mai 222012
 

Jeg har blitt gjort oppmerksom på (av Rorate) en blogg som forteller:

Today (20 May) Fr. Patric D’Arcy, newly ordained priest of the Archdiocese of New York, celebrated his first Mass – a Solemn High Mass in the Extraordinary Form – amid the Gothic splendor of Blessed Sacrament Church. Many clergy and seminarians were in attendance. …

Jeg viser fire bilder fra messen her, men mange flere bilder kan sees her.

Man kan glede seg over denne messen – også over at denne nye presten valgte (og fikk lov til) å feire sin første messe som en tradisjonell latinsk messe – men samtidig leser jeg at dette blir den eneste ordinasjonen i år i hele New York erkebispedømme, med 2,5 million katolikker – kan det være sant?

mai 212012
 


Jeg leste i dag en artikkel på Father Z’s blogg om hvor aktiv (med ord) man skal være når man assisterer i den tradisjonelle messen:

In the article “The Traditional Mass is Not a Spectator Sport by Steve Skojec focuses on the liturgical participation of the congregation urged by members of The Canons Regular of the New Jerusalem … At their parish the whole congregation is encouraged to make the responses and sing those parts of the Mass – Extraordinary Form, mind you – that pertain to them. Here is the meat of the article …:

“Dom Daniel likes to remind visitors to the Priory that they do things “by the book.” They are rubrically scrupulous to the 1962 Missal, even if that might cause shudders to anyone who carries around a tattered copy of Pope St. Pius V’s Quo Primum in their back pocket. Among devotees of the Gregorian Rite, there’s some controversy in the notion that the faithful should ever open their mouths, whether in prayer or in song, within the context of a Sunday liturgy.” …

Artikkelen har allerede nesten 100 kommenterer; mange interessante, og denne aller første kommentarer syns jeg var svært interessant og nyttig:

Fr. Augustine Thompson O.P. says:
At least in Italy, lay people were singing the short responses (Amen, et cum spiritu tuo, etc.) up to the end of the middle ages. By the 1400s when “Low Mass” became common, they were also making the public responses (although not the ministerial ones like the prayers at the foot of the altar). I deal with this in my book, “Cities of God: The Religion of the Italian Communes, 1125-1325” (available on Amazon).

The best guess for the origin of the “mute” congregation seems to be in the post-Tridentine period. In the late 1500s there was a concerted push to make “lay” and “clerical” prayer completely different to emphasize the “distinctiveness” of the Catholic priesthood against the Protestants. The way Spanish laypeople were forced to stop saying their private prayers in Latin and start using Spanish is outlined in William Christian’s “Religion in Sixteenth-Century Spain”. The high point of this attitude was in the early 1700s when lay people were not even allowed to have copies of the Ordinary of the Mass in Latin, much less in vernacular.

This was a bad idea from the start, IMHO. Catholic priests are different from the laity, but there are better ways to get this truth across.

mai 212012
 

Det er kjent blant mange (men vel ikke alle) at katolikker som lever i et andre (eller tredje etc) ekteskap, som Kirken altså ikke kan anerkjenne, ikke kan motta sakramentene – og det er spesielt kommunionen det legges vekt på. Jeg leste tidligere i dag at i Sveits har 40 prester og pastoral-assistenter (på tysk: Seelsorgerinnen und Seelsorger) protestert mot dette, og sagt at de vil gi slik personer kommunion likevel:

… have issued a statement that they will continue to offer communion to the divorced and remarried. They appeal to the teachings of the Second Vatican Council that the Church is the entire People of God; the People of God are taking responsibility for the Church. Furthermore, the Catholic Church recognizes the decision in conscience of each individual person.

Det er biskopen i denne del av Sveits som med sin tradisjonelle lære har fått noen til å reagere:

In March Bishop Vitus Huonder of Chur wrote in a pastoral letter that according to Church teachings, those divorced and remarried are not to be admitted to the sacraments.

I Tyskland har visst en erkebiskop sagt at han vil arbeide for at gjengifte kan motta kommunion, men at det vil nok ta tid før dette kan skje:

Archbishop Robert Zollitsch, continues to work for the admission to Communion of those divorced and remarried, Kathweb reports. “We are working on this subject, and you may rest assured that I am in conversation on the subject at widely varying levels.” He acknowledges that the topic requires “patience and slow breathing.”

