Til min overraskelse har biskop Per Lønning vært invitert med i bispesynoden i Roma, som pågår i disse dager. Tirsdag ettermiddag fikk han ordet og snakket (mest) om skuffelsen over mangelen på nattverdsfelleskap mellom katolikker og lutheranere/protestanter.
Jeg syns vel ikke hans innlegg var så veldig interessant eller nytenkende (ut fra det utdraget jeg selv har lest av det), kanskje virket det mer som en repetisjon av gamle synspunkter. Felleskommunion er selvsagt et mål for kristne, men den siste utviklingen i de anglikanske og lutherske kirker har vel ikke gjort det lettere å få dette til. Etter mitt syn vil det være mer fruktbart å finne ut hva som må til for at man kan ha felles nattverdbord.
Det mest dramatiske er vel utglidningen i moralske spørsmål i den anglikanske og den lutherske kirke. Da anglikanerne i USA ordinerte en homofilt samboende mann til biskop for et par år siden, førte det til en (midlertidig) stopp i samtalene mellom katolikker og anglikanere. En tilsvarende etiske utglidning i luherske kirker, jfr. her i Norge, vil også føre til et kjøligere samtaleforhold. En uheldig teolgisk utvikling på andre områder i de store anglikanske og lutherske kirkene, vil også kunne ha en negativ virkning.
mvh Oddvar
Når du skriver «Felleskommunion er selvsagt et mål for kristne, men den siste utviklingen i de anglikanske og lutherske kirker har vel ikke gjort det lettere å få dette til.», da ble jeg litt nysgjerrig på hva du tenker på med «den siste utviklingen i de anglikanske og lutherske kirker». I min optimisme over «Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren» tenkte jeg i sin tid at felles nattverdsbord ikke var alt for langt inne i fremtiden. Det var vel i slutten av 1990-årene denne erklæringen kom, husker jeg ikke feil. Men nå har det altså skjedd noe som gjør tingene vanskeligere, skriver du.
En meget god blogg du har, forresten.
mvh Knut