mar 292012
 

Slik fortsetter meditasjonen “Den hellige time” – første del her.

Annet kvarter.
“Og han slet seg fra dem så langt som et steinkast, falt på kne og bad og sa: “Fader, om du vil, da ta denne kalk fra meg; men ikke min vilje skje, men din.” (Luk. 22, 41-42.)

“Jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer,” sier Gud gjennom profeten Hoseas (6, 6), og gjennom dommeren Samuel: “Lydighet er bedre enn slaktoffer.” (1. Kong. 15, 22.) Frelseren selv hadde også lært som Guds vilje: “Jeg vil miskunn og ikke offer.” (Mat. 9, 13; 12, 7.)

Til fullkommenhet oppfyller Jesus Faderens vilje. Han ofrer sin kjærlighet og lydighet til Faderen, sin miskunn til menneskene og seg selv som slaktoffer og brennoffer til sone for våre synder.

Med overveldendeklarhet står lidelsen og ensomheten han går i møte for Frelserens blikk, så han må slite seg løs fra apostlene. Den tynger ham med hele sin vekt, så han faller i kne og tar til å engstes og skjelve. Han ser tilbake gjennom alle århundre som er gått, og fram gjennom dem som skal komme – helt til “den store, den veldig bitre dag, da han skal komme og dømme verden med ild.” All synd, alle misgjerninger står for ham. Han ser at alt skal bli lagt på ham, ja, at han “skal bli gjort til synd for oss” (2. Kor. 5, 21), og han blir grepet av all den angst og gru som menneskeslekten må gjennomleve for syndens skyld. For hans blikk står alle de sjeler som på tross av hans bitre lidelse og fullkomne soning skal gå fortapt og for evig bli skilt fra hans mystiske legeme. Frelseren må se og erkjenne alt dette. Ensom må han bære vekten av det der ute i mørket.

Det fyller hans hjerte med navnløs kvide, og ban roper i sin dype fortvilelse til Faderen om å bli skånet: “Fader, alt er mulig for deg; ta denne kalk fra meg! ” (Mark. 14, 31.) Men i samme nå bøyer han seg for Guds vilje. Helt og fullt gir han seg hen i den: “Din vilje skje, ikke min.”

Fordyp deg i tanken på Jesu lidelse og hans fullkomne hengivelse i Faderens vilje. Tenk over at du ved din synd er årsak til all denne lidelse. Be så om nåde til å rive ut av din sjel og utrydde i ditt liv alt som har vært årsak til og har øket Frelserens lidelse i Getsemane.

Tredje kvarter.
“Men en engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham. Og da han falt i dødsangst, bad han inderligere, og hans sved ble som blodsdråper, som falt til jorden.” (Luk. 22, 43.)

Time etter time kjemper Frelseren sin bitre kamp om menneskesjelene med “verdens fyrste”. Klart hadde han sett det før han forlot nattverdsalen: “Denne verdens fyrste -kommer, og han har ingenting i meg.” (Joh. 14, 31.) 1 nattens mørke, i ensomheten og lidelsens bitterhet nærmer “denne verdens fyrste” seg Frelseren. Nå er det “hans time og mørkets makt”, og Jesus må føle denne makt i hele dens velde. Den fyller ham med den forferdeligste sjelekvide og gjør ensomheten omkring ham enda dypere. Han søker opp apostlene og klager sin nød til dem: “Min sjel er bedrøvet til døden” (Mark. 14, 34). Men de sover. Han søker hjelp hos dem, men forgjeves: “Så kunne de da ikke våke en time med meg?” (Mt. 26, 41.) Selv vennene svikter, og han er alene i lidelsesnatten. Og fra den bunnløse kvide i hans sjel, trenger et sårt sukk seg fram på hans lepper: “Ånden er villig, men legemet er skrøpelig.” (Mt. 26, 41.)

Men “verdens fyrste” og “mørkets makt” har ingenting i Frelseren. Selv lidelsen og ensomheten kan ikke bryte ned hans inderlige tillit til Faderen. Til ham klager han sin nød og bønnfaller om hjelp og skånsel. Gang på gang gjentar Frelseren sin bønn: “Min Fader, kan ikke denne kalk gå forbi meg uten at jeg må drikke den, da skje din vilje.” (Mat. 26, 42.)