Les den første nyheten på tysk her og her om Zollitsch will weiter Kommunionempfang für Wiederverheiratete.

mai 202012
 

P. Arnfinn Haram har lagt ut på sin blogg et innlegg han nylig hadde i Dag og Tid:

Dag og Tid skriv i siste nummer (nr 19) om seinabortane ved Oslo universitetssjukehus. Takk til avisa og til NRK som har teke fatt i saka. Det kostar noko å ta opp eit slikt forbode og infisert tema som dette, særleg om ein ytrar seg kritisk til abortpraksisen. Denne tabuiseringa burde i seg sjølve vere eit varsel om at noko er gale fatt.

Her dreiar det seg om born, nyfødde etter seks månaders graviditet. Som blir ”lagt til side”. Det kan ein kalle ein evfemisme. Ord med ein uhyggjeleg mildskap. Med god hjelp kunne borna ha levd, som alle oss andre. No blir dei lagde til side for å døy. Dette kallast å drepe på vanleg norsk.

Dei ansvarlege får kanskje kritikk, takka vere modige jordmødre som seier frå. Men held det å reagere berre med forvaltingsmessige tiltak når det vitterleg dreiar seg om å ta livet av små menneske? …

Det som står her er sant og rett, men bare en svært liten del av det store abortproblemet (og det er jeg sikker på at p Arnfinn er enig i). For i praksis er det vel snakk om ca ti foster hvert år som blir aborterte så seint som 22. uke i svangerskapet. Men hvert år aborteres det flere hundre foster mellom 12. og 18. uke, og flere tusen før 12. uke. I alt er det 14 – 15 000 aborter i Norge hvert år, og slik har det pågått i nærmere 40 år. Man skal ikke være svært god i matematikk for å regne ut at Norge hadde hatt litt over 500 000 flere innbyggere om vi ikke hadde hatt fri abort.

Og den virkelige realiteten er at tusenvis av små mennesker blir abortert (drept) hvert år i Norge; da er det ikke så veldig imponerende at myndighetene vil se litt (forsiktig) på de ganske få som blir aborterte etter uke 22.

mai 192012
 

katolsk.no melder i en nyhetsartikkel at Troskongregasjonen (på sitt månedlige onsdagsmøte) diskuterte SSPX tidligere denne uka:

I en kort uttalelse fra Vatikanets pressekontor heter det at Troskongregasjonen diskuterte innspillene fra generalsuperioren i SSPX, biskop Bernard Fellay, rundt det doktrinære løsningsforslaget for prestebroderskapet. Troskongregasjonen “gjorde seg noen merknader, som vil bli vurdert i videre diskusjoner mellom Den hellige stol og SSPX”, heter det i uttalelsen.

Interne lekkasjer fra SSPX viser at de tre andre biskopene stiller seg svært kritiske til forsoning med Roma. I onsdagens pressemelding presiseres det at disse biskopenes “situasjon må behandles separat og hver for seg”. …

De tar også med et sitat av SSPX’s ledende biskop Bernard Fellay, som sier: “Personlig ville jeg ha ønsket noe mer tid forå se ting litt klarere, men igjen virker det som om Den hellige far ønsker at dette skjer nå.” Men samtidig skriver de i overskriften at “Forsoning mellom SSPX og Vatikanet krever “videre forhandlinger.” Dette virker på meg lite presist, og det står lite som underbygger dette i selve artikkelen. (Det er riktig at Troskongregasjonen hadde noen flere spørsmål, men mange forstår det slik at pave Benedikt nå er klar til å avslutte diskusjonene.)

Andre steder har jeg senere lest at resultatet av Troskongregasjonens møte ble presentert for pave Benedikt allerede to dager senere:

In the course of the usual Friday afternoon meeting between the Holy Father and the Prefect of the Congregation for the Doctrine of the Faith (CDF), Cardinal Levada delivered officially today to the Pope the report of the Congregation’s Wednesday meeting on the aftermath of the doctrinal discussions between the Society of Saint Pius X (SSPX) and the Holy See.

