des 162012
 

Det føres uoffisielle statistikker over hvor mange registrerte katolikker vi har i Norge, og når statistikken for 15/12 nå er klar, viser det seg at t Hallvard menighet i Oslo (der jeg jobber) nå har passert 20000 regisrterte medlemmer.

Og kanskje enda mer interessant er at i den delen av Oslo vår menighet omfatter (øst for Akerselva og Trondhaimsveien) er det så høy andel katolikker som 5,4 %. Menigheten omfatter også kommunene Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård og Enebakk, og der er prosenten katolikker noe lavere; mellom 2 og 3%.

Her er også en oversikt over medlemmer i St Hallvard etter viktigste fødeland (fra oktober 2012). Vi ser at det er flere medlemmer født i Polen enn i Norge (det er ca et år siden vi så det første gang), at det er veldig mange filippinere i menigheten og at tallet på litauere stadig vokser:

29,9 % Polen
27,2 % Norge
8,9 % Filippinene
4,5 % Litauen
4,2 % Vietnam
3,3 % Chile
2,1 % Sri Lanka
1,0 % Spania
0,9 % Kroatia
0,9 % Italia
0,8 % Eritrea
0,8 % Frankrike
0,8 % Slovakia
0,7 % Brasil
0,6 % Den dominikanske republikk
0,6 % Tyskland
0,5 % Portugal
0,6 % Peru

des 152012
 

Her legger jeg inn en hel del bilder fra “5 års-jubileums”messen søndag 9/12. Jeg filmet messen med et enkelt kamera, og fikk med de første 45 minuttene. Under følger en hel del bilder med enkle forklaringer.

12des09_messe_01

Søndagsmessen begynner med “Asperges me” og stenking med vievann.

12des09_messe_02

Trinnbønnen, etter å ha skiftet til messehakel.

12des09_messe_03

Presten sier “Kyrie eleison” ved alteret.

12des09_messe_04

Presten snur seg og sier “Dominus vobiscum”.

12des09_messe_05

Ber kollektbønnen.

12des09_messe_06

Setter seg når Graduale og Alleluja synges.

Continue reading »

des 142012
 


Jeg leste hos Fr Finigan (og flere andre steder) om en artikkel i The Economist:

The Economist this week carries an article on A traditionalist avant-garde. It’s trendy to be a traditionalist in the Catholic church. I thought it was very good – we are used to silly uninformed articles on the Catholic Church in the mainstream media and it is good to see something that is balanced and informative with an intelligent understanding of the issues.

Any of us might baulk a bit about the idea that being traditionalist is now trendy, but the Economist has picked up on something. We all want it to be much more than just trendy: it is up to us to make sure that it is.

Men er det virkelig slik? Både og vil jeg si. Det er vel en viss bevegelse i konservativ/ tradisjonell retning, men noen steder har denne trenden ikke kommet særlig langt, og ofte møter den svært mye motstand.

des 122012
 

På Rorate cæli fant jeg dette bildet og leste følgende tekst:

For the first time in the diocese of Stockholm since the 1960s, a Solemn High Mass was recently celebrated. This occurred on November 23, during the visit of Msgr. R. Michael Schmitz, Vicar General of the Institute of Christ the King Sovereign Priest. The Institute has a growing apostolate in Sweden, where, at the Bishop’s request, it acts as custodian of the Gregorian Mass in Sweden. Mass was celebrated in the church of Marie bebådelse (the Annunciation), the French Dominican Fathers’ former church in the Swedish capital. … …

des 082012
 

Det er søndag 9/12 akkurat tre år siden jeg feiret min første tradisjonelle latinske messe, i Stavanger, i St Svithuns kirkes kapell. HER kan man lese om denne messen, og HER kan man se noen flere bilder. For to år siden hadde vi en “halv”stor markering av dette, med en missa cantata (se HER), og bildene fra den messen, i St Hallvard kirkes kapell, ser man under. Femårsmarkeringen blir i TLMen i St Hallvard kirke søndag 9/12 kl 14.30.



Continue reading »

des 082012
 

En ganske progressiv liturgiblogg jeg ofte leser – PrayTell – skrev nylig om den tradisjonelle latinske messen, mest om hvordan den stimulerer folks deltakelse i messen (og hva slags deltakelse som er viktigst).

