Benedict XVI brukte katekesen i dagens faste (onsdags)audiens til å snakke om påskens hellige Triduum – som er Skjærtorsdag, Langfredag og Påskenatt/-dag.
Gjennom denne ukes hellige seremonier gjenlever vi Herrens lidelse, død og oppstandelse, sa han, og vi får fornyet vårt ønske om å etterfølge Jesus.
Han snakket videre om hvordan vi Skjærtorsdag minnes Kristi fullstendige overgivelse av seg selv til menneskeheten i nattverdens sakrament. Og gjennom fotvaskingen minnes vi også på en dramatisk måte budet om å elske hverandre.
Langfredag hører vi lidelsfortellingen lest, og mediterer over Kristi død på korset. Dette er kjærlighet i sin mest radikale form: Gud gir seg selv, for å reise oss opp og frelse oss.
Påskenatt hører vi så det jublende Gloria og påskens Alleluja stige opp fra hjertene til hele den kristne menigheten, fordi Kristus er oppstått og har overvunnet døden!
Feiringen av Kristi død og oppstandelse, sa Benedict XVI, gjør oss sikre på at det onde ikke vil få det siste ord, og styrket av denne sikre visshet kan vi med enda større mot og entusiasme arbeide for å skape en bedre verden.
I samband med langfredag, så kan eg siterer Polelstad, frå boka Veien til Rom:
Ja, dypest sett var det bare lidelsen som kunne frelse verden, for den er det stikk motsatte av den maktbruk og selvhevdelse som har gitt ondskapen fritt spillerom blant menneskene. Lidelsen er tålmodighetens kunst, den bærer over og vender det annet kinn til, og dermed gjør den makten maktesløs. Derfor måtte Kristus lide da han skulle åpenbare Guds allmakt på jorden; syndens og selvhevdelsens rike måtte beseires nedenfra, der hvor ofrene lå og slikket sine sår. Det kunne ikke gjøres med maktens midler, men bare med medlidenhetens. Kristus påtok seg de lidendes sår og smerte, og lot guddommens allmakt ytre seg i svakhet og sårbarhet. Derfor tiet han og lot seg piske foran sine dommere, for han visste at alle maktens våpen var urene, og at livets vei gikk gjennom lidelsen.
Les også denne artikkelen, der Pollestad snakkar om filmen «The Passion of the Christ». Han avlsuttar:
Gud blir menneske, og påtar seg menneskets lidelse gjennom korsfestelsen, Han går menneskets vei. Og da er det slik at Påsken, med Oppstandelsen, minner om at lidelsens vei også er livets vei. Gud viser oss derfor et påskelys over jorden.
Tilbakeping: Katolikken » Blog Archive » Straffa av Gud? (Langfredag)