Noen tror at paven vil komme med en tydelig uttalelse før utgangen av mai (slik det ble sagt tidligere), kanskje pinselørdag, sier noen. Vi får vente og se.

mai 192012
 

katolsk.no har en nyhetsartikkel fra de tyske katolikkdagene, der de skriver at tyske biskoper ganske tydelig avviser tanken om at Kirken kan få kvinnelige diakoner:

På Deutsche Katholikentag i Mannheim sørger diskusjonen om kvinnelige diakoner for forargete kommentarer fra biskoper.

«Presteembetet og diakonatet kommer ikke til å være for kvinner – dette har pave Johannes Paul II slått fast», sa erkebiskop Ludwig Schick av Bamberg torsdag kveld i Mannheim. Enda hardere reagerer biskop Franz-Josef Overbeck av Essen: «Johannes Paul II har tydelig sagt at Kirken ikke har noen fullmakt til å tillate kvinner i presteembetet. I denne sammenheng må med sikkerhet diakonat for kvinner også ses», sa han til Rheinischen Post. Det ville være «lite nyttig» å på nytt ta opp dette temaet i Mannheim etter initiativ fra Zentralkomite der deutschen Katholiken (ZdK).

Biskop Overbeck ville heller vie seg til spørsmål og problemer som kan løses nå. Erkebiskop Schick er tilhenger av mer innflytelse for kvinner i Kirken, og han henviser til bestrebelser på å ansette kvinner på avdelingsledernivå, noe som ville være svært viktig. …..

mai 172012
 


På NLM-bloggen leste jeg nettopp om et presteseminar i USA:

This past weekend, St. John Vianney College Seminary in St. Paul, Minnesota offered — for the first time — the Extraordinary Form of the Roman Rite — a Missa Cantata.

The celebrant was Father John Paul Erickson, head of the Office of Worship for the Archdiocese of St. Paul/Minneapolis. Seminarians from the seminary acted as the servers for the Mass. …

mai 162012
 

NRK Hordaland melder i dag:

Nå er det mer enn 100.000 katolikker i Norge – et historisk høyt tall i den katolske kirken i moderne tid. Stor arbeidsinnvandring fra Europa trekker bare flere og flere katolikker her til landet.

Antall katolikker registrert i den katolske kirken passerte i år 100.000, og bare de fire første månedene i 2012 er det registrert nesten 10.000 nye katolikker. I tillegg finnes det trolig flere titalls tusen uregistrerte katolikker i Norge.

– Det er veldig spennende for oss å oppleve en slik vekst som vi har gjort de siste årene. Det er vanskelig å vite hvordan dette utvikler seg, for dette skyldes nesten utelukkende arbeidsinnvandring, sier Pål Bratbak, pressekontakt i Oslo katolske bispedømme. …

For oss som er “inside” er ikke dette noe nytt, men jeg lurer på hvordan denne nyheten kom ut, hvor NRK har fått den ganske detaljerte statistikken fra.

mai 162012
 

www.chiesa skrev for noen dager siden om kardinal Daniélou:

“Windows open on the mystery”: this is the title of the conference with which, two days ago, the Pontifical University of the Holy Cross broke the silence on one of the greatest theologians of the twentieth century, the French Jesuit Jean Daniélou, made a cardinal by Paul VI in 1969. A silence that lasted almost forty years, and began with his passing away in 1974. …

Og så trykker de intervjuet som gjorde ham så upopulær:

Interview of Cardinal Jean Daniélou on Vatican Radio, October 23, 1972

Q: Your Eminence, is there really a crisis of religious life, and can you give us its dimensions?

A: I think that there is now a very grave crisis of religious life, and that one should not speak of renewal, but rather of decadence. I think that this crisis is hitting the Atlantic area above all. Eastern Europe and the countries of Africa and Asia present in this regard a better state of spiritual health. This crisis is manifesting itself in all areas. The evangelical counsels are no longer considered as consecrations to God, but are seen in a sociological and psychological perspective. We are concerned about not presenting a bourgeois facade, but on the individual level poverty is not practiced. The group dynamic replaces religious obedience; with the pretext of reacting against formalism, all regularity of the life of prayer is abandoned and the first consequence of this state of confusion is the disappearance of vocations, because young people require a serious formation. And moreover there are the numerous and scandalous desertions of religious who renege on the pact that bound them to the Christian people.

Q: Can you tell us what, in your view, are the causes of this crisis?

