mars 2008

Hoc corpus, quod pro vobis tradetur: hic calix novi Testamenti est in meo sanguine, dicit Dominus

(Dette er mitt legeme, som gis for dere. Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, sier Herren.) I dag har vi pasjonssøndag i den den gamle katolske liturgien, og fokus settes på motstanden mot Jesus; han nærmer seg sin død. Ytre sett vises dette ved at alle krusifikser i kirkene dekkes til, og flere andre forandringer skjer også i liturgien. I vår tid dekkes krusifiksene i noen kirker – her i Stavanger ble en tornekrans satt på prosesjonskrusifikset – men ellers er tekstene og temaet i dagens messe helt forskjellig, de handler om oppstandelsen fra de døde.

Evengeliet i den gamle messen er fra Johannes 8, 46-59, der vi bl.a. leser: 54 Jesus svarte: «Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingen ting verd. Men det er min Far som ærer meg, han som dere kaller deres Gud. 55 Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa at jeg ikke kjente ham, var jeg en løgner, slik som dere. Men jeg kjenner ham og tar vare på hans ord. 56 Deres far Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg.» 57 «Du er ennå ikke femti år og har sett Abraham?» sa jødene. 58 Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg.» 59 Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg for dem og forlot templet. Les mer om dette her.

Den nye messens evangelium (i år A) er fra Johannes 11,1-45; oppvekkelsen av Lasarus. Kommunionsverset denne dagen setter temaet ganske klart: Hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø, sier Herren. Inngangsverset er det samme i den gamle og den nye messen – «Døm meg, Gud, og før min sak mot det vanhellige folk! Fri meg fra mennesker som farer med svik og ondskap! For du er min Gud og mitt vern. «Sal 43 (42), 1-2 – men jeg må si at jeg ikke vet hvorfor temaet i messen er blitt forandret så mye, spesielt når lesningene er fra år A. (Muligens har det noe å gjøre med fokuset på voksendåp, som er tydelig i lesningene, spesielt i år A; oppstandelsen fra de døde i dag, helbredelsen av den blindfødte for en uke siden, og den samaritanske kvinne og levende vann for to uker siden.)

Både Dagen og Vårt Land har latt seg lure av oppslaget om paven og Luther

Det ser i alle fall ut som om Vårt Land og DagenMagazinet begge har latt seg lure av «nyheten» om at paven vil rehabilitere Luther og erklære at han ikke var en vranglærer. I alle fall referer de i dag «nyheten» jeg skrev om i går helt uten kritiske kommentarer. Ganske sjokkerende egentlig.

(EKSTRA: En artikkel på Catholic World News prøver å forklare hvordan denne misforståelsen kunne oppstå.)

TLM-News from Porsgrunn, Norway

Dette kan vi i dag lese på bloggen The New Liturgical Movement:

Norway, population 4,7 million, had in 2004 about 50,000 Catholics… On Sundays in St Olav Cathedral of Oslo and the adjacent St Joseph’s church, 11 masses are celebrated in seven languages, and it is crowded!

Masses in the Tridentine rite are now celebrated regularly in the cities of Stavanger and Porsgrunn.

In Porsgrunn (population 35,000, about 1200 catholics (2004), the Tridentine mass is celebrated weekly.

De har også noen bilder fra Porsgrunn og leserne har skrevet flere kommentarer.

Hva aktiv deltakelse i messen er, og hva det ikke er

Jeg har tidligere nevnt F. Newman i USA, som hver søndag i fasten skriver om liturgien, og spesielt fokuserer på/ argumenterer for at presten og hele menigheten sammen skal vende seg mot Gud når messens fullkomne offer og alles takk bæres fram for Gud. Les hans stykker her.

