Dette antyder Damian Thompson på sin blogg, når han kommenterer John Allens stykke (som jeg nevnte her) om bl.a. dokumentet som skal forklare pave Benediiks åpning for den tradisjonelle messen. (Alle kommenterer også Vatikanets forhold til tradisjonalistene, men dette bryr ikke Damian T. seg så mye om.) Han skriver:
Will it soon be a requirement for Catholic seminarians to learn to say the Traditional Latin Mass? Bobbie Mickens made this claim in the Tablet a couple of weeks ago – just think how livid he must be at the prospect! – and now John Allen of the National Catholic Reporter is saying exactly the same thing. He reckons that Ecclesia Dei’s forthcoming instruction on the implementation of Summorum Pontificum will “call for seminarians to be trained not just in Latin, but in the older rite itself, at least so they will know how to execute it faithfully and understand what’s being said”.
… the proposal to teach all seminarians to celebrate the Tridentine Mass is a seriously big deal. In many ways it’s as radical as Summorum Pontificum itself.
According to John Allen, bishops around the world “haven’t exactly bent over backwards” to make the Old Mass widely available since 2007. That sounds about right. In England and Wales, most dioceses don’t flagrantly disregard Summorum Pontificum – but they don’t need to. On paper, the self-implementing features of the motu proprio challenge the power of the bishop: a priest doesn’t need permission to celebrate the EF. In practice, it’s easy to turn the document into a dead letter, since most parish priests come from a Vatican II generation unsympathetic to traditional rubrics and most lay people have never been near a Tridentine Mass and don’t know what they’re missing.
I don’t think the older form of the Roman Rite will ever supplant the vernacular liturgy. But we won’t discover the true level of demand for it until there are priests happy to celebrate it – offering it, perhaps, as an early morning service like BCP Holy Communion in Anglican parishes, or as the centrepiece of particular feast days. Most of the pious young Catholics I know agree with Pope Benedict that the Ordinary and Extraordinary forms of the Roman Rite should complement each other …
Det ville virkelig være en fordel og en særdeles god utvikling om alle seminarister måtte lære den tradisjonelle Messen. Mange steder er nok prestens manglende kunnskap i latin og den tradisjonelle liturgien i sammenheng med en svært travel hverdag en reell hindring til at man kan fremme ønske om å få ihvertfall én Messe, om så bare en hverdagsmesse, i den tradisjonelle formen. Det er i praksis vanskelig å fremme ønske om at en prest som må ta seg av mesteparten av det administrative i et sogn samt reise milevis rundt omkring for å ta seg av sine sognebarn også skal lære den tradisjonelle liturgien mer eller mindre på egenhånd. Dette problemet hadde ihvertfall gradvis blitt eliminert om det var obligatorisk for alle seminarister å lære å lese den tradisjonelle Messen.
I forbindelse med dette problemet, hadde det også vært av stor fordel om man i økende grad kunne organisert retretter hvor prester kunne kombinert behovet for å ta pause fra hverdagen i sognet sitt for å fordype seg i bønn med undervisning i latin og den tradisjonelle liturgien. Kanskje prester hvis kunnskap om den tradisjonelle liturgien er minimale og som kanskje av den grunn ikke selv har stort ønske om å lese den tradisjonelle Messen kunne bli inspirert av å lære. Man kan kanskje si at disse prestene kanskje ikke vil søke å lære mer om de ikke allerede har en interesse, men om slike retretter ble organisert i regi av bispedømmene og med biskopenes støtte og oppmuntring, og som sagt i forbindelse med annen fordypelse i bønn, så kunne kanskje situasjonen se litt annerledes ut etterhvert. Om slike retretter var tilgjengelige, hadde det også vært enklere for katolikker som ønsker å få den tradisjonelle liturgien feiret i sitt sogn å faktisk fremme dette ønsket for presten. Man skal ikke undervurdere betydningen av manglende kunnskap og kompetanse som hindring for at katolikker rundt omkring i landet (og i verden) kan nyte godt av å ha tilgang til den Messeform som i århundreder hjalp frem helgener.
Jeg mener ja og lar Kirsten sitt gode innlegg forklare hvorfor.
Det interessante her er egentlig om den kommende presiseringen av pave Benedikts «Summorum Pontificum» tydelig vil si at dette skal skje. Det vet vi ikke med sikkerhet så langt, men John Allen – som er en av verdens best informerte katolske kommentatorer, og selv ingen tradisjonalist – skriver: «… the instruction will confirm that the moto proprio is now the universal law of the church, and insist that bishops apply it. Among other things, it will call for seminarians to be trained not just in Latin, but in the older rite itself, at least so they will know how to execute it faithfully and understand what’s being said.»
Ja, jeg svarte vel heller på spørsmålet «bør» enn «skal». Beklager misforståelsen. Jeg mener de «bør» og håper de «skal». :-)
Hvis dette er tilfelle, så er det jo veldig gledelig. Hovedgrunnen til at biskoper sniker seg unna sitt ansvar og bryter gjeldende kirkerett (altså Motu Proprioen, som har lovs kraft) vil jo forsvinne av seg selv, siden det da slett ikke blir problemer med latinkunnskapene eller at prestene ikke kan liturgien.(Hovegrunnene som oftest oppgis) I den forbindelse er det en artig observasjon at latinproblemene tydeligvis aldri var noe tema da Novus Ordo ble feiret på latin om somrene i St. Olav, i alle fall tidligere. Vet ikke om det skjer idag.
