desember 2007

Sang og musikk i Kirken

Liturgi /

I Stavanger har Den katolske kirke en stor og aktiv engelskspråklig menighetsgruppe, der en stor prosent av menneskene kommer fra USA. (Olje- og Nato-folk mest.) Det er veldig mye positivt å si om denne delen av vår menighet (og de forblir en egen del, fordi de fleste er her bare kort tid, og derfor ikke lærer noe særlig norsk), men sang- og musikktradisjonen og -praksisen deres er ikke noe eksempel til etterfølgelse. Tradisjonell gregoriansk sang, som vi har noe av i Norge, har de fleste katolikkene i USA aldri hørt (ser det ut til).

Nå har de amerikanske biskopene nylig utgitt et dokument om kirkemusikk: Sing to the Lord: Music in Divine Worship (pdf-format) som går grundig gjennom mange viktige ting og muligens kan klare å lede den amerikanske katolske kirken på rett vei. De sier bl.a. følgende om gregoriansk musikk/ latin:

74. The Second Vatican Council directed that the faithful be able to sing parts of the Ordinary of the Mass together in Latin. In many worshiping communities in the United States, fulfilling this directive will mean introducing Latin chant to worshipers who perhaps have not sung it before. While prudence, pastoral sensitivity, and reasonable time for progress are encouraged to achieve this end, every effort in this regard is laudable and highly encouraged.

Each worshiping community in the United States, including all age groups and all ethnic groups, should, at a minimum, learn Kyrie XVI, Sanctus XVIII, and Agnus Dei XVIII, all of which are typically included in congregational worship aids. More difficult chants, such as Gloria VIII and settings of the Credo and Pater Noster, might be learned after the easier chants have been mastered.

“The assembly of the faithful should participate in singing the Proper of the Mass as much as possible, especially through simple responses and other suitable settings.” When the congregation does not sing an antiphon or hymn, proper chants from the graduale Romanum might be sung by a choir that is able to render these challenging pieces well. As an easier alternative, chants of the Graduale Simplex are recommended. Whenever a choir sings in Latin, it is helpful to provide the congregation with a vernacular translation so that they are able to “unite themselves interiorly” to what the choir sings.

Alt ved det gamle i Den norske kirke

Økumenikk /

Avisa Dagen melder i dag at «11 kristne organisasjoner hadde mandag møte med Kirkerådet på bakgrunn av kirkemøtets homofilivedtak. Normisjon, Laget, Søndagskoleforbundet, Norsk Luthersk Misjonssamband og Det Norske Misjonsselskap var tilstede og samtalte med kirkens ledere. .. det ble satt ord på uenigheten, som er tydelig. 7 av organisasjonene har beklaget kirkemøtets vedtak.»

De beklager vedtaket, men de finner seg tydeligvis i det. Dagen skriver videre:
«Nils-Tore Andersen opplvede møtet som åpent, tillitsfult og ærlig. – Det var et sterkt ønske om å bevare kirken. Ingen truet med utmeldelse. Samtidig var det kritikk mot vedtaket på Kirkemøtet. Det jobbes nå med løsninger for alternativt tilsyn, for de konservative prestene, sier han.

Møtet gav også en oppklaring fra NLM. – De gav tydelig beskjed om at de har blitt misforstått i media. De har sagt i lang tid at de er en fri organisasjon innen Den norske kirke. Det vil de fortsatt være. De vil heller ikke anbefale utmeldinger.

Mitt inntrykk er at organisasjonene ønsket å stå sammen. Ingen skal få ta kirken fra oss, sier Andersen.»

Men kirken har jo gradvis blitt tatt fra de som står for den tradisjonelle kristne tro over mange år nå – folk ser ut til å finne seg i absolutt alt.

Stor aktivitet på P. Arnfinns weblog

Data/blogg /

P. Arfinn skriv svært ofte på sin nye weblog (og inspirerar meg til å skriva nynorsk), og i dag har har skreve om ADVENT -OG ”ADVENT”:

I går var det fyrste sundag i Advent. Det blir stadig tydlegare at vi alle må velje mellom ”norsk” og kristen jul og advent. Nordmenn brukar tre gongar så mykje på juleshopping som svenskane, viser det seg; vi har altså ikkje teke rev i segla, trass den tilbakevendande kritikken av galskapen. Tvert om: vi i aksellererer, vi gassar opp! I ein slags absurd rus. Dei siste åra har det forresten blitt på mote mellom prestar og sekulære synsarar at ein ikkje skal ”moralisere” over julefeiringa. Folk treng litt ”ekstra” i vintermørke, liksom, og vi vil ikkje ta gleda for folk..