Etter åpningsinnlegget (som kanskje er litt for fullt av detaljer, og ikke veldig presist), følger en svært interessant debatt, der bl.a. lederen av arbeidet med den nye engelske overettelsen av messen, msgr. Andrew Wadsworth, skriver flere kommentarer. Bl.a. svarer han på en kommentar som mener at den tradisjonelle messen er veldig sær og elitepreget slik:

“It’s mostly all a liturgical dead-end. Unreformed, and most practitioners seem proud to keep it that way.”

This is a gross generalisation and cannot be substantiated. While there are certainly those who seem to wish to present the EF as a form of gnosticsm into which others must be initiated as a sort of club, this is certainly not of the essential nature of the experience and is something of a caricature by those who celebrate the EF in this way.

In over fifty years of regular active particpation in this form of the liturgy, in which I have been a regular celebrant for the past twenty-two years, it has certainly not been my own experience. It is quite possible to be present at a Sung Mass in the EF at which many, if not most, of the injunctions of Sacrosanctum concilium are fulfilled. It may equally be the case, of course, that they are not – in this it suffers the same fate as many celebrations in the Ordinary Form.

Dessuten tar han som et eksempel på at den tradisjonelle messen legger godt til rette for menighetens deltakele en kjent video (se nederst) fra en søndagsmesse St Nicolas du Chardonnet (SSPX) i Paris, der han peker spesielt på følgende deler av messen:

0.04.00 Asperges
0.11.00 Kyrie
0.13.37 Gloria
0.36.14 Credo
0.46.48 Preface & Sanctus
0.57.07 Pater noster
0.58.29 Fraction
1.01.45 Ecce Agnus Dei/Domine non sum dignus
1.07.08 Ite missa est
1.08.12 Salve Regina
1.10.17 Vernacular Recessional Hymn

des 072012
 

Ragnhild Helena Aadland Høen skriver her om et intervju med henne i et felles menighetsblad i Bergensområdet. Flere ting i utdraget jeg tar med under kjenner jeg meg igjen i; om grunnen til at man konverterer, om folks reaksjon, om fylden i katolsk tro, om helgener:

– Hva lå bak at du konverterte?
– De to viktigste tingene var å få del i troens fylde og kirkens enhet. Det er det Den katolske kirke som forvalter.

– Du føler deg mer hjemme der?
– Ikke bare mer hjemme, men at jeg er kommet hjem. Jeg tror at Den katolske kirken har rett når den sier at den er den historiske kirken som Jesus grunnla.

– Kommer du fra en kristen familie?
– Ja, en aktiv statskirkefamilie.

– Hvordan reagerte de?
– Mine venner og folk i egen generasjon har reagert entydig positivt. Men mine foreldre er av en annen generasjon. De vet at noe er sant. Hvis katolsk tro er sann, angår det dem også. Så derfor er mitt valg mer utfordrende for dem. Men de er veldig glad for at jeg fortsatt er kristen, og de kom i kirken da jeg konverterte.

– Er det en annen måte å tro på?
– Nei, troen er akkurat den samme, bare i en enda rikere og mer fyldig utgave.

Det er likevel en del ting som er annerledes. Når katolikker bekjenner seg til De helliges samfunn, så består dette også av de som har gått foran og som allerede er i himmelen. Katolikker tror at disse kan gå i forbønn for oss. Den første av disse er Maria, Jesu mor. ….

des 052012
 

Fideisme” er når troen løsrives fra fornuften, og man tror fordi man tror, uten at vanlig sunn fornuft får lov til å hjelpe troen. I unge år møtte jeg mye av denne fiedismen (på MF, bl.a. annet), men klarte aldri å akseptere den. Francis Schaeffer og hans senter, L’Abri, ble redningen for meg på dette området, der fant jeg nemlig et sted der man gjerne også snakket om at det var fornuftig å tro – og på L’Abri traff jeg også Bjørn Are Davidsen to-tre ganger rundt 1985.

Bjørn Are driver svært aktivt med å fortelle hvorfor det er gode grunner til å tro på Gud, og har nylig skrevet en bok som handler om dette, “Svar på tiltale”, som nylig ble omtalt i Vårt Land. Men VL var uheldige med denne bokomtalen, både med valg av anmelder (som egentlig ikke har noen forståelse for bokas hovedpoenger) og med overskrifta på anmeldelsen: “Dårlig trosforsvar” – mens anmelderen selv hadde valgt å skrive: “Jakten på den koherente Gud”.

