Dere ble leiet frem til den guddommelige dåps hellige dam, slik Kristus ble båret fra korset til gravmælet foran oss. Og hver enkelt av dere ble spurt om dere tror på Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn. Dere avla denne frelsende bekjennelse, og tre ganger ble dere dykket under vann og tre ganger kom dere opp igjen. Slik uttrykte dere på symbolsk vis Kristi tre dager lange opphold i graven. Slik vår Frelser tilbragte tre dager og tre netter i jordens skjød, slik etterlignet dere ved den første oppstigning Kristi første dag i graven, og ved nedstigningen etterlignet dere natten.
Den som er ute om natten, ser slett ingenting, men den som er ute om dagen, vandrer i lys. Da dere var under vannet, så dere ingenting, slik som om natten. Da dere kom opp igjen, var det som om dagen. Dere døde og fødtes på en og samme tid, for dette frelsende vann er både deres grav og deres mor. Det Salomo har sagt angående noe annet, kan også sies om dere: ”En tid til å avle, en tid til å dø», men med dere er det motsatt: en tid til å dø, en tid til å fødes. I ett nu skjedde begge deler, og deres fødsel falt sammen med deres død.
Hvilket forunderlig og utrolig under! Vi døde jo ikke virkelig, vi ble ikke virkelig begravet, vi ble ikke korsfestet og stod ikke virkelig opp, men om etterligningen skjer i form av bilde, er frelsen virkelig nok. Kristus ble virkelig korsfestet, virkelig begravet og stod sannelig opp fra de døde. Og alt dette ble nådig skjenket oss; vi får del i hans lidelse ved hjelp av et bilde og nyter godt av frelsens frukter i virkelighet.
Hvilken overveldende menneskekjærlighet! Kristus fikk nagler i sine plettfrie hender og føtter og led. Men jeg, som hverken har kjent lidelse eller smerte, meg skjenkes frelsen i nåde ved at jeg får del i hans lidelse.
Ingen må tro at dåpen bare er til syndenes forlatelse og for å gjøre oss til Guds barn, slik det var med Johannes’ dåp, som bare utvirket syndenes forlatelse. Vi vet jo meget godt at på samme måte som dåpen er renselse for synder og skaffer oss den Hellige Ånds gave, slik er den også avbildet av Kristi lidelser. Derfor er det med rette at Paulus utbryter: «Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet sammen med ham da vi ble døpt med denne dåp til døden».
Fra lesningsbønnen torsdag i påskeoktaven.
(Av en dåpskatekese fra Jerusalem. Katekese 20.)
Dette stemmer ikke med Pauli ord. Vi er døde ved loven. Dåpen er begravelsen for den døde. Så står vi opp igjen, fra de døde.
Og kva var det du var ueinig med eiegentleg, Theodor?
Theodor;
Hva er det du mener ? Stemmer ikke Kirkens lære med Pauli ord ? Hvori ligger i såfall forskjellen ? Kan du klargjøre dine standpunkter, slik at vi kan forstå hva du mener, litt mere nøyaktig ?
Off the topic ! Bare for nyskjærrighetens skyld, hvilken menighet tilhører du ?
Det kan jeg. Dåpen er begravelsen, gravleggingen, ikke lidelsen. Er det entydig nok?
Jeg tilhører Guds menighet, Han har bare én menighet. Mener du forsmaling så har jeg ikke noen spesifikk for øyeblikket.
Og kor i Bibelen står det at vi skal skilje mellom gravlegginga (døden) og lidinga?
Det er et godt spørsmål. Det vet jeg faktisk ikke. Men jeg vet at Paulus utelukkende sier at dåpen=begravelsen, men ikke noe sted at dåpen er lik lidelsen.
Så, du kløyver altså berre ord?
Kløver ord? Nei, jeg holder meg til det som står skrevet. Det burde også du gjøre.
Jeg må nok med respekt skrive, Theodor, at jeg ikke forstår hva ditt poeng er her.
Hva er det som er så vanskelig å skjønne? I Bibelen står det bent frem at dåpen er symbol for vår begravelse med Jesus, og oppstandelsen fra de døde – i det vi står opp fra den. Det står ingenting om at dåpen er synonym med lidelsen.
Derfor holder jeg meg til det som står skrevet.
Dersom du skulle være en tradisjon i romerkirken at dåpen er synonym med lidelsen, må jeg dessverre understreke at da den tradisjonen (som mange andre) ikke samstemmer med Bibelen – er feil. Altså kjettersk. Vranglære.