A: The essential source of this crisis is a false interpretation of Vatican II. The directives of the Council were very clear: a greater fidelity of religious men and women to the demands of the Gospel expressed in the constitutions of each institute, and at the same time an adaptation of the modalities of these constitutions to the conditions of modern life. The institutes that are faithful to these directives are seeing true renewal, and have vocations. But in many cases the directives of Vatican II have been replaced with erroneous ideologies put into circulation by magazines, by conferences, by theologians. And among these errors can be mentioned:

– Secularization. Vatican II declared that human values must be taken seriously. It never said that we should enter into a secularized world in the sense that the religious dimension would no longer be present in society, …

mai 162012
 

Slik leser vi i den katolske messeboken fra 1961:

Mandag, tirsdag og onsdag før Kristi Himmelferd er kirkelige bededager. Det holdes da, så vidt mulig, bønneprosesjon i sognekirken med sang av Allehelgenslitaniet. Denne skikken går tilbake til det 5. årh. og ble omkring år 800 foreskrevet for hele Kirken. De kalles de mindre eller yngre bønneganger (Litaniæ minores) til skille fra den store bønnegangen på St. Markusdagen, 25. april, den s.k. store gangdagen (Litaniæ majores). Meningen med disse prosesjonene er å be Gud vende bort de straffer vi fortjener, og i sin miskunn signe markens grøde.

I bønneprosesjonen bes hele Allehelgens-litaniet som starter med følgende antifon: “(Salme 43, 26) Reis deg, Herre, bring oss din hjelp og befri oss for ditt navns skyld. v2: Gud, med våre ører har vi hørt det, og våre fedre har fortalt oss om det. Ære være … Reis deg, osv. til v2”

Etter det lange Allehelgens-litaniet leses så Salme 69 og følgende bønner:

Frels dine tjenere, som håper på deg, min Gud.
Herre, vær et styrkens tårn for oss.
Mot våre fiender.
La ikke fienden utrette noe mot oss.
Og urettens sønn ikke skade oss mer.
Herre, gjør ikke mot oss etter våre synder.
Og gjengjeld oss ikke etter våre misgjerninger.
La oss be for vår øverste hyrde, pave N.
Herren bevare og styrke ham, gjøre ham lykkelig på jorden og ikke overgi ham til hans fiender.
La oss be for våre velgjørere.
Herre, gi nådig alle våre velgjørere det evige liv for ditt navns skyld. Amen.
La oss be for de avdøde troende.
Herre, gi dem den evige hvile, og la det evige lys skinne for dem.
De hvile i fred. Amen.
La oss be for våre fraværende brødre.
Frels dine tjenere som håper på deg, min Gud.
Herre, send dem hjelp fra helligdommen.
Og verg dem fra Sion.
Herre, hør min bønn.
Og la mitt rop komme til deg.
Herren være med dere – og med din ånd.
La oss be. Gud, det er eget for deg alltid å vise miskunn og skånsel: Ta imot vår ydmyke bønn og tilgi nådig og ved din godhets miskunn oss og alle dine tjenere, som er bundet av syndens lenker.
Vi ber deg, Herre: Hør vår ydmyke bønn og straff ikke de synder som vi bekjenner, men gi oss i din godhet tilgivelse og fred.
Vis oss, Herre, nådig din ufattelige miskunn, så du tar fra oss alle synder og likeså frir oss fra de straffer som vi fortjener for dem.
Gud, du som krenkes ved synd og forsones ved bot, se nådig på ditt bedende folks bønner og vend bort fra oss din vredes straff som vi fortjener for våre synder.
Allmektige, evige Gud, miskunn deg over din tjener, vår pave N., og før ham i din nåde på den evige frelses vel, så han med din hjelp må attrå, det som tekkes deg, og fullføre det med all kraft.
Gud, fra deg kommer de hellige ønsker, de gode og rettvise råd: Så gi dine tjenere den fred som verden ikke kan gi, så våre hjerter blir tro mot dine bud, og tidene ved din beskyttelse blir rolige, frigjort for all fiendeangst.
Herre, gjennomglød våre nyrer og vårt hjerte med den Hellige Ånds ild, så vi kan tjene deg med rent legeme og tekkes deg med rent hjerte.
Gud, alle troendes Skaper og Frelser, gi alle dine tjeneres og tjenerinners sjeler tilgivelse for alle synder, så de på fromme forbønner må oppnå Øen tilgivelse de alltid lengter etter.
Vi ber deg, Herre, vekk oss til vår gjerning ved dine inngivelser og ledsag dem med din hjelp, så all vår bønn og alt vårt arbeid må gå ut fra deg, og som det er gått ut fra deg, også må fullendes i deg.
Allmektige evige Gud som er Herre over levende og døde som du vet vil tilhøre deg i tro og gjerning, vi trygler deg ydmykt for dem som vi vil be for, enten nå dette liv holder dem tilbake i legemet, eller det kommende liv alt har tatt dem opp, avkledd den jordiske drakt: la dem på forbønn av alle dine hellige ved din fadermildhet få tilgivelse for alle sine synder. Ved vår Herre …

