En luthersk teolog, Michael Root, (fra Lutheran Theological Southern Seminary i Columbia, South Carolina) hevder at den katolske vurderinga av det lutherske (og andre protestantiske) bispe- og presteembetet er uklart og selvmotsigende. Fra én side sett sider de at den protestantiske ordinasjonen er «defectus», på en annen side sier de at Gud arbeider i de protestantiske kirkene og sakramentene, og man behandler protestantiske prester og biskoper med respekt, ikke som legfolk (som man burde ha gjort hvis ordinasjonen ikke er noe verd).
Jeg finner denne måten å argumentere på ganske underlig, men les gjerne selv mer om hva Root sier her.
Dette er vanskelig siden så mye hviler på embedet. Å kalle erkebiskopen av Canterbury «a dubiously baptized layman» virker ikke riktig og gjøres jo ikke heller. Jeg har lest i et veldig gammelt nummer av St Olav om » denne herren i Gamlebyen som kaller seg biskop av Oslo». Den apostoliske suksesjon er jo ganske tydelig definert hos oss, angelikanerne mener å innha det, men det er jo ikke akseptert hos oss. Har lagt merke til at ved alle lutherske bispeordinasjoner de siste årene, har en angelikansk biskop deltatt i ordinasjonen, og jeg har lurt på om det er en slags langsiktig tanke bak det..?
At anglikanske biskoper deltar i norske, lutherske bispeviselser er et resultat av Poorvo-avtalen (fra ca 1994). Dette (vanskelige) problemet mellom anglikanere og lutheranere ble løst ved at anglikanerne godkjente dagens lutherske biskoper (uten suksesjon), mens de lutherske godtok å ha med en anglikansk biskop ved hver bispevielse, slik at hele Den norske kirke etter noen år ville få del i suksjesjonen(fostått på denne måten).
Katolikker går ikke rundt og kaller protestantiske prester og biskoper for lekfolk, men det betyr jo ikke at vi anser suksesjons- og apostolitetsspørsmålet som løst.
Jeg trodde man overhode ikke anerkjente lutherske og anglikanske ordinasjoner som sakramentale prestevielser? Men mer at man tar del i «det alminnelige prestedømme», så og si. (Det gjør vi alle) Og at man anerkjenner Guds virke i luthersk og anglikanske prester og biskoper er vel mer etter teorien om at «Gud er ikke begrenset av sakramentene, men menneskene er»…? Sånn sett er vel anglikanske og lutherske prester og biskoper mer å regne som «æres-lekfolk» i det katolske presteskapets øyne?
Det er vel slik at man gir biskopene den ære de har i sitt eget kirkesamfunn, men det betyr ikke at man sier noe om gyldigheten av deres ordinasjon. Å la være å gi dem denne æren regnes nok for å være upassende i dagens økumeniske klima.