Neste uke skal min kone og jeg ei uke til Konstantinopel/ Istanbul og Kappadokia. Vi vet i forholdsvis stor grad hva vi ønsker å se (stort sett gamle kirker og museer), men vi er litt usikre på om vi skal besøke noen steder som kan knyttes til den hellige Paulus. I Kappadokia skal vi se på de gamle hulekirkene og andre interessante ting i Kaysati/Göreme-distriktet, men vi er litt usikre på om vi skal ta turen ned til Tarsus. Kanskje er det også andre byer som knyttes til Paulus i den delen av Tyrkia (men vi skal ikke ned til Efesus og andre steder ved kysten i denne omgang)? Jeg vet at Anna er en Paulus-elsker og -kjenner, kanskje hun kan gi oss noen råd?
Pastor Moi!
Jeg vil gjerne få ønske Deg og Din Frue, en riktig god og forløsende reise! Selv har jeg aldri vært i kulturnasjonen Tyrkia, men i dette bysantinske område får Dere nok mange fine opplevelser. Jeg vil tro, at Anna responderer på Din forespørsel, da hun virker meget belest og innsatt i religiøse og historiske hendelser og dets sammenheng!
God tur!!
Hilsen Tor.
Tyrkia er ikke helt min greie etter at jeg for noen år siden som enslig reisende kvinne, tildekket fra topp til tå – fordi det var kaldt – men i vestlige klær, fikk min norske snillisme og kulturrelativisme konfrontert med den påstått sekulære, men akk så muslimske tyrkiske kulturen. Det ble en viktig del av min utdanning kan man si. For til tross for lue nedover ørene, hansker på hendene og høyhalset genser, hadde jeg jo ikke øynene tildekket, og på europeisk vis så jeg folk i ansiktet og hadde øyekontakt. Og det gjorde utslag gitt! Det er noe helt annet å være der som mann, eller sammen med en mann.
Men i allefall; Tarsus er så og si kjemisk fritt for spor etter den store apostelen og antikkens jødiske og tidligkristne miljø. Med mindre den tyrkiske regjering har gjort noe de siste årene. Det var snakk om i forkant av tusenårsskiftet, fra tyrkisk side, å markere «Paulusstedene» og andre kristne spor bedre og initiere arkeologi, som et turist-tiltak. Siden opplevde området noen islamistiske raid, så jeg vet ikke hva som har skjedd – Tyrkia er som sagt ikke blant mine favorittreisemål. Jeg ville ha reist til Tarsus bare for å ha vært der selv om det ikke er mye å se. Men i havnen er det/var det, romerske ruiner hvor Markus Antonius som romersk guvenør satt og så dronning Cleopatras innseiling med gullkledde båter. Det må ha vært et syn! Les Shakespeare på forhånd og bruk fantasien.
Det er jo ellers Troja, hvis man er på de kanter, hvor Paulus fikk drømmen om mannen fra Makedonia. Troja på Paulus tid og Troja etter Schliemans utgravinger er imidlertid ikke helt det samme. Men man kan lage sin egne, svært fine opplevelser av å oppsøke kristent ribbede steder, ved f.eks. å lese i Apostlenes gjerninger, eller lese sin tidebønn der. Regelen er jo at det kristne, det religiøse i det hele tatt, er eliminert bort i Tyrkia, med enkelte unntak som hulekirkene og f.eks. noen nedslitte områder i Konstantinopolous (Istanbul). Jeg går ut fra at dere har vært i Hagia Sofia i Konstantinopolous før. Hvis ikke, og uansett, er det et must, og det er viktig å gå dit for å be et Ave Maria under den store Mariamosaikken. Hagia Sofia er et hjerteskjærende syn med de store muslimske skjoldene som henger oppe under kuppelen, det muslimske forbadet og forsøket på å ødelegge de praktfulle mosaikkene. Hele Tyrkia minner meg om voldtekten av det kristne, og ikke noe sted er det tydeligere enn i Hagia Sofia. Grøss og gru.
God tur til pastor Oddvar og frue!
Etter Annas nedslående beskrivelse (les trist..) av Tyrkia, burde dere legge om reiseplanene og ta turen til Efesos, og besøke Moder Marias hus. Huset ble bygget av apostelen Johannes og er nøye beskrevet av seersken og ordenssøsteren Anna Katharina Emmerich (nå saligkåret). Det firkantete huset, flatt tak med store vinduer skal ifølge Emmerich være stedet hvor Jomfruen døde, og ikke i Jerusalem. Jomfru Maria laget en korsvei rundt huset og ble også begravet i nærheten. Stedet er et stort pilegrimsmål og er fremdeles en kristen øy i et overveldenden muslimsk land. Bare et hint.
Sverre D.
