Kirkens største trussel i dag er sekulariseringen av gudstjenesten. Den står mer og mer i fare for å bli et speilbilde av omgivelsens populærkultur. Jeg leste denne uttalelsen av Peter Halldorf i Dagen i dag, da jeg (på min fridag) gikk gjennom siste ukes nummer av både Dagen og Vårt Land på biblioteket her i Stavanger.
En slik uttalelse er jeg enig i og syns er svært interessant, denne forståelsen av gudstjenesten var jo et viktig grunn til at jeg selv ble katolikk. Derfor søkte jeg i kveld etter mer opplysninger om dette på nettet, og fant en lang artikkel om dette årlige høstmøtet som det svenske tidsskriftet Pilgrim står som arrangør av. I år talte Halldorf her om gudstjenestefeiring og eukaristiens betydning, som da igjen er blitt sitert av Dagen.
LES MER OM DETTE på Bjørn Olav Hansens blog.
«Kirkens største trussel i dag er sekulariseringen av gudstjenesten.»
Enig med Peter Halldorf.
Jeg er redd det ikke er så mange som vil forstå hva sekularisering av gudstjenesten vil si.
Noen vil heller kalle det fornying eller innovasjon av de ellers tradisjonelle og trauste gudstjenestene. Hvis Kirken skal nå ut med sitt budskap må den selvsagt til enhver tid søke former som kan formidle budskapet til dagens mennesker. Men, jeg tror heller ikke at veien å gå er å legge seg på linje med eller gå i konkurranse med pop og hip hop kulturen. Skal budskapet være bærekraftig må det ha en åndelighet som varer ut over showet. Jeg mener derved ikke at nyere gudstjensteforsøk mangler åndelighet og inderlighet, men at slitestyrken kan være lav siden det stadig må eksperimenteres for å holde på oppmerksomheten. Kirkens «gamle» gudstjenester som messe og tidebønner har vist sin slitestyrke gjennom 2000 år. I de stunder når jeg ikke selv har ord, vil Herren kunne tale til meg gjennom liturgien og fellesskapets bønner gi meg ord.
Hans Bj.