Herren være med dere.
Og med din ånd.
Herren, den allmektige og miskunnelige, bønnhøre oss! Amen.
Og de avdøde troendes sjeler ved Guds miskunn hvile i fred. Amen.

Etter prosesjonen leses så Gangsdags- eller Bededagsmessen

mai 152012
 

Herre, vi ber at minnet om din martyr, den hellige Hallvard, alltid må glede våre hjerter. La oss som minnes hans fortjenester, ved hans hjelp få vokse i all god gjerning. Ved vår Herre …

Slik lyder kollektbønnen i messen for den hellige Hallvard, og resten av messen leser man her – og om Hallvard kan man lese mer her.

Hl Hallvard er fortsatt viktig i Oslo. Det viser Oslos byvåpen og bildet fra Oslo rådhus under.

Les her også om Huseby i Lier – der hl Hallvard kom fra.

mai 122012
 

På NLM-bloggen har jeg lest om og sett på Solemn Mass, Blessed Sacrament Cathedral, Sacramento, California. Der leser vi:

Solemn High Traditional Latin Mass and Crowning of Our Lady at the Blessed Sacrament Cathedral last May 5, 2012, after the conclusion of the Annual May Procession. Mass was sung by the choir and choristers of St. Stephen the First Martyr Parish of Sacramento, California, USA.

Vi leser videre i kommentarene at ca 600 var til stede under denne messen. Det diskuteres også hva man skal kalle en slik messe; sunget, med prest, doakon og subdiakon. På norsk pleide man visst å kalle det “levittmesse” (gjorde man det også på andre språk?) eller høymesse (vil jeg tro), og når en prest alene synger messen bruker vi i alle fall i dag begrepet “Missa cantata”. Kanskje noen av leserne kjenner til mer presist hva disse messene ble kalt i Norge før 1969?

mai 112012
 

Ignatius Press har utgitt en bok skrevet av Msgr. Georg Ratzinger, med tittelen: My Brother the Pope og de skriver om denne boken:

It wasn’t always the case that Msgr. Georg Ratzinger lived in the shadow of his younger brother, Joseph. Georg was an accomplished musician, who for over 30 years directed the world-famous boys’ choir of the Regensburg cathedral. Brother Joseph was a brilliant young professor, but mostly known in German academic circles.

Now Georg writes about the close friendship that has united these two brothers for more than 80 years. Those interested in knowing more about the early life of Benedict XVI will not be disappointed. Georg’s reminiscences are detailed, intimate, and warm. And while they begin with the earliest years of the Ratzinger family, they continue right up to the present day. …

mai 102012
 

I dag feiret jeg minnedagen for den hellige Antonius av Firenze (også kalt Antoninus, dvs den lille Antonius) – en dag jeg ikke kan huske at jeg har feiret før. Dagen ble nemlig tatt at av kalenderen i 1969, men han minnes fortsatt i den tradisjonelle kalenderen, og jeg feiret en tradisjonell (privat) latinsk messe i dag. Det er i det hele ganske mange helgener som er blitt borte fra kalenderen; en viss justering må nok stadig til, og noen helgener som forsvant oppfattes etter hvert som mindre viktige. Men denne hellige Antonius virker ganske viktig, når man leser det grundige stykket om ham på katolsk.no, der det bl.a. står:

… Hans skrifter som en praktisk moralist er av spesiell interesse i dag, og hans Summa moralis som han skrev kort før sin død, regnes allment som grunnlaget for moderne moralteologi. Han var bevisst de nye problemene som ble skapt av sosial og økonomisk utvikling, og han forfektet at staten hadde plikt til å gripe inn i økonomiske saker av hensyn til det felles beste og å gi hjelp til de uheldige og trengende. Han var en av de første kristne moralistene som lærte at penger som ble investert i handel og industri, var sann kapital, derfor var det lovlig og ikke åger å kreve renter av den.

De siste årene av sitt liv opptrådte Antoninus som florentinsk ambassadør, og de ville ha sendt ham som sin representant til keiseren i 1451 hvis ikke sykdom hadde hindret ham i å forlate Firenze. Men i 1455 og 1458 ledet han delegasjoner sendt av regjeringen til paven. Han ble utnevnt av pave Pius II (1458-64) til en komité for å reformere det romerske hoffet.

Etter tretten års oppofrende tjeneste som erkebiskop døde Antoninus den 2. mai 1459 i Firenze. Pave Pius II ga instruksjoner for begravelsen, som han selv presiderte over åtte dager senere. I denne tiden utsondret den dødes legeme en søtlig lukt. Antoninus ble gravlagt i klosteret San Marco. Hele byen sørget. Da Antoninus døde, så den salige Konstantius Bernocchi av Fabriano hans sjel stige opp til himmelen, en visjon som ble tatt med i helligkåringsprosessen.

Antoninus ble helligkåret den 31. mai 1523 av pave Hadrian VI (1522-23). Det er karakterisert at det var nettopp denne kortlivede paven, som hadde radikale og drastiske ideer for kirkelig reform, som helligkåret Antoninus. Hans minnedag er 10. mai, men dødsdagen 2. mai nevnes også. Minnedagen ble i 1969 strøket i den universelle kalenderen og henvist til lokale og spesielle kalendere. Hans navn står i Martyrologium Romanum. …

mai 102012
 

Dette er en (tilfeldig) side fra en katolsk salmebok Amy Welborn fant på loftet etter sin mor. Den viser en godt brukt salmebok, som en lokal katolsk organist hadde brukt på 50-tallet. Amy Welborn skriver så om hva som hadde skjedd da hun senere besøkte sin mors gamle menighet på sommerferier o.l.:

Of course by the time I got there, and was sentient – the late 60′s and 70′s – things had changed. I actually remember those Masses pretty vividly. They made a big impact on me, and the impact was all about the music. I’ve never forgotten that music accompanying those Masses in the mid-70′s.

A tape recording of Glory and Praise piped through the loudspeakers. And not a soul singing along.

…. I wonder what Eva and Louis thought about as they sat there in the pews of their parish , having been told that times were changing now and their services were no longer needed, the strains of a tinny recording of Lord of Glory wafting through a silent church.

Amy Welborn skriver i dette innlegget at hun ikke ønsker å kaste seg inn i debatten om Vatikankonsilet igjen; hun har debattert det temaet i for mange år allerede. Jeg leste hennes blogger ganske mye for noen år tilbake, og hun er godt kjent i USA – konservativ, men ikke tradisjonell, katolikk. Hennes hovednettside er her – og her kan man lese om henne på Wikipedia.

mai 102012
 

I går kom kardinal Timothy Dolan, leder av den katolske bispekonferansen (USCCB), med følgende kraftige reaksjon:

President Obama’s comments today in support of the redefinition of marriage are deeply saddening. As I stated in my public letter to the President on September 20, 2011, the Catholic Bishops stand ready to affirm every positive measure taken by the President and the Administration to strengthen marriage and the family. However, we cannot be silent in the face of words or actions that would undermine the institution of marriage, the very cornerstone of our society. The people of this country, especially our children, deserve better. Unfortunately, President Obama’s words today are not surprising since they follow upon various actions already taken by his Administration that erode or ignore the unique meaning of marriage. I pray for the President every day, and will continue to pray that he and his Administration act justly to uphold and protect marriage as the union of one man and one woman. May we all work to promote and protect marriage and by so doing serve the true good of all persons.

