mai 2026

Staten «lukter kristenmanns blod»

Harald Stanghelle skriver i Aftenposten 20. mai om Utdanningsdirektoratets angrep på tradisjonell familie- og seksualundervisning på kristne skoler. Han legger spesiell vekt på hva Den katolske kirke sier om disse tingene – våre biskopers uttalelse (som han siterer) kom allerede i januar i år, se her. Stanghelle skriver bl.a.:

Staten taper og taper, men fortsetter sin ivrige jakt på kristne minoriteter.

Den minner om en sekulær verdikampanje. Med aktivistisk iver bruker statens organer overraskende mye ressurser på å bekjempe mer eller mindre sære kristne samfunn. Eller nekte dem å lære bort det de tror på.

Nå brygger det opp til enda et oppgjør. Større og mer dyptgripende enn dem vi så langt har sett. Også fordi landets katolske biskoper har engasjert seg.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har nemlig satt skolene til Menigheten Samfundet og Det almindelige samfund under tilsyn. Det medførte et statlig pålegg om ikke å undervise i disse menighetenes konservative syn på homofili, hverken i KRLE eller andre fag. De kan heller ikke undervise i «hva som er rett og galt for den enkelte elev», skriver Vårt Land.

Det har fått en rekke kristne organisasjoner til å reagere. Kristne Friskolers Forbund mener direktoratet «med et pennestrøk har forbudt undervisning i det klassiske synet på ekteskapet». Mest oppsiktsvekkende er likevel at Norsk katolsk bisperåd – som teologisk står usedvanlig fjernt fra norsk lavkirkelighet – argumenterer med at direktoratets pålegg står i konflikt med både menneskeretter og foreldrerett.

«Direktoratet kan ikke påby kristne skoler å fravike fra kristen tro eller grunnleggende teologiske begreper. Vi snakker ikke her om perifere elementer i den kristne tro, men om en sannhet som en samlet kristenhet har formidlet i 2000 år», skriver bisperådet. Om Udirs pålegg blir stående, «vil det i praksis bety et forbud mot katolsk skoleundervisning i Norge», fastslår biskopene. …

Stanghelle avslutter ved å anbefale at staten ikke fortsetter disse angrepene på tradisjonelle verdier uten å først tenke seg grundig om:

I dagens verden er både bruk og misbruk av religion et av tidens heteste spørsmål. Det foregår «en lemenmarsj mot Gud», sies det noe sleivete. Men liberal frykt for dette må ikke resultere i forakt for dem som nekter å godta den rådende liberale stemningen.

Kunnskapsdepartementets ambisjon har vært å avgjøre saken før skolestart i august. Grunnet sakens «omfang og kompleksitet» er dette nå forskjøvet til «i løpet av høsten». For her er det klokt å tenke seg grundig om. Også fordi en departemental velsignelse av forbudet mot å undervise i strid med dagens sekulære flertallsverdier vil være en invitasjon til et rettslig oppgjør av de sjeldne.

Det bør ikke skje. Dagens mektige liberale stat har ingenting å lære av trollet som frådet av sinne da det «luktet kristenmanns blod».

De mange pestepidemiene i Norge

Jeg leste nylig to bøker av Ole Jørgen Benedictow: 1349 Svartedauden, katastrofe og tideverv : historien om 1300-tallet og pestepidemien som endret Norge for alltid fra 2024, og på en måte enda mer interessant hans bok fra 2002: Svartedauen og senere pestepidemier i Norge. Pestepidemiens historie i Norge 1348-1654

Spesielt den andre boka forteller ting som jeg visste svært lite om fra før; at det var mange pestepidemier i Norge også etter Svartedauen – det hadde jeg lest om i andre europeiske land, men ikke tidligere at det også skjedde i Norge. Biblioteket skriver om denne andre boka:

Denne boken setter for første gang pesttiden i Norge i fokus, fra svartedauen i 1348-1349 til den siste pestbølgen i 1654. Bakgrunnen og virkningene av disse epidemiene settes inn i de store samfunnsmessige sammenhengene som skaper historie og former menneskenes liv. I norsk historie utgjør svartedauen og etterfølgende pestepidemier hovedgrunnen til Norges politiske nedgang i senmiddelalderen og undergang som selvstendig stat i 1536. Benedictow gjør nøye rede for de nye impulser til mer rasjonelle forståelsesmåter og hensiktsmessig holdninger til bekjempelse av pestepidemiene som kom med overgangen fra middelalder til tidlig nytid. Forfatter og professor Ole Jørgen Benedictow, til daglig ansatt ved historisk institutt, Universitetet i Oslo. Han har tidligere skrevet lærebøker og populærvitenskapelige bøker innen historie og dessuten to avhandlinger om pestens historie.

Ny film om pave Leo

EWTN publiserte i starten av mai en ny film om pave Leo. Se den her eller direkte på Youtube.

Skroll til toppen