Kristus er oppstandelsens og livets opphav

Det er gleden over vår gjenvunne frelse Paulus minnes når han utbryter: ”Som døden kom inn i verden gjennom Adam, slik får verden frelsen tilbake gjennom Kristus”, og videre: ”Det første menneske var fra jorden og var jordisk; det annet menneske er fra himmelen og er himmelsk», og han legger til: ”Likesom vi har båret den jordiskes bilde», det vil si det gamle menneskets bilde i vår misgjerning, ”slik skal vi bære den himmelskes», hvilket betyr at vi er godtatt, forløst, forsonet og renset og eier den frelse i Kristus som er blitt menneskeheten til del.

Derfor sier apostelen også: ”Begynnelsen er Kristus», det vil si at det er han som er opphav til oppstandelse og liv, ”deretter de som hører Kristus til», hvilket betyr at de som lever etter det forbilde på renhet som han satte, vil være visse på å få del i hans oppstandelse og å eie den himmelske herlighet som Herren lovet, slik han selv sier i Evangeliet: ”Den som følger meg, skal ikke gå til grunne, men han skal ga fra døden til livet».

Derfor er Frelserens lidelse frelse for menneskets liv. Det var derfor han var villig til å dø for oss, nemlig for at vi som tror på ham, skal leve evig. For en kort stund ville han være som en av oss, for at vi skulle få eie den evighet han hadde lovet, og leve med ham for alltid. ja, slik er de himmelske mysteriers nåde, dette er påskegaven, slik er den etterlengtede, den årvisse fest, dette er begynnelsen på det skaperverk som er i sin vorden.

Derfor er det at barna, gjenfødte ut av den hellige Kirkes livgivende bad, med renset samvittighet hviner av fryd som spedbarn. Derfor er det at kyske fedre og ærbare mødre fører frem en ny og tallrik etterslekt, unnfanget gjennom troen. Derfor er det at kjertenes skjønne glans flammer opp, ut av den rene kildes skjød, under troens tre. Derfor er det at de nyfødte blir helliggjort ved den gode gave fra himmelen og mettes med frelsens mysterium i det åndelige sakrament. Derfor er det at ene folk av søsken, de som dier ved den salige Kirkes bryst, tilber den ene guddoms vesen og navnet på de tre personers kraft og sammen med profeten istemmer påskefestens salme: ”Dette er dagen som Herren har gjort, en dag til fryd og til glede».

Hvilken dag er da dette. Jo, det er han som får livet til å begynne og dagen til å demre, lyskilden selv, Herren Jesus Kristus, han som sier om seg selv: ”Jeg er dagen; den som vandrer om dagen, snubler ikke. Det vil si at den som følger Kristus i ett og alt, ved å følge i hans fotspor vil nå opp til høysetet for det evige lys, slik han bad for oss til sin Far mens han fremdeles var i dette liv: ”Far, jeg vil at der hvor jeg er, skal også de være som er kommet til tro på meg. Slik du er i meg, og jeg i deg, slik skal også de være i oss”.

Fra lesningsbønnen onsdag i påskeoktaven.
(Fra en gammel påskepreken av ukjent opphav.)

3 hendelser på “Kristus er oppstandelsens og livets opphav”

  1. Dette var veldig interessant lesning. Har et spørsmål vedrørende bibelstedene som siteres. Jeg går ut fra at det her siktes til 1.Kor 15,22. I den nye oversettelsen av 2005 er dette verset oversatt slik: «For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.» I Erik Gunnes sin oversettelse, som jeg liker veldig gått, har dette verset fått følgende ordlyd: «På samme måte som alle dør med Adam, slik får også alle livet tilbake gjennom Kristus.» Den oversettelsen som her benyttes har gjort et annet ordvalg. Hvilken oversettelse er det her snakk om?

    Både NT 2005 og Gunnes bruker ordet «førstegrøden» om Kristus, mens det her brukes ordet: Begynnelsen. Det er også et interessant valg. Både ordet «førstegrøden», som sikter til sin gammeltestamentlige symbolikk, og «begynnelsen», Kristus som Alfa og Omega, er innholdsmettede.

    Takk for at du bringer videre slikt interessant stoff, fader Moi.

  2. Teksten er tatt fra Tidebønnene, utgitt på St Olav forlag. Disse bruker vanligvis Gunnes oversettelse for Det nye testamente, Bibelselskapet for Det Gamle testamente, og har så en helt egen oversettelse av Salmenes bok.

    Teksten jeg siterte fra er en av tekstene fra kirkefdrene, som brukes i de daglige Matitin-/lesningsbønnene. Alle disse tekstene ble oversatt til norsk for noen få år siden, og det ser ut til at de her også har oversatt sitatene fra Bibelen direktefra kirkefedrene, og ikke tatt dem fra en eksiterende norsk oversettelse.

    P. Per Bjørn Halvorsen (sammen med noen medhjelpere) har gjort arbeidet med å utgi tidebønnene komplett på norsk. Han døde nylig, Palmesøndag, og ble begravet i dag.

    Den norske tidebønnebøkene er nylige blitt helt ferdige, siste bind kom ut i januar. Les mer om det her: http://aomoi.net/blog/arkiv/432

  3. Takk for utfyllende opplysninger. Har kikket på denne serien med Tidebønner da jeg har oppsøkt St.Olav bokhandel. Blir nok til at jeg skaffer meg den. Til nå har jeg brukt Norsk Tidebønn, som jeg har stor glede av. I Sverige kom jeg over en helt ny tidebønnsbok, som var veldig praktisk. I denne slapp ham hele tiden å gå frem og tilbake i sidene, for å finne de ulike innlednings- og avslutningsbønnene, som man må i Norsk Tidebønn.

    Det er ellers veldig interessant at man har valgt å oversette direkte fra kirkefedrene. Det gjør disse tidebønnsbøkene enda mer interessante, også ut fra et rent historisk perspektiv. Tidebønnene blir da både tidløse og samtidig lenket til vårt arvesølv fra kirkens første tid.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen