Jeg har nettopp skrevet litt om skilsmisse og gjengifte, om hvordan de mange gjengifte katolikkene (som dermed ikke kan motta sakramentene) er Den katolske kirkes største pastorale problem.
Denne søndagens evangelium fra Joh 14,23-29 illustrerer problemet/ dilemmaet som enkelt kristne lever med; å følge Guds ord på ulike etiske områder: «Den som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, … Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Og det ord dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg.»
Et annet aktuelt problem, som også har med seksuallivet å gjøre, er når man lever sammen uten å være gift. Det burde være helt opplagt at slikt ikke kan skje blant kristne, men det er likel slik at en del velger bort disse klare ordene, og enten lever sammen før de gifter seg eller lever permanent som samboende. Så aktuelt er dette spørsmålet at pave Benedikt to ganger i Brasil så langt har nevt det.
I talen til biskopene sa han: The sanctity of marriage and the family are attacked with impunity, as concessions are made to forms of pressure which have a harmful effect on legislative processes; crimes against life are justified in the name of individual freedom and rights; attacks are made on the dignity of the human person; the plague of divorce and extra-marital unions is increasingly widespread.
Og i saligkåringsmessen for Frei Galvão oppfordret han alle brasilianere til å “oppose those elements of the media that ridicule the sanctity of marriage and virginity before marriage.”
I Den katolsk kirkes katekisme nevnes selvsagt også dette spørsmålet, slik:
2348. Alle døpte er kalt til kyskhet. Den kristne har «iført seg Kristus» (Gal 3, 27), all kyskhets forbilde. Alle Kristustroende er kalt til å leve kyskt, alt etter livssituasjon. I dåpen påtok den kristne seg å leve ut sitt følelsesliv i kyskhet.
2349. «Kyskhet bør prege den enkelte, alt etter levekår og livssituasjon: noen i jomfrustand eller vigslet sølibat, som er en fremragende måte å gi seg selv hen til Gud med et udelt hjerte; andre på den måten moralloven foreskriver for alle, og etter som de er gifte eller ugifte». Gifte er kalt til å leve i ekteskapelig kyskhet; de andre lever kyskt i avholdenhet. …
2350. Forlovede er kalt til å leve kyskt i avhold. I denne prøvelsen skal de oppdage hva det betyr å respektere hverandre, lære trofasthet og håp om å få hverandre fra Gud. De må utsette til ekteskapet å gi hverandre de kjærtegn som særpreger ekteskapelig kjærlighet. De må hjelpe hverandre til å vokse i kyskhet.
(Deretter nevnes noen forseelser mot kyskheten, bl.a.:)
2353. Hor er kjønnslig omgang utenom ekteskapet mellom en fri mann og en fri kvinne. Hor strider alvorlig mot menneskeverdet og den menneskelige seksualitets verdighet som er naturlig rettet mot ektefellenes vel og mot oppdragelsen av barn. I tillegg er hor til alvorlig anstøt når det er tale om forførelse av unge.