I dag leste jeg to leserinnlegg i VL som klager på bokanmeldelsen selv, og på Bjørn Ares blogg beskrives det som skjedde med bokanmeldelsen ganske grundig.

des 052012
 

Kommende søndag feires det tradisjonell latinske søndagsmesse i St Hallvard kirke kl 14.30 – det er 2. søndag i advent.

Slik lyder messens inngangsvers:

Populus Sion, ecce Dominus veniet ad salvandas gentes: et auditam faciet Dominus gloriam vocis suæ in lætitiæ cordis vestri. Qui regis Isræl intende: qui deducis, velut ovem, Ioseph. – Sions folk, se Herren skal komme og frelse folkene, og Gud skal la sin herlige røst lyde til glede for deres hjerter. Du som styrer Israel, vend ditt øre til, du som fører Josef som en hjord.

Evangeliet begynner slik:

Mat. 11,2-10
In illo tempore: Cum audisset Jóannes in vinculis ópera Christi, mittens duos de discípulis suis, ait illi: Tu es, qui ventúrus es, an álium exspectámus? …. – På den tid hørte Johannes i fengslet om de gjerninger Kristus gjorde, og han sendte to av sine disipler og lot dem spørre: “Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?” Og Jesus svarte og sa til dem: “Gå bort og fortell Johannes det dere har hørt og sett: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står opp, og Evangeliet forkynnes for fattige, og salig er den som ikke forarges over meg.”

Les mer om messen her. Denne dagen er det forøvrig akkurat fem år siden jeg feiret min aller første tradisjonelle latinske messe.

des 042012
 


Aftenposten hadde i går morges en artikkel om antallet katolikker i Norge, som sikkert flere har fått med seg allerede:

Den katolske kirken er i voldsom vekst, og teller pr. 15. oktober i år 115.234 medlemmer. Det er nær en dobling fra 2008, da 59.350 personer var registrerte medlemmer.

Første søndag i advent er det stappfullt i St. Olavs kirke i Oslo. Det er ikke sitteplasser til alle, og de fleste verdensdeler er representert. Før høymessen klokken 11 har det allerede vært to gudstjenester tidligere på dagen – én på norsk og én på polsk. Senere på dagen er det messer på vietnamisisk og engelsk, i tillegg til flere på polsk og norsk. Intet mindre enn åtte gudstjenester arrangeres hver søndag. ….

Til sammenligning hadde alle landets muslimske menigheter drøyt 106 000 medlemmer i 2011, ifølge SSB.

At strømmen av nye katolske innvandrere ingen ende vil ta, vet vi som jobber i Den katolske Kirke i Norge godt. Vi vet også at det bor tusenvis av katolikker her som vi ikke har klart å registrere – jeg registrete senest en slik person i dag; bodd ca 10 år i Norge, er katolikk, ville gjerne registreres, men visste ikke at han burde la seg registrere (siden han allerede var medlem av Kirken i sitt hjemland). Det står en del interessant ting i artikkelen, bl.a. intervjues en person Aftenposten kaller “Kirkens statistikk-guru” – alle “insidere” vet hvem det er.

des 032012
 

Det diskuteres her når den kjente adventshymnen kan brukes:

… uses of the text “Rorate caeli … germinet Salvatorem” in the Mass and the Office. But keep in mind that it is not formally a part of the liturgy at all. Within the Mass, the chant can be used as a cantus ad libitum to cover the Offertory or Communion (hopefully after the propers!). At Benediction it can be sung during Exposition (at the beginning). If you are celebrating Low Mass in the Usus Antiquior with hymns, you could use it in any of the usual places (entrance, offertory, communion, exit). This is a great chant which ought to be sung by all Catholics everywhere.

Jeg skrev om dette også for fire år siden (i slutten av advent); der er det en annen fremføring av hymnen og hele teksten på latin og norsk (som jeg også tar med her):

Rorate cæli desuper, et nubes pluant iustum.
Gud, hør oss, send fra himlens skyer, som dugg og regn, den rettferdige.