Frelserens bønn blir ikke uten svar: en engel fra himmelen kommer og styrker ham. Frelseren får nye krefter – til å bære enda større lidelser. Da han ser at Guds rådslutninger krever hans død for verdens, frelse, bryter en voldsom kamp ut i hans indre, mellom svakheten i menneskenaturen og hans vilje til lydighet mot Faderen, mellom ånden og kjødet, mellom menneskenaturen, som viker tilbake for lidelsen, og hans kjærlighet, som vil drikke kalken til bunns. Jesus faller i dødsangst, og så hard og bitter er den, at svetten faller som blodsdråper til jorden.

Fordyp deg nå i tanken på Frelserens kamp med “verdens fyrste”. Tenk over at i fristelsene og i verdens falske grunnsetninger nærmer “verdens fyrste” seg til deg. Han vil atter gi Frelse ren en Getsemane-kamp i ditt liv – og bryte ned det han med sin lidelse har vunnet for din sjel.

Be så om nåde til alltid å kunne skjelne den Hellige Ånds inngivelser fra de grunnsetninger “verdens fyrste” frister med. Be engelen som styrket Jesus også styrke deg i kampen for din sjel.

Fjerde kvarter.
“Se, timen er nær, og Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Se, han, er nær, som skal svike meg. ” (Mat. 26, 45-46.)

Frelserens bitre kamp med, “verdens fyrste” er endt. Ensom i nattens mørke har han -kjempet med ham og vunnet seler. Faderens krav om sone for verdens synd og løsepenger for sjelene er blitt godtatt av Frelseren: “Han som Ikke visste av synd er blitt gjort til synd for oss, så vi i ham skal bli rett-ferdige for Gud.” (2. Kor. 5, 21.)

“Skje din vilje,” har Jesus sagt av helt og fullt hjerte. Nå nøler han ikke med å utføre den. Han venter ikke til lidelsen tvinger seg inn på ham. Nei, Frelseren går den i møte, drevet av sin inderlige kjærlighet til oss, drevet av lengsel etter vår frelse. “Jeg må døpes med en dåp,” hadde han sagt før, “og hvilken angst lider jeg ikke før den er fullbyrdet.” (Luk. 12, 50.)
Nå går Frelseren for å døpes med denne kvidefulle dåp. Den kommer til ham i den verste av alle former- En venn, en av hans egne utvalgte fortrolige, som sviker ham med et kyss. Og Jesus finner seg i det. Han tar mot svikerens kyss, og med sorg i blikket, med varm og inderlig kjærlighet i røsten sier han til Judas: “Venn, hvorfor et du kommet?” (Mt. 26, 50.)

Venn! Hele Guds kjærlighet. toner ut av Jesu ord, hans miskunn som aldri slipper noe menneske, selv ikke den verste synder. Men Judas kast-er vrak på Frelserens kjærlighet, og hans hjelpere legger hånd på Jesus, griper og binder ham. Og apostlene, alle som en, flykter og lar sin Mester ensom gå til lidelsen: De falske klagemålene, hånen og spotten, hudflengingen, tornekroningen og døden på korset.

Fordyp deg nå i tanken på Frelserens lengsel og iver etter å fullbyrde i Guds vilje for å frelse deg. Fordyp deg i tanken på den sjelsstyrke og sinnsro han går lidelsen imøte med.

Be så om nåde til å ta del i hans lidelse og virke med til frelsen. Fatt et oppriktig forsett om å ta de lidelser livet kommer til å føre med seg med samme ro i sinnet og samme hengivelse i Guds vilje som Frelseren.

Slutningsbønn.
Vi ber deg, Herre, se i nåde til din familie, for vår Herre og Frelser Jesus Kristus har ,for den villig gitt seg over i synderes hender og har båret korsets bitre lidelse. Han som lever og hersker med deg i den Hellige Ånds enhet, Gud fra evighet og til evighet. Amen.

Fra Katolsk bønnebok 1944

 Leave a Reply

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

(obligatorisk)

(obligatorisk)