«SPE SALVI facti sumus – i håpet er vi frelst, sier Den hellige Paulus til romerne og på samme tid til oss (Rom 8,24). Ifølge den kristne tro er «forløsning» – frelse – ikke noe vi kan ta for gitt. Forløsning gis oss på den måten at vi er gitt et håp, et troverdig håp, som vi kan møte vår nåtid med; Nåtiden kan, selv om den er vanskelig, leves og aksepteres dersom den fører mot et mål, dersom vi kan være sikre på dette målet og dersom målet er betydningsfullt nok til at det rettferdiggjør anstrengelsene på veien. Nå reiser umiddelbart spørsmålet seg: Hvilken type håp kan noensinne rettferdiggjøre påstanden om at vi, på basis av dette håpet og kun fordi det eksisterer, er frelst? Og hvilken type visshet snakker vi om her?»
Katolsk.no har en grundig dekning av denne nyheten, bl.a. sitatet over. Der skriver de videre: «Håp, slår paven fast, er et av nøkkelbegrepene i Bibelen – i den grad at det flere steder i Den hellige skrift er ensbetydende med «tro». De første kristnes selvforståelse var formet av håpet, og paven reflekterer rundt hvordan det kristne håp setter mennesket fri.»
Følgende avsnitt syns jeg også er interessant og viktig; paven sier at vi kristne ikke er individualistisk orientert på en uheldig måte: «Pavens neste anliggende er å tilbakevise påstanden om at Jesu budskap er smalt individualistisk og kun rettet mot enkeltmennesket. Det er en flukt fra ansvaret for helheten å se det kristne prosjekt som en egoistisk søken etter egen frelse, hvor man glemmer å tjene andre. Her starter Den hellige far en analyse av det moderne samfunn og tar utgangspunkt i en av dets sentrale tenkere, Francis Bacon, og menneskenes streben etter fremskritt, fornuft og den moderne forståelsen av frihet. Det 19. århundre holdt fast at troen på fremskrittet er den nye form for menneskelig håp. Politisk krefter forsøkte å skape «himmel på jord», og det oppsto politiske revolusjoner. Her bruker paven særlig Karl Marx som eksempel og hevder at «Hans virkelige feil er materialismen; mennesket er ikke produktet av sine økonomiske betingelser (…)» Moderniteten må se på seg selv med et kritisk blikk og gå i dialog med kristendommen og dennes forståelse av håp. I denne dialogen må kristne fornye og utdype sin forståelse av håpet, og også den moderne kristenhet må rette et kritisk blikk på seg selv.»