Ne irascaris Domine, ne ultra memineris iniquitatis: ecce civitas Sancti facta est deserta: Sion deserta facta est: Jerusalem desolata est: domus sanctificationis tuæ et gloriæ tuæ, ubi laudaverunt te patres nostri.
La ei din vrede råde, kom ikke lenger ihu vår brøde. Se den hellige stad er forlatt, Sion er blitt ødelagt: Jerusalem lagt øde, bolig for din helligdom og for din herlighet, der hvor din lov og din pris lød fra våre fedre.

Rorate cæli desuper …

Peccavimus, et facti sumus tamquam immundus nos, et cecidimus quasi folium universi: et iniquitates nostræ quasi ventus abstulerunt nos: abscondisti faciem tuam a nobis, et allisisti nos in manu iniquitatis nostræ.
Vår synd er stor, og vi er blitt lik det urene menneske, og vårt fall er dypt, som det visne blad faller fra treet. Liksom vinden har våre synder båret oss langt avsted, og ditt åsyn har du skjult for oss. Du har overgitt oss til straffen for vår urettferdighet.

Rorate cæli desuper …

Vide Domine afflictionem populi tui, et mitte quem missurus es: emitte Agnum dominatorem terræ, de Petra deserti ad montem filiæ Sion: ut auferat ipse iugum captivitatis nostræ.
Se ned, o Herre, til ditt folks kval og vånde, og send oss Ham som du sende skal! Ja, send oss det Guds Lam, som er jordens herre, fra ørkenens klippe til fjellet hvor Sions datter bor: For at Han selv kan befri oss for åket av vårt fangenskap.

Rorate cæli desuper …

Consolamini, consolamini, popule meus: cito veniet salus tua: quare mærore consumeris, quia innovavit te dolor? Salvabo te, noli timere, ego enim sum Dominus Deus tuus, Sanctus Israel, Redemptor tuus.
Trøst deg, mitt folk, trøst deg og gled deg, du mitt eget folk: Snart kommer din Frelser og frir deg ut! Hvorfor sukker du i sorg og klage, hvorfor lar du smerten overvelde deg? Jeg skal frelse deg, frykt derfor ikke. Til evig tid er jeg din Herre og din Gud, Israels Hellige og din Forløser.

Rorate cæli desuper …

(Norsk oversettelse ved Rolf Østbye, 1970)

des 022012
 

Jeg leste i dag om en ny motu proprio fra pave Benedikt – datert 11. november, men offentliggjort i går. Tittelen “Intima Ecclesiae natura” er oversatt med “The Church’s deepest nature”, og den handler om Kirkens barmhjertighetstjeneste. Den ligger på Vatikanets nettsider, og starter slik i engelsk oversettelse.

BENEDICTUS PP. XVI
Apostolic Letter issued “Motu Proprio”
On the Service of Charity

Introduction
The Church’s deepest nature is expressed in her three-fold responsibility: of proclaiming the word of God (kerygma-martyria), celebrating the sacraments (leitourgia) and exercising the ministry of charity (diakonia). These duties presuppose each other and are inseparable” (Deus Caritas Est, 25).

The service of charity is also a constitutive element of the Church’s mission and an indispensable expression of her very being (cf. ibid.); all the faithful have the right and duty to devote themselves personally to living the new commandment that Christ left us (cf. Jn 15:12), and to offering our contemporaries not only material assistance, but also refreshment and care for their souls (cf. Deus Caritas Est, 28). The Church is also called as a whole to the exercise of the diakonia of charity, whether in the small communities of particular Churches or on the level of the universal Church. This requires organization “if it is to be an ordered service to the community” (cf. ibid., 20), an organization which entails a variety of institutional expressions. …

Jeg så dette først på Rorate cæli.

des 022012
 

Jeg leste i dag tidlig om en brukerundersøkelse av den nye engelske oversettelsen av messen (som ble tatt i bruk til advent i fjor). Her diskuteres på Pray Tell en undersøkelse i det engelske the Tablet. Midt nede på siden i the Tablet finner man en lenke til “the survey”. I bildet under ser man mitt resultat – 100% tilfredshet.

Jeg har en stund lovet å skrive en sammenligning av denne nye engelske oversettelsen og vår norske oversettelsen (den engelske er tydelig bedre på noen områder) – kanskje jeg får gjort det om ikke lenge.