Næh, jeg tror de får en fin tur. Som sagt, helt anderledes å reise der som mann og med en mann, og isolert sett har Tyrkia noen perler som er verdt å se. Men Hagia Sofia, en gang kristenhetens vakreste kirke, er et virkelig hjerteskjærende syn. Omgjort til museum i dag, skal liksom vise to kulturer, halvt kirke og halvt moskè. Altså, de har restaurert tilbake halvparten slik at man kan se at moskéen opprinnelig har vært en kirke. Hagia Sofias kuppel ble modell for alle moskéer etter at tyrkerne erobret Konstantinopolous. De ville at Islam skulle overgå kristendommen, også arkitektonisk. De bygde bl.a. Den blå moskéen ved siden av, og som en kopi av Hagia Sofia, men større. Fantasiløst.
Som du skriver i siste innlegg, Anna, så bør vel min kone og jeg (sammen) ikke regne med noen særlige problemer. Vi var i alle fall i Tunisia i fjor (for å se på de fantastiske romerske ruinene der), og opplevde ikke problemer av noe slag.
I Istanbul håper vi så interessante museer, noen kirker, og rett og slett bare å være i denne eldgamle, historisk viktige byen. I Kappadokia blir det vel en kombinasjon av de gamle kirkene, hulene, den flotte naturen. Sannsynligvis tar vi en tur ned til Tarsus (vi har i alle fall leiebil, og naturen skal være flott), bare for å ha vært der.
Maten er vidunderlig. Sjekk ut om «Blomsterpasasjen», dvs. der blomsterselgerne holder til på dagtid, fremdeles er der, og om de mange hyggelige restaurantene er der på kveldstid. (Downtown Konstantinopolous – jeg er lojal mot grekerne og bruker helst ikke navnet Istanbul) Top Kape palasset er selvsagt et must, og å rusle langs den fordums berømte Hipodromen, med før mye omtalte Hagia Sofia i den ene enden og Den blå moskéen i den andre – palasset ligger i samme strekket. Ved Hipodromen, tenk på Sigurd Jorsalfar: den byzantiske keiseren ville teste ham, sjekke hvor mye konge denne nordiske fyren var egentlig, en slags middelalderens legitimasjonstest. Så Sigurd skulle få en vennskapsgave, og ble tilbudt å få enten en meget stor sum penger, eller overvære en sirkusforestilling ved Hipodromen (dvs. veddeløp med krigsvogner og førere). Sigurd valgte sirkusforestillingen. Det var riktig valg, og han hadde legitimert seg som konge. Bare en ikke-adelig person ville tatt imot en pengegave. Men Sigurd var konge, og kjente kodene. Nice, heh? God tur. (Kan være kølig der på denne tiden av året)
Anna,
Vi er i samme klubb angående Konstantinopel, også Smyrna og en del andre liknende plasser..;)
Hva er Istanbul og Izmir for noe? Nei, det har jeg aldri hørt om.
Trond, LOL – det er en fin klubb det. For meg er det endel av korstoget og gjenerobringen å kalle tingene ved de navnene de var kjent som i kristen tid.
Absolutt helt med, Anna!
Det er viktig å legge agenda i slikt..;) Moro blir det også!
Ikke verst å ha det moro mens man er på korstog heller..;)
Viktig å legge inn propaganda og agenda der man kan. Idag hadde jeg møte med alle folkene på avdelingen for å gå gjennom en del ting. Som skjermbilde på min pc har jeg Hagia Sofia, som ikke bare historisk men også teknisk og arkitektonisk er enestående. (Muhammedanerne har aldri vært i nærheten av slik finesse, med unntak av palasseene i Spania. De ble da også såvidt jeg vet designet av kristne arkitekter, men det skal man ikke si).
Uansett, folkene undret seg over byggverket da jeg åpnet prosjektoren og jeg fikk sjansen til å legge inn et lite kulturelt foredrag før jeg gikk over til den egentlige agendaen, som var prosedyreverk og tekniske ting. Jeg snakket om romernes (og da Konstantins) bruk av sement, av Hagia Sofia var jordskjelvsikker 1500 år før skyskraperbyggerne gjenoppfant teknologien, etc. …
Tror jeg vekket den historiske interessen hos en del idag og dét er jeg fornøyd med!
Dette var god og skikkelig kristenapologetikk Trond. Som jeg også nevnte ett eller annet sted tidligere, muslimene tok Hagia Sofia som modell for senere moskébygging. På mange måter var islam mer vital og kreativ i middelalderen i møte med kristendommen. De var nomadiske mange av dem, særlig tyrkerne, og fantasiløst prøvde de å kopiere de kristne vidunderne. Men det var tross alt mer kreativt enn det de har holdt på med siste hundre år.
Prøv å få med dere en av de underjordiske byene i Kappadokia. Med mindre dere sliter med klaustrofobi, da.
http://historisk.wordpress.com/2007/11/01/troglodyttenes-hjem/