er et kristent begrep, om jeg forstår deg rett. Jeg har hørt/lest et sted for lenge siden at youle, yule, (hm – dette må finnes på wikipedia) var et gammel-angelsaxisk ord som har smittet over på norrønt, og som betegnet midtvinterfester, og at det så gled over til å bli brukt om den kristne feiringen. Noe jeg syntes var helt naturlig. Men det blir jo enda gøyere om ordet også kommer fra kristen tid. Selve datoen 25. des. er ifølge Mark Shea en urkristen datering på Kristi fødsel, noe som visstnok Ratzinger også nevner i sin bok om liturgien – har ikke rukket å lese den enda

  9. Ja,

    nå er jo “Pie Jesu” selvfølgelig ikke Agnus Dei delen i en requiemsmesse. “Pie Jesu” er siste vers av Dies Irae. Det grepet Lloyd-Webber har gjordt er å kombinere teksten med Agnus Dei, som man i et requiem lyder “dona eis requiem” i stedet for “miserere nobis”, og den siste gangen, hvis man synger som man gjorde før liturgireformen “dona eis requiem sempiternam”.

    Nå vil jeg kanskje personlig si at å velge “Pie Jesu” av Lloyd-Webber ikke er det mest tradisjonalistiske man kan forestille seg. Jeg ville da, om noe, foretrekke Fauré. I St. Pauls i Bergen feires den, som alle år, som full koralmesse.

    André
    Kantor, St. Pauls, Bergen

  10. En vakker sang som kan brukes på mange måter. Vi brukte den som utgang i min manns begravelse… Den griper hjertet virkelig… Og tårene kommer hver gang jeg hører den, for den er så nydelig…

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)