I går ble det en (ny) debatt på et årsgammelt innlegg her på bloggen: p. Lutz: Kan vi lese Bibelen “på egen hånd”? om hvilke norske oversettelser som brukes i messen. Det ser ut til at en del av bloggens lesere ikke kjenner til nettstdet liturgi.info som har en god oversikt over messens tekster her. Når man går inn på årets liturgiske kalender, og klikker på f.eks. en søndag, er det tekstene derfra som dukker opp. (Nettstedet har vært under oppbygning en stund, og nå ser jeg at de fleste hverdagstekstene også er på plass – imponernede.)
Kirkeårets liturgiske tekster på dette nettstedet er hentet fra Messeboken (St. Olav Forlag, 1985) som igjen har hentet materiale fra alterboken, Norsk Missale (St. Olav Forlag, 1982). Lesningstekstene med tilhørende omkved, mellomvers og allelujavers er føyet til i henhold til Ordo Lectionum Missae, 1981 – og dessuten noen av våre mest brukte tekster og bønner. På liturgi.info leser vi om ressursene/ oversettelsene som er brukt:
I helgenkalenderen har en del norske og nordiske helgener fått sin plass i henhold til vedtak i Nordisk Bispekonferanse (1970, 1981 og 2007). I tillegg har vi tatt Hl. Hallvard, Hl. Sunniva og Hl. Svithun med i kalenderen.
Bibelsitatene er tatt fra følgende utgaver:
– Bibelselskapets reviderte utgave av 1930
– Bibelselskapets nyoversettelse av 1978
– NT i oversettelse ved Erik Gunnes (St. Olav Forlag, 1968)
– Bibelselskapets nye utgave av «De deuterokanoniske bøker» (De apokryfiske bøker)
– Norske Tidebønner, Oslo 1982 (for salmenes vedkommende)
– Tidebønnene i 4 bind (for kirkebønner til de nye helgener)Referansenumre og tekst er justert i samsvar med 3. utgave av Missale Romanum (2002).
I morgen lanseres Bibelselskapets nye fullstendige bibeloversettelse.
Det hadde vært interessant med synspunkter på denne.
På Bibel.no kan vi blant annet lese
«Bibelselskapets oversettelser
En fullstendig konkordant oversettelse finnes ikke. Både ordstilling, ordforråd og grammatikk gjør det umulig å oversette ”ord for ord” fra grunnspråkene. Derfor vil alle bibeloversettelser være idiomatiske i større eller mindre grad. Men det er likevel riktig å si at Bibelselskapets oversettelse fra 1978/85 er idiomatisk i større grad enn de andre norske oversettelsene.
Bibel 2011 baserer seg derimot på et mer konkordant oversettelsesprinsipp, der oversetterne søker å gjengi de bibelske grunntekstene så nært som mulig.»
Jeg har merket meg det du skriver her, Frode. Det idiomatiske tok overhånd på 70-tallet, og det er godt at de har prøvd å gjengi den hebraiske og greske teksten mer ord for ord – som de også har gjort i den nye engelske oversttelsen av messen (fra latin), som trer i kraft om en måned.
Jeg stiller meg derfor nokså åpen mht hvordan den nye oversettelsen fungerer. Det er sikkert alder og konservatisme som har gjort at jeg så langt ikke har ønsket å bruke den nye NT-oversettelsen – som kom allerede i 2005.
Det er med tiden kommet ganske mange bibeloversettelser på norsk. St. Olav nummer 5, som kommer i posten i neste uke og på nett sannsynligvis denne uken, har en grundig oversiktsartikkel om emnet, inkludert hva den enkelte oversettelse har vektlagt. Ellers kan jeg anbefale Katolsk Akademi på lørdag, der er temaet bibeloversettelse, se http://www.katolsk.no/nyheter/2011/10/katolsk-akademi-om-bibeloversettelse. Det er veldig dyktige folk som deltar. Det er forresten skjedd noen endringer fra NT 2005 til teksten i Bibel 2011. Det skyldes tilbakemeldinger fra ulike hold, også Oslo katolske bispedømme. Noen steder er «Faderen» kommet inn i teksten, blant annet.
Heidi,
Takk for tips! Ser fram til å lese artikkelen. :)
Kjøpte den nye oversettelsen i dag, men har ikke fått kikket så mye på den ennå.
Strålende oversikt. Takk.
Jeg ser at tekstene på nettstedet moderniserer ortografien en smule i forhold til Gunnes; Gunnes bruker for eksempel formen «efter», mens på nettstedet ser det ut til at «etter» er eneform. Men utover det later det til å være fullstendig samsvar mellom NT-tekstene.