Sist søndag skrev han om den misforståelsen at alle, eller i alle fall veldig mange, i kirken må delta på aktiv måte. I de engelske messene i vår menighet, og i noen barne- og ungdomsmesser kan man gå langt i denne retning også i Norge (og presten oppfordres kanskje også til å bli en entertainer), men jeg tror heldigvis ikke det skjer så ofte i våre tradisjonelle høymesser. Jeg angriper ikke det at noen har naturlige oppgaver i messen, det er når holdningen blir at det er absolutt nødvendig, eller i alle fall sterkt fokusert på, at det blir et problem – og fører til at den åndelige deltakelsen fra både prestens og alle troendes side lider skade. Les F. Newmans tekst:

One objective of the liturgical reforms of the 1960’s was to encourage the active participation of the Catholic people in the celebration of the sacred liturgy, in part by reminding them that they are participants in, not spectators of, offering the sacrifice of praise at the heart of all Christian worship. Unfortunately, in the years following the II Vatican Council, the Church’s desire that all the faithful participate fully in the sacred liturgy was too often rendered a caricature of the Council’s teaching, and misconceptions about the true nature of active participation multiplied. This led to the frenzied expansion of “ministries” among the people and turned worship into a team sport. But it is possible to participate in the liturgy fully, consciously, and actively without ever leaving one’s pew … the primary meaning of active participation in the liturgy is worshipping the living God in Spirit and truth, and that in turn is an interior disposition of faith, hope, and love which cannot be measured by the presence or absence of physical activity. But this confusion about the role of the laity in the Church’s worship was not the only misconception to follow the liturgical reforms; similar mistakes were made about the part of the priest.

Den norske kirke ønsker at vanlig brød skal erstatte nattverdsoblatene

Jeg fikk et spørsmål fra en leser i dag: «Forslag til ny nattverdsliturgi i DNK: Vårt Land skriver om dette i dag og har lenke til tekstene. Interessant med en kommentar fra deg som forhenværende luthersk prest om utviklingen der. En kuriositet: Nå skal det hete: «Dette er min kropp som gis for dere» og uttdeling skjer som «Kristi kropp».

At man skal si «Kristi kropp» (isteden for «legeme») har jeg ikke i mot, det gjør man jo i den svenske Katolske kirke allerede, og ordet legeme blir altfor abstrakt i dag, spesielt for barna. Ellers merker jeg meg (når jeg leser dokumentene somer lenket til fra Vårt Lands side) at Den norske kirke har tatt med seg svært mange ting fra Den katolske kirkes teologi – både positive og negative. Fra prefasjonen av er det svært mye likt, og de vil få flere eukaristiske bønner som i stor grad bygger på samme kilder som våre bønner. Det negative er at de også har tatt med seg den katolske holdningen fra 70-tallet om at presten må være vendt mot folket, og at måltidsfokuset må være svært tydelig. Det skjer nå mens mange i Den katolske kirke holder på å vende tilbake til offeraspektet som mer sentralt, og vender tilbake til de gamle alterne der presten vender seg mot Gud.

Men det virkelig sjokkerende i Den norske kirke er jo (og har alltid vært) at nattverden som som en offerhandling, der Kristi fullkomne offer bæres fram for Gud, er helt fraværende. Dessuten er det svært sjokkerende at man stadig snakker om å motta vin og brød (i denne sammenheng har jeg også lite sans for at man skal gå over til vanlig gjærbakst). Her slår jo lutheranerne seg selv på munnen, for prestene der sier jo «Dette er Jesu Kristi legeme/blod» når han deler ut Kristi legem og blod.

Pave Benedikt vil til høsten rehabilitere Martin Luther!

Pave Benedikt vil til høsten rehabilitere Martin Luther. (!) Ja, dette kan vi i dag faktisk lese i The Times, men vi bør ikke tro noe på det. Realitetene bak oppslaget ser ut til å være at Ratzingers tidligere studenter, som møtes til et uformelt seminar hvert år i september, har tenkt å ta Martin Luther opp til dikusjon i år, og at kardinal Kasper nylig må ha sagt noe positivt om Luther – men så langt vet jeg ikke hva det er. Slik leser vi i Timesonline:

Pope Benedict XVI is to rehabilitate Martin Luther, arguing that he did not intend to split Christianity but only to purge the Church of corrupt practices.

Pope Benedict will issue his findings on Luther (1483-1546) in September after discussing him at his annual seminar of 40 fellow theologians — known as the Ratzinger Schülerkreis — at Castelgandolfo, the papal summer residence. According to Vatican insiders the Pope will argue that Luther, who was excommunicated and condemned for heresy, was not a heretic.

