Den hellige Mattias ble født i Betlehem i Judea og ble oppdratt som from jøde. Han var blant Jesu tilhørere helt fra begynnelsen, og tilhørte kanskje gruppen på 72 disipler. Med sikkerhet var han også med på Oljeberget og opplevde Kristi himmelfart. Deretter bestemte apostlene seg under Peters ledelse for å la Mattias fylle den plass blant de tolv som var blitt ledig etter forræderen Judas Iskariot. Dette og mer til kan vi lese på katolsk.no om dagens helgen, apostelen Mattias.
Dene hellige Krystomos skriver også en tekst med tittel: Vis oss, Herre, hvem du har valgt – en tekst som uttrykker hvor viktig det var den nye apostelen hadde selv selve den oppstandne: «Det var altså Ikke meningen at han skulle være vitne om det som hadde skjedd før, og heller ikke om det som var skjedd i ettertid, og heller ikke om de tegn Jesus gjorde, nei, det som var viktig, var oppstandelsen. For alt det andre var viden kjent og var på folkemunne, men oppstandelsen skjedde i det skjulte, og bare disiplene hadde kjennskap til den.»
Her er teksten fra den hellige Johannes Krysostomos’ homilier over Apostlenes gjerninger Homille (3,1.2.3; PG 60, 33.35.35-36.37-38), tatt fradagens matutinlesning:
”I de dager stod Peter opp midt iblant disiplene og talte». På grunn av sin glødende tro, og siden han hadde fått seg hjorden betrodd av Kristus, fordi han er den fremste i apostlenes kor, er Peter alltid den første til å gripe ordet. ”Brødre, vi må velge iblant oss.» Han overlater valget til mengden og gjør dem som er valgbare verdige, samtidig som han fjerner mishag hos de andre, for viktige saker setter alltid ondt blod.
Men hadde da ikke Peter selv rett til å utnevne? Selvsagt hadde han det! Men for å unngå alt som kunne virke som forskjellsbehandling, gjorde han det ikke. Dessuten hadde han ennå ikke fått del i den Hellige Ånd. ”Og de stilte frem to,» står det, ”Josef som kalles Baarsabbas, med tilnavnet Justus, og Mattias» . Det var ikke Peter som fremstilte dem, men alle. Han gir uttrykk for en mening han påviser ikke kommer fra ham selv, men ovenfra, ifølge en profeti. Han opptrer som fortolker, ikke som lærer.
Han sier: ”Vi må velge blant de menn som har vært ammen med oss». Dere skjønner at han vil de skal være øyenvitner. Riktignok skulle Ånden komme, men dette var en viktig forutsetning. Han sier: ”Blant de menn som i år vært sammen med oss i hele den tid da Herren Jesus gikk inn og ut blant oss.” Han påpeker at de må ha bodd sammen med ham og ikke bare vært til stede som tilhørere. Nå var det mange som hadde fulgt Jesus helt fra begynnelsen av, noe som fremgår av det som sies: ”Det var en av de to disipler som hadde hørt hva Johannes sa, og som hadde slått følge med Jesus».
”I all den tid da Herren Jesus gikk inn og ut blant oss, fra han ble døpt av Johannes”. Det er riktig, for det som gikk forut, kunne ingen vite noe om, men de fikk senere vite det ved Ånden. ”Like til den dag da han ble tatt opp fra oss, skal en av dem være vitne om hans oppstandelse sammen med oss.» Han sa ikke: ”Vitne om det Jesus sa og gjorde», men bare ”vitne om oppstandelsen.» For den som kunne si: ”Han som spiste og drakk og ble korsfestet, han er oppstanden», ville være desto troverdigere. Det var altså Ikke meningen at han skulle være vitne om det som hadde skjedd før, og heller ikke om det som var skjedd i ettertid, og heller ikke om de tegn Jesus gjorde, nei, det som var viktig, var oppstandelsen. For alt det andre var viden kjent og var på folkemunne, men oppstandelsen skjedde i det skjulte, og bare disiplene hadde kjennskap til den.
Og sammen bad de alle og sa: ”Du, Herre, som kjenner alles hjerter, vis oss». Du, sier de, ikke vi. Og det er med rette de kaller ham den som kjenner hjertene, for det var han som skulle velge. De talte slik med frimodighet, for det var helt nødvendig at en måtte velges. Og de sa ikke: ”Velg,» men ”vis oss hvem du har valgt», for de visste at Gud hadde bestemt alt på forhånd. ,”Og de kastet lodd mellom dem», vel vitende om at de ennå ikke var verdige til selv å foreta valget. Derfor var det de bad om å få vite resultatet ved et tegn.