Eg trur det no kan seiast kort og tydeleg: Den vanlege jule- og adventfeiringa er eit køyr som får gå sin gang for dei som vil ha det slik. Midt i det heile finst det ei kristen høgtid, som eit alternativ for dei som vil det. …

Pave Benedikt har utgitt sin andre encyklika

Katolsk /

«SPE SALVI facti sumus – i håpet er vi frelst, sier Den hellige Paulus til romerne og på samme tid til oss (Rom 8,24). Ifølge den kristne tro er «forløsning» – frelse – ikke noe vi kan ta for gitt. Forløsning gis oss på den måten at vi er gitt et håp, et troverdig håp, som vi kan møte vår nåtid med; Nåtiden kan, selv om den er vanskelig, leves og aksepteres dersom den fører mot et mål, dersom vi kan være sikre på dette målet og dersom målet er betydningsfullt nok til at det rettferdiggjør anstrengelsene på veien. Nå reiser umiddelbart spørsmålet seg: Hvilken type håp kan noensinne rettferdiggjøre påstanden om at vi, på basis av dette håpet og kun fordi det eksisterer, er frelst? Og hvilken type visshet snakker vi om her?»

Katolsk.no har en grundig dekning av denne nyheten, bl.a. sitatet over. Der skriver de videre: «Håp, slår paven fast, er et av nøkkelbegrepene i Bibelen – i den grad at det flere steder i Den hellige skrift er ensbetydende med «tro». De første kristnes selvforståelse var formet av håpet, og paven reflekterer rundt hvordan det kristne håp setter mennesket fri.»

Følgende avsnitt syns jeg også er interessant og viktig; paven sier at vi kristne ikke er individualistisk orientert på en uheldig måte: «Pavens neste anliggende er å tilbakevise påstanden om at Jesu budskap er smalt individualistisk og kun rettet mot enkeltmennesket. Det er en flukt fra ansvaret for helheten å se det kristne prosjekt som en egoistisk søken etter egen frelse, hvor man glemmer å tjene andre. Her starter Den hellige far en analyse av det moderne samfunn og tar utgangspunkt i en av dets sentrale tenkere, Francis Bacon, og menneskenes streben etter fremskritt, fornuft og den moderne forståelsen av frihet. Det 19. århundre holdt fast at troen på fremskrittet er den nye form for menneskelig håp. Politisk krefter forsøkte å skape «himmel på jord», og det oppsto politiske revolusjoner. Her bruker paven særlig Karl Marx som eksempel og hevder at «Hans virkelige feil er materialismen; mennesket er ikke produktet av sine økonomiske betingelser (…)» Moderniteten må se på seg selv med et kritisk blikk og gå i dialog med kristendommen og dennes forståelse av håp. I denne dialogen må kristne fornye og utdype sin forståelse av håpet, og også den moderne kristenhet må rette et kritisk blikk på seg selv.»

Encyklikaen kan leses i sin helhet på engelsk her.

Masseutmelding fra Den norske kirke?

Økumenikk /

Stavanger Aftenblad skrev i går kveld (og viste til NRK): «Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) bryter med Kirken og oppfordrer sine 50.000 medlemmer til å melde seg ut av statskirken».

Dette er tydelig en alvorlig sak, men det er vel fortsatt et åpent spørsmål om det blir noen masseutmelding. Misjonssambandet har jo alltid holdt Den norske kirke på en armlengdes avstand, og tidligere år har de ikke vært interessert i å opprette et eget luthersk kirkesamfunn. De ser ikke på en kirkestruktur som særlig viktig – en forståelse som er svært fremmed for oss katolikker.

Men dette homofilvedtaket er kanskje dråpen som får begeret til å flyte over. Slik sier to av Misjonsambandets ledere: «Informasjonssjef i NLM, Espen Ottosen, sier til NRK at det er en dyp skuffelse og en dyp sorg rundt i NLMs forsamlinger. – Det er veldig mange som føler at Kirkemøtets vedtak var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Mange føler rett og slett at de ikke har samvittighet til å stå der. Mange har henvendt seg til oss og stilt spørsmål om hva de skal gjøre. Vårt vedtak er en måte å komme dem i møte på, sier Ottosen.

Også generalsekretæren i NLM vurderer nå selv om han skal melde seg ut av statskirken. – Jeg synes personlig at den er alvorlig, men har foreløpig ikke konkludert om mitt eget forhold til Kirken, sier Tulluan.»

Skroll til toppen