Cardinal Walter Kasper, the head of the pontifical Council for Promoting Christian Unity, said the move would help to promote ecumenical dialogue between Catholics and Protestants. It is also designed to counteract the impact of July’s papal statement describing the Protestant and Orthodox faiths as defective and “not proper Churches”.

The move to re-evaluate Luther is part of a drive to soften Pope Benedict’s image as an arch conservative hardliner as he approaches the third anniversary of his election next month.

Onsdagsaudiensen – om pave Leo den store

I går tok pave Benedikt opp pave Leo den store (pave fra 440 til 461) i sin gjennomgang av kirkefedrene, en av de få pavene som kalles den store. Han var pave i ei svært vaskelig tid, både politisk (vandalene) og kirkelig (nestorianismen og monofysittismen) – les mer om ham på katolsk.no. Her kan vi lese hva pave Benedikt sa om ham i går:

Dear brothers and sisters,
Continuing on our journey with the Fathers of the Church, true guiding lights that shine from afar, in today’s meeting we will look at a pope who in 1754 was proclaimed a doctor of the Church by Benedict XIV: I am speaking, of course, of Leo the Great. As indicated by the name he is traditionally gi ven, he was truly one of the greatest Pontiffs ever to have graced the See of Rome. He made an enormous contribution toward strengthening its authority and prestige. He was the first Bishop of Rome to adopt the name Leo, which has subsequently been adopted by a further 12 pontiffs. He is also the first pope of whom we have evidence of his preaching to the people who crowded around him during celebrations. It is natural to think of him in the context of the general Wednesday audiences; an appointment that has become in the last decades, a normal and expected way of meeting with the faithful and with many other visitors from all over the world.

Mer om messen i St. Mary’s, South Carolina

Jeg nevnte tidligere i dag en kirke i USA som holdet på «å flytte alteret», slik at presten er vendt «mot Gud» under den eukaristiske bønn. Her følger en beskrivelse av en messe i denne kirken på festen for Corpus Christi 2006. Messen ligner mye på en flott, norsk høymesse, men er (som jeg sa) litt mer gjennomført – les teksten og se etter forskjeller:

We arrived at 10:20 am, and a number of people were already seated in the richly refurbished 19th century church, an exquisite central city jewel. A veiled chalice was already set up on the altar, topped with matching burse (always a good sign). The pews were stocked with pamphlets detailing the choral and congregational music for the Mass.

No one entered a pew without genuflecting, and neither before or during Mass did anyone (lay or clerical) pass in front of the Tabernacle (directly behind the altar) without genuflecting. By 10:30, when the altar boys began to filter out of the sacristy in their cassocks and surplices to kneel before the altar for their individual prayers of preparation for Mass, the church was beginning to fill rapidly.

… the silence in the church was unbroken by any sound of human voice — other than an occasional baby that was shushed quickly — during the 40 minutes preceding the start of Mass,

En prest planlegger å “snu alteret”

En prest i South Carolina, USA, Fr. Jay Scott Newman, har i flere år feiret høytidelige (bare Novus Ordo) messer i sin menighet, lignende det man ser i flere menigheter i Norge, men kanskje enda bedre gjennomført. Han har nå hver fastesøndag skrevet et stykke om å vende seg «mot Herren» når man feirer messen, og man regner med at han ganske snart vil begynne å feire messen på motsatt side av alteret. (Så vidt jeg vet planlegges ikke dette noen steder i Norge.) Slik skrev han første søndag i faste:

From Christian antiquity, priests and people have celebrated the Holy Eucharist by facing together towards the LORD. This simple and obvious theological precept has been somewhat obscured in the last generation by the novel practice of the priest standing across the altar from the people during the Eucharistic Prayer, a custom almost never before found in the sacred liturgy except for rare instances of architectural necessity, and in the last few years, theologians and pastors have begun to review this novelty in light of the best scholarship and the experience of the past 40 years.