Vårt Land skriver også om dette (en NTB-melding):

President Barack Obamas ja til likekjønnet ekteskap sender sjokkbølger gjennom USA. Homofile og lesbiske jubler, men standpunktet kan bli vanskelig å svelge for konservative velgere …

mai 102012
 

Hos NRK kan vi se en video som viser at flere barn i Norge blir abortert etter at de er levedyktige:

For ett år siden meldte jordmødrene og ledelsen ved Rikshospitalet fra at de fryktet at noen av abortene de utførte var ulovlige. Denne uka slo Helsedirektoratet fast at Klagenemnda for senaborter har sagt ja til 10 aborter som kan ha vært i strid med loven.

I 2010 ble seksjonsleder Bente Rønnes og resten av jordmødrene ved Rikshospitalet pålagt å utføre alle abortene som Klagenemnda for senaborter sier ja til. Men noe føltes feil. Noen av fostrene var like store som de nyfødte barna sykehuset gjør alt for å redde.

To jordmødre varslet ledelsen ved sykehuset, og i mai 2011 skrev de et brev til sin sjef, seksjonsleder ved fødeavdelingen Bente Rønnes. Der står det at de har abortert et friskt foster, nesten 6 måneder gammelt: «Vi ber dere om at det var siste gangen vi eller noen av våre kolleger må oppleve noe lignende.»

Dette er ikke en nyhet, dessverre, i utlandet har man abortert levedyktige fostere i mange år, og overlege Ola Didrik Saugstad sa også nylig at dette heller ikke i Norge er nytt. I Norge er disse tallene heldigvis små, mens i andre land skjer det i mye større grad. I USA har man i mange år tillatt abort helt fram til fødselen. De har også noe grotesk som kalles “Partial Birth Abortion” – om man ikke vet hva det er, kan man lese om det her på Wikipedia.

mai 092012
 

Tidligere i dag sa pave Benedikt under den tradisjonelle onsdagsaudiensen:

“From the first moment of my election as Successor of St. Peter I have always felt supported by the prayers of the Church, by your prayers, especially at moments of greatest difficultly, and I thank you from the bottom of my heart”, said Benedict XVI today during his general audience. “Constant choral prayer is also an important way to overcome any trials that may arise on life’s journey, because it is by being profoundly united to God that we can also be profoundly united to others”.

As part of a series of catecheses dedicated to the early Church, this morning the Holy Father focused his remarks on the last episode of St. Peter’s life recounted in the Acts of the Apostles, when he was imprisoned by Herod Agrippa then freed by an angel of the Lord.

The Pope reminded the 10,000 faithful gathered in St. Peter’s Square that, while the Apostle was in prison, the Church prayed for him constantly. Thus, the Holy Father explained, “the power of the Church’s incessant prayer rose up to God; the Lord listened and sent His angel to ensure the Apostle was freed by an inconceivable and unexpected act of liberation”. … …

Katolsk.no skriver også om dette og har tatt med en video fra RomeReports.

mai 092012
 

Vi feirer denne dagen 5. søndag etter påske. Alle tekstene kan man lese HER på latin og norsk og hele programmet for messen er HER.

Dagens inngangsvers lyder slik i oversettelse:

Forkynn det glade budskap og la det høres, alleluja; forkynn det til jordens ytterste grense: Herren har forløst sitt folk, alleluja, alleluja. Rop med jubel til Gud, all jorden, syng salmer til hans navn, gi ære til hans pris.

Og evangeliet – fra Joh. 16, 23-30 – er slik på norsk:

På den tid sa Jesus til sine disipler: “Sannelig, sannelig sier jeg dere: dersom dere ber Faderen om noe i mitt navn, skal han gi dere det. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn; be, og dere skal få, så deres glede kan bli fullkommen. Dette har jeg talt til dere i lignelser. Den time kommer da jeg ikke mer skal tale til dere i lignelser, men fritt ut forkynne dere om Faderen. Den dag skal dere be i mitt navn, og jeg sier dere ikke at jeg skal be Faderen for dere; for Faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg og trodd at jeg er gått ut fra Gud. Jeg er gått ut fra Faderen og er kommet til verden. Jeg forlater atter verden og går til Faderen.” Hans disipler sier til ham: “Se, nå taler du fritt ut og sier ingen lignelse. Nå vet vi at du vet alt og ikke trenger til at noen spør deg; derfor tror vi at du er gått ut fra Gud.”