Forøvrig er det morsomt å se de selvsamme hyrder appellere til lydighet mot V II hele tiden, når de ofte bryter det selv. Konsilet sier jo klart at det skal undervises i latin ved seminarene. [Dette avsnittet er lettere redigert. RED.]
Dekretet Optatam Totius, om presteopplæringen, er veldig klart på dette området:
«Moreover they are to acquire a knowledge of Latin which will enable them to understand and make use of the sources of so many sciences and of the documents of the Church. The study of the liturgical language proper to each rite should be considered necessary; a suitable knowledge of the languages of the Bible and of Tradition should be greatly encouraged.»
I den forbindelse er det en artig observasjon at latinproblemene tydeligvis aldri var noe tema da Novus Ordo ble feiret på latin om somrene i St. Olav, i alle fall tidligere.
Det er jo et kjent fakta at det finnes prester i norske sogn som kan latin godt nok til at de er helt komfortable med å feire NO Messen på latin, og det ville jo være merkelig om de samme prestene oppga språkkunnskaper som en grunn til ikke å ville feire den tradisjonelle Messen. Er dette tilfelle? Hvis ikke så er det kanskje ikke helt rettferdig å henvise til at NO Messen har blitt feiret på latin i St. Olav i denne sammenheng. Den har også tidligere blitt feiret på latin regelmessig i mitt eget sogn, men det var under en annen prest som var komfortabel med å lese latin. Det betyr imidlertid ikke at alle prester er såpass komfortable med språket at de ville føle seg kompetente til å feire verken en latinsk NO Messe eller en tradisjonell Messe.
En annen sak er at det nivå av latin som er nødvendig for å feire en Messe på latin ikke nødvendigvis er så vanvittig høyt. Men noe trening trenger man jo, og i tillegg så er det vel en forståelig ekstra belastning for presten å ikke føle seg komfortabel nok med språket, og oppgaven å beherske det godt nok til å feire Messen kan nok kanskje synes litt stor for en prest som er alene i et vidt utstrakt sogn, som er tilfelle i mange deler av landet. Det at nivået på den latinkunnskapen som trengs nok ikke krever en detaljert innføring i språket med månedsvis av studier er nettopp en av grunnene til at jeg tror en type retretter kunne gi prester en mulighet til å rette litt på dette, og kanskje få justert inntrykket sitt av hvor mye arbeid akkurat den siden av saken innebærer. Og da mener jeg ikke å gi inntrykk av at prestene våre er arbeidssky, men jeg vet jo at mange prester har et veldig stort arbeidspress. Det betyr ikke at jeg synes man bare skal «la dem være i fred» for å få opplæring i den tradisjonelle Messen om man hadde hatt et opplegg for at de kan få mest mulig hjelp til å lære det. Men det betyr at noen, som meg, har litt vondt for å legge for mye på sin sogneprest uten at et slikt opplegg eksisterer, og at det kan synes en svært stor oppgave for en prest som kanskje ikke har vært eksponert for den tradisjonelle liturgien slik at han har en mulighet for virkelig å sette pris på den.
Hei Kirsten,
Mangel på kunnskap i latin blir internasjonalt oppgitt som en av hovedgrunnene til at ikke MPSP blir implementert etter intensjonen, enten denne mangel er er innbilt eller reell. Norske prester må også gjennom en slags godkjenning, der blant annet latinkunnskapen er et moment.
Som du påpeker, så er kravet langtfra uoverstigelig. Til og med jeg kunne ha feiret TLM imorgen den dag dersom jeg hadde vært novusprest. Min egen latinkunnskap stammer utelukkende fra messeboken, bønner og sanger pavelige buller og dekreter, latinsk-norsk ordbok, enkel grammatikk og nå også fra et glitrende enkelt og bra youtube-kurs i klassisk latin. Er jo ikke annet enn en halvstudert røver :)
Nå er der selvfølgelig andre (også gode!)praktiske grunner til at den enkelte prest i en del tilfeller ikke kan bruke så mye tid på dette. Det er jeg vel kjent med, også fra min egen sogneprest som personlig er svært positiv til TLM, men som ikke har den nødvendige tid til rådighet.
Er ellers veldig enig med deg i at en opplæring i retrettform, med praktisk og spirituell fordypning i det tradisjonelle rituale, er en god idé og vil være utbytterikt på alle måter dersom den legges opp riktig. Spiritualiteten og fokuset i TLM er jo veldig annerledes enn i novus. Alt behøver heller ikke å komme på en gang. Rom ble ikke bygd på en dag heller, som kjent.
Norske prester må også gjennom en slags godkjenning, der blant annet latinkunnskapen er et moment.
Ja, jeg vet ikke helt grunnen til at noen prester ikke kan (eller ikke tror de kan) latin godt nok til at de er komfortable med å lese den messeformen de er vant med engang på latin. Det burde virkelig ikke forekomme. Men det gjør det. Hvor mye som beror på en forestilling om at man bør være på konversasjonsnivå i latin for å kunne lese Messen på latinsk vet jeg ikke (og jeg tenker da på den Messeform de allerede er vant med slik at det kun er språket som er faktoren), men det er ihvertfall slik at noen prester selv mener at de ikke kan latin godt nok til dette. I den grad det er opplæringen på seminarene som har skylden for at de eventuelt ikke har lært det godt nok til å kunne bruke det i liturgisk sammenheng, så burde det jo straks gjøres noe med dette, og da også om man ikke ser det i sammenheng med Motu Proprio og den tradisjonelle Messen. Ja, og man burde jo etter min mening i seminarene også lære at det ikke kreves konversasjonsnivå for dette formål.