Den hellige time.
Den hellige time går ut på tilbringe en time i bønn og ettertanke til minne om Jesu kamp i Getsemane for sjelene. En kan holde den hva dag som helst. Særlig holdes den torsdag kveld, især den første torsdag i hver måned.
Innledningsbønn.
Jesus Kristus, min Gud og Frelser! Av kjærlighet til oss mennesker har du villet lide døds-angstens kvide og gjennomleve all den lidelse menneskenaturen må føle når den nærmer seg evighetens port. Med inderlig andakt vil jeg nå minnes din bitre kamp i Getsernanes mørke, så jeg av denne øving kan lære å «kjenne din kjærlighet, som går over all kunnskap» og bli rotfestet og grunnfestet i den.Hjelp meg med din nåde! Send den Hellige Ånd med lys og erkjennelse! Gi meg inderlig anger over synden som er skyld i din bitre kvide, og før meg til et fast og virksomt forsett om et ekte katolsk kristenliv. Maria, Smertenes mor, og du, hellige engel, som styrket og trøstet Frelseren i Getsemane, vær hos meg og hjelp meg. Amen.
Første kvarter.
«Men verden skal innse at jeg elsker Faderen og gjør som han har budt meg. Stå opp, la oss gå herfra.» (Joh. 14, 41.) Med disse ord bryter Frelseren opp fra nattverdsalen og går ut i mørket – over Kedronbekken til Getsemane. Like før hadde han talt til apostlene om kjærligheten og om freden han etterlot dem. «Min fred», kalte han den, «freden som verden ikke gir». Men selv går Frelseren ut i mørket for å møte «verdens fyrste» og stride en bitter strid med ham om menneskesjelene – om din sjel.I Getsemane går Jesus til et sted som også var kjent av Judas, forræderen, «for Jesus samlet ofte sine disipler om seg der». (Joh. 18, 2.) Da Frelseren er kommet dit, tar han til «å skjelve og engste seg» (Mark. 14, 34.).
Jesu sjel kunne i sin forening med Guddommen ha gledet seg med den inderligste, mest fullkomne trøst. Han gir frivillig avkall på den – for å følge Faderens vilje. Selv har han sagt det «Ingen tar det (livet) fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette bud fikk jeg av min Fader.» (Joh. 10, 18.)Frelseren gir seg helt over til menneskenaturen med all dens svakhet og angst. Han vil føle og bære hele vår elendighet, for at vi skal lære hans kjærlighet å kjenne og få mot og tålmod til å bære våre lidelser i forening med ham.
Fordyp deg nå i tanken på dette kjærlighetens under, på Frelseren som for din skyld er blitt prøvd i all menneskelig svakhet, men som er uten synd. (Hebr. 4, 15.)
Be så om nåde til å erkjenne og fatte Jesu kjærlighet. Be om å bli så sterkt bundet til ham med kjærlighetens og takknemlighetens bånd, at hverken fristelser, frykt eller smerte kan skille deg fra ham.
Fra Katolsk bønnebok 1944.