jul 292010
 

Jeg har skrevet et leserinnlegg til Vårt Land, som jeg forstår skal trykkes fredag eller lørdag. Det dreier seg om at landets viktigste kristne dagsavis – i året 2010 – klarer å blande sammen avlat (der syndens timelige straffer blir ettergitt) med selve syndstilgivelsen. Jeg skal offentliggjøre mitt leserinnlegg her så snart det står i avisa, men i dag trykker jeg utdrag fra VLs opprinnelige artikkel, som for det aller meste er blitt barbert bort fra mitt leserinnlegg slik VL kommer til å trykke det:

“Vårt Land har en stor artikkel lørdag 24. juli, med overskrifta “Syndfri i sommersol”, skrevet av en av avisas egne journalister, der vi bl.a. kan lese:

Full syndsforlatelse venter pilegrimene som går inn i Santiago de Compostela i det hellige året 2010. … Denne sommeren gikk jeg inn i Santiago de Compostela. … Ja, og så var det fryktelig nære på at jeg ble fri for all synd. Jeg skal snart forklare hvordan. … når de har vandret minst de ti siste milene til Santiago i et hellig år får alle sine synder tilgitt. Det er ventet at over 200.000 mennesker vil fullføre i år.

Det vil si, det er ikke nok bare å gå. Det er et par ekstra, obligatoriske øvelser man må gjennom når man kommer fram. Jeg hadde ikke full renvaskelse for øyet da jeg begynte min pilegrimsreise, men tenkte at det var for dumt å ha kommet den lange veien uten å benytte seg av muligheten. På en plakat på pilegrimskontoret fant jeg oppskriften.

Først gikk jeg gjennom en hellig port på baksiden av katedralen. Mennesker av alle slags avskygninger sto på en rekke som strakte seg innover i kirkerommet. …

Neste punkt på programmet var å gå gjennom Fadervår og be for paven. Allerede ber begynte et par lavkirkelige fibre i kroppen min å protestere vagt. …

To punkter igjen på lista nå. Det første var nattverd, som de er romslige på i pilegrimsbyen. Siste punkt var å gå til skrifte. …. Der stokket det seg helt for meg. jeg klarte ikke å gå bort. Det var derfor jeg i starten av denne kommentaren skrev at jeg var fryktelig nære på å bli fri fra synd. Jeg kom langt. Men det holdt ikke helt inn i mål.

Artikkelen er ganske morsomt skrevet, og tar opp bl.a. at ikke alle pilegrimer er like fromme eller katolske, og at det også er en del turistgimmik i Santiago. Det er helt sikkert korrekt og må gjerne skrives, men samtidig venter vi at en avis som Vårt Land vet forskjell på avlat og syndstilgivelse.”

  3 Responses to “Syndfri i sommersol – men har avlat noe med syndstilgivelse å gjøre?”

  1. Ved et besøk i Sagrada Familia i Barcelona for noen år siden erfarte jeg at den lokale (spanske) guiden forklarte min norske gruppe at vi ved å betale billetten fikk tilgitt alle våre synder. Jeg lyktes overhodet ikke da jeg i etterhånd forsøkte å forklare ham at det var snakk om avlat og ikke syndsforlatelse. Så jeg kan godt forestille meg at den norske journalisten refererer det han fikk høre fra en guide, kanskje også turistinformasjon utarbeidet av slike guider, og rett og slett ikke fant på å stille spørsmål ved det. Det som er virkelig tragisk, er ikke at en norsk journalist er dårlig informert om og stiller seg uforstående til katolsk frelseslære (den fundamentale forskjell mellom avlat/synd og purgatorium/helvete) – skjønt det er ille nok. Det er egentlig verre at den katolske katekese i Spania ikke har lyktes å formidle bedre kunnskaper til et folk som jo aldeles ikke går rundt med nedarvede lutherske (vrang-)forestillinger om hva Den katolske kirke faktisk lærer.

  2. Er det språkproblemer det her er snakk om, eller tror du folk også om de snakker spansk vil snakke om peccados og ikke indulgencia?

    (Jeg har vært i Spania to ganger, og opplevde at folk (også unge studenter) snakket svært dårlig engelsk, slik at det var nesten umulig å kommunisere med dem om noen annet enn det aller enkleste.)

  3. Min guide i Barcelona snakket veldig godt engelsk, og siden avlat heter “indulgences” på engelsk skulle det være lett forståelig i forhold til det spanske “indulgencia”.

    Skulle vært interessant å vite hvilket språk VL-journalisten kommuniserte på – spansk eller engelsk – og hvor godt han behersket dette språket. Det kan uansette hende at han tror at indulgence / indulgencia betyr syndsforlatelse.

    Videre er det ikke sikkert at det kommuniseres klart at skriftemål og absolusjon er en nødvendig forutsetning for avlat (sammen med bønn for pavens intensjoner) – det kan jo hende at dette anses som så selvfølgelig at det ikke nevnes, og at man slett ikke har tenkt på at ikke-katolikker også kan dukke opp som pilegrimer?

    Så har vi også dette at endel prester på 70-tallet mente at individuelt skriftemål var unødvendig, slik at det liksom var nok med den alminnelige felles syndsbekjennelsen under messen. Er (eller var) dette kanskje en vanlig praksis i Spania? Det kunne jo også være en forklaring.

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)