Luthers spesielle lære om «troen alene» var den vesentlige grunn til at han kom i konflikt med den katolske Kirke. Med denne artikkel – så erklærte han selv – «står og faller» hele den protestantiske kirkereformasjon. For det kirkelige enhetsarbeid mellom de kristne er det derfor særlig viktig å komme til forståelse om dette stridsspørsmål. Først vil vi gi en framstilling av den katolske lære om rettferdiggjørelse, og dernest undersøke hva Luthers opprinnelige sola-fide-lære gikk ut på.
I – Hva er rettferdiggjørelse?
Rettferdiggjørelse er det samme som delaktiggjøring i barnekåret hos Gud. Den kalles også den helliggjørende nåde. Vår opphøyelse til Guds barn betyr mer enn en tittel. «Se, for en kjærlighet Faderen har vist oss, at vi kalles Guds barn, og vi er det» (1 Joh. 3,1). Peter sier at vi «får del i guddommelig natur» (2 Petr. 1, 4). For å kunne ha behag i oss meddeler Gud vår sjel noe av sin egen skjønnhet. Den helliggjørende nåde – sier den romerske katekisme (utgitt av Kons. i Trient) – er «som en avstråling fra Gud, som utsletter syndesmittene på våre sjeler og gjør disse strålende og skjønne» (II, 2, 50).
II – Rettferdiggjørelsens nåde er en uforskyldt gave, som vi får på grunn av Kristi fortjenester.
Våre første foreldre fikk denne gave da de ble skapt. Men på grunn av sin synd mistet Adam den både for seg selv og sine barn. l Adam «syndet alle» (Rom. 5, 12). «De mange ble syndere ved det ene menneskes ulydighet» (v. 19). Tapet av den helliggjørende nåde (det guddommelige barnekår) utgjør arvesyndens vesen. Adams synd hadde også til følge en formørkelse av forstanden og en svekkelse av viljen, samt den legemlige død. Men alt dette er bare noe som fulgte med arvesynden, og er ikke selve arvesynden. Disse følger forblir også etterat arvesynden er borttatt hos et menneske.
For å gjenerverve oss den helliggjørende nåde er Jesus Kristus, den nye Adam, død for oss på korset. «Alle blir rettferdiggjort ufortjent ved hans (Guds) nåde ved forløsningen i Jesus Kristus» (Rom. 3, 24).
Slik skriver pastor J. van der Burge i boka: «DEN BIBELSKE LÆRE OM RETTFERDIGGJØRELSEN. En sammenligning mellom den katolske Kirkes og Luthers lære.» Og han fortsetter med noen litt mer katolske tanker:
III – Uforskyldt blir vi rettferdiggjort, men ikke uten vår medvirking.
For å forsone oss med Gud er Jesus død på korset. Men derved er vi ikke uten videre rettferdiggjort. Små barn får den helliggjørende nåde uten at de selv behøver å gjøre noe for det, nemlig ved dåpens sakrament. Men mennesker som er kommet til fornuftens bruk, må frivillig motta den med tro, håp og kjærlighet. Også disse akter er gaver fra Gud, da de virkes ved Guds understøttende nåde.
Det første som kreves, er troen på Guds åpenbaring. lsær må en tro på Kristi frelsesgjerning, og dette innbefatter troen på en hel del dogmer, så som Kristi guddom (Joh. 11, 25-27; 20, 3 1 ; Ap. Gj. 8, 37; Rom. 10, 9), Kristi soningsdød, Kristi oppstandelse og himmelfart (Rom. 4, 24; 10, 6-10; l Petr. 1, 21).
Men erkjennelsen av sannheten er ikke nok. Også viljen må vendes til Gud, nemlig ved håp og kjærlighet. «Så er deres tro også håp til Gud» (1 Petr. 1, 21). «Om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet » (1 Kor. 13, 2). Det kreves iallfall en begynnende kjærlighet, som gjør at en vender sin vilje bort fra syndene. Uten omvendelse, dvs. anger over syndene og beredvillighet til å unngå dem i framtiden, kan ingen få syndsforlatelse. «Vend om, forat deres synder må bli utslettet» (Ap. Gj. 3, 19; sml. 2, 38; Luk. 13, 3; 24, 47). «Den tekkes Gud som frykter Ham» (Ap. Gj. 10, 35), og ikke bare håper på Ham. Visstnok er den fullkomne avleggelse av det gamle menneske først mulig etter rettferdiggjørelsen, men dog må en sinnsforandring med den alvorlige vilje til å dø fra syndene gå forut. Kjærligheten til Gud (og omvendelsen) må også omfatte kjærlighet til nesten. «Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden» (1 Joh. 3, 14).
Les hele denne boka HER. Og les også mer om den katolske presten Johannes van der Burg og han sutgivelser HER.