Vårt Land skriver i dag ganske interessant (og presis ser det ut til) på sine nettsider at Den økonomiske situasjonen for Den katolske kirke i Norge kommer opp i Stortingets spørretime onsdag.
Katolikkene gir pastoral betjening til en stor del av 100.000 arbeidsinnvandrere fra Polen og Litauen, og i Stortinget vil KrFs Hans Olav Syversen vite om arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hansen «ser det som rimelig at det kan gis økonomisk støtte til det viktige arbeidet som utføres av Den katoske kirke.»
Stortingsrepresentant Syversen opplyser til Vårt Land at han selv har vært i møte med Den katolske kirke om situasjonen. Kirken har også hatt møter med statsråd Hansen, som har uttalt seg i positive ordelag om kirkens innsats overfor våre nye landsmenn.
Oslo katolske bispedømme har fått avslag på sin søknad om 15 millioner kroner i ekstra statsstøtte for ekstraarbeidet med arbeidsinnvandrerne fra katolske land.
I Vårt Land onsdag sa biskop Bernt Eidsvig at avslaget er urimelig, ettersom det er myndighetene og ikke kirken som har skapt situasjonen ved å tillate en massiv arbeidsinnvandring.
– Deres innsats er av stor betydning for det norske velferdssamfunnet. Den katolske kirke i Norge legger på sin side ned en stor innsats for å dekke ulike, sosiale, kulturelle og åndelige behov for denne gruppen, heter det i spørsmålet som Syversen retter til statsråd Hansen i Stortinget.
Til alle
det er et sånt praktisk problem, og Eidsvig har liksom ikke nok å slå med når han sier at det er staten som har skapt problemet og som derfor må betale for det. …
Men situasjonen i Norge er da, og det må dere da være klar over, at mange kirker står tomme og forfaller. Vi må se over hva vi har og sette det istand igjen og bruke det. Det må drøftes med menighetene og med kommunene og riksantikvaren.
… Så kom jeg til å tenke på Jacobs kirke i byen den står der og er «kulturkirke» men er jo meget fin. Teglstensgotikk er også meget fint. Sånt noe lar seg restaurere. Når biskopen kan vigsles i Trefoldighetskirken fordi St. Olav ikke er stor nok, så må vi da kunne dele på bruken?
… Det var et argument fra Biskop Aarflot, en kirke skulle kondemneres og han sa at «vi har seremoniell for å vigsle kirker, ikke for å av- vigsle dem!» så han kunne ikke betjene.
Jeg synes vi skal se opp for tuftene og grunnmurene og få det opp igjen, få opp Mariakirken og Clementskirken og Hallvardskirken i Gamlebyen igjen.
Berliner Dom er satt istand, Frauenkirke i Dresden står der igjen. Kirken i Moskva der det bare var badebasseng… gjenoppstått! Kimer i klokker og så må de brukes.
Hilsen
S.K.
Jeg syns vår biskops uttalelser nok er helt korrekt isolert sett, men jeg syns også det er litt rart at kirken er avhengig av bidrag fra staten for å kunne fortsette.
Er vi katolikker blitt veldig gjerrige, hvis vi har en stor økning av antall katolikker som søker til sjelesorg og messer. Det er sikkert naivt å tro at katolikkene i Norge kan være uavhengige av bidrag fra staten, men jeg lurer på hvordan man gjør det i andre land hvor jeg innbiller meg at statsstøtten er mye mindre. I tillegg er jo vi nordmenn også veldig godt stillt økonomisk.Kanskje det hadde vært en god ide for Bp. Eidsvig å mane til mer giverglede til kirken?
Det er fint at vi har en jordmær og praktisk tenkende biskop. Han er ikke bare åndens mann, men også
handlingens mester. Både liberale og de mere konservative katolikker ser Msg. Eidsvig som sin egen biskop.
Dette er nesten for godt til å være sant,,
Gjerrige er vi vel ikke,men det er sikkert at vi kunne gi mer,og her er avtalegiroen et godt verktøy.
Kunne vi få alle registrerte katolikker til å gå inn på den ordningen,om så bare med en hundrelapp i måneden, ville nok økonomien se adskillig lysere ut i våre menigheter. Når det gjelder bidrag fra staten/ kommunene, så er det noe alle kirkesamfunn utenfor DNK, har krav på.Et fast beløp pr.registrerte medlem. Så det er også viktig at alle blir registrert så vi får det vi har krav på.Staten må derfor la det gå fortgang i å gi arbeidsinnvandrere personnr. som kan registreres.
Hadde katolikkene gitt kollekt i like stor grad som frikirkene gjør, ville de kunne bygd så mange kirker og ansatt så mange folk som de trenger.
Men det er jo bra at biskopen også snakker med staten for å få den kirkeskatten som alle de katolske innvandrerne betaler til staten.
På en måte er jeg glad jeg som enkeltperson slipper pengemaset i DKK. Har ikke Kirken blitt beskylt nok, i gjennom tidene, for bare å ville ha folks penger?
Men det sier seg selv at økonomisk støtte for 56 000 fordelt på 200 000 kan bli en utfordring.
Det skulle stå «beskyldt».
Elida har et kjempepoeng i det hun sier.
De fleste norske katolikker, som ikke er født katolske, er vant til å tilhøre statskirken og derigjennom å ikke gi ved andre anledninger enn kollekten.
Vi er nødt til å komme dithen at vi rundhåndet gir penger ellers også, slik frimenighetene er så flinke til.
Selv har jeg ikke bidratt nok, men jeg er også skeptisk til at hver gang det er en aksjon for noe, så er det Caritas som får penger til den sosialradikale agendaen sin. Jeg gir ikke til raddisorganisasjoner og derfor har jeg andre mer teologisk korrekte katolske organisasjoner jeg gir til. Hvorfor ikke offeraksjoner for kirkebygg?
Til slutt deler jeg Ingrids oppfordring om at vi gir en hundrelapp hver i måneden til lokalmenigheten! Det kommer man langt med når mange nok gir!