Søndag 20. august er 20. søndag i det alminnelige kirkeår og vi hører evangeliet fra Johannes 6,51-58:
Jeg er det levende brød som er kommet ned fra himmelen. Den som spiser av dette brød, skal leve til evig tid. Og det brød jeg vil gi, er mitt legeme som jeg gir til liv for verden.» Nå ble det en strid mellom jødene, og de sa: «Hvordan kan han gi oss sitt legeme å spise?» Jesus sa da til dem: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere. Men den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk. Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg. Dette er det brød som er kommet ned fra himmelen, ikke det fedrene spiste, de som døde. For den som spiser dette brød, skal leve i all evighet.» Slik lyder Herrens ord.
Jeg sitter nå med prekenforberedselsen og vil fokusere på at vi nå på fjerde søndagen (selv om vi de tre foregående søndager har feiret andre høytider) leser evangelieteksten fra Johannes’ store nattverdkapittel. Hovedinnholdet i prekenen vil derfor handle om hva nattverden (Kristi offer vår våre synder) er og gir.