I 1983 meldte jeg meg ut av Den norske kirke fordi jeg mente at stat og kirke ikke burde ‘samarbeide’ slik de fortsatt gjør, og har gjort i flere hundre år. Avisen Dagen har i dag en artikkel der Biskop Bondevik i Molde faktisk sier at Den norske kirke mangler trosfrihet. Der sier han bl.a.:
Prinsippet om at kirken må få velge egne ledere er et hovedpunkt. Men det er også viktig at andre livssynssamfunn ikke skal føle seg forskjellsbehandlet med tanke på kirkens rettigheter. Biskopen mener at det er feil å argumentere for dagens ordning med at den er nødvendig for at kirken skal være åpen og inkluderende.
– Det er en myte og en forvregning å si at det finnes folk, for eksempel i indremisjonen, som ønsker å lage terskelen høyere eller som vil utelukke folk, sier biskopen.
Han understreker at det skal være bedre plass i kirkebenken enn på prekestolen.
– Kirkebenkene skal være åpne for folk uansett uten at det stilles krav. Men vi slipper ikke hele menigheten opp på prekestolen. Der er det de som er forpliktet på Bibelens budskap som skal stå, sier biskopen.
Jeg kan være enig i at Den norske Kirke mangler trosfrihet. Det skyldes ikke bare formelle byråkratiske strukturer, men jeg opplever at samfunnet er blitt mere og mere anti-kristelig, anført av enkelte medie-kanaler og enkelte politikere.
Det er så politisk ukorrekt å blande politikk og religion. Jeg ønsker meg ikke en prestestyrt stat, men gudfryktige politikere og politisk gudfryktighet.