Before he became Pope Benedict XVI, Joseph Ratzinger was one of the most thoughtful and respected critics of the unintended consequences which flow from the priest and people facing each other across the altar during the Eucharistic Prayer. Ratzinger argued that this arrangement, in addition to being a radical novelty in Christian practice, has the effect of creating a circle of congregation and celebrant closed in upon itself rather than allowing the congregation and celebrant to be a pilgrim people together turned towards the LORD.

Ugyldig dåp – må døpes på nytt

For noen dager siden ble det kjent at Troskongregasjonen hadde gitt et endelig svar på spørsmål om gyldigheten av dåp som var gjort i «Skaperens, Forløserens og Helliggjørerens navn» e.l.. Det er typisk feministiske synspunkter som har fått noen prester til å ikke bruke «kjønnsbegrepene» Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd, men jeg visst faktisk ikke at slikt hadde blitt praktisert i katolske kirke. Men det har det altså, i Australia og i USA. Slik svarer Troskongregasjonen:

RESPONSES TO QUESTIONS PROPOSED
on the validity of Baptism conferred with the formulas
«I baptize you in the name of the Creator, and of the Redeemer, and of the Sanctifier»
and «I baptize you in the name of the Creator, and of the Liberator, and of the Sustainer»

QUESTIONS

First question: Whether the Baptism conferred with the formulas «I baptize you in the name of the Creator, and of the Redeemer, and of the Sanctifier» and «I baptize you in the name of the Creator, and of the Liberator, and of the Sustainer» is valid?

Second question: Whether the persons baptized with those formulas have to be baptized in forma absoluta?

RESPONSES

To the first question: Negative.
To the second question: Affirmative.

Ei slik dåpsformulering er altså helt ugyldig og personer som er døpt med slik dåp, må døpes på nytt aboslutt (dvs. ikke med kondisjonal dåp). Det er sjokkernede at slikt har kunnet skje, syns jeg. Les mer om det HER og HER.

Intervju med Father Z.

The Catholic Herald i England trykket sist helg et intervju med den berømte Father Z., som skriver en svært kjent katolsk blog, som jeg ofte nevner her. Intervjuet forteller en hel del om hans liv, bl.a. at han vokste opp i en tysk, luthersk familie i Minnesota. Han ble katolikk i voksen alder, og ordinert av pave Johannes Paul II i 1991.

Hans blog er blitt veldig mye lest de siste åra, og er hovedtemaet i intervjuet. Slik står det bl.a. der: Fr John Zuhlsdorf’s well-informed opinions, translations and analyses of matters liturgical are a daily reading requirement. Rumoured to have direct sources in very high places, he is read by members of the Roman Curia, bishops, priests, seminarians and lay people around the world. His articles have made their way into Curial meetings and he says that several bishops have consulted him on documents relating to Summorum Pontificum, the Apostolic Letter with which the Pope Benedict XVI liberated the traditional Mass. Fr Z is a true phenomenon of the information age: a power blogger and a priest.

Les hele intervjuet her.

Paulus i Reggio di Calabria

Vi leser i Apostlenes gjerninger 28, 11-12a at Paulus etter forliset på Malta reiste videre mot Roma: «Tre måneder senere seilte vi videre med et skip som hadde ligget i vinteropplag på øya. Det var fra Aleksandria og hadde tvillingene som skipsmerke. Vi anløp Syrakus, hvor vi lå tre dager, og seilte videre derfra langs kysten fram til Regium

Da vi var i Syracusa på Sicilia, la vi ikke merke til noe minnesmerke over Paulus’ besøk der, det gjorde vi derimot i Regio. Fortellinga/ legenden sier at Paulus fikk lov til å tale til folket i byen den kvelden han var der, og han skulle få lov å holde på så lenge et stearinlys de hadde tent brant, lyset stod på en marmorsøyle. Men da lyset hadde brunnet ned, fortsatte søylen å brenne, slik at Paulus kunne tale helt til morgenen kom, og mange ble omvendt og kom til tro på Gud.

I et sidealter i domkirken i Reggio kan vi se denne søylen – jeg tok dette bildet for ei uke siden.

Laetare, Jerusalem – gaudete cum laetitia

Denne fastesøndagen kalles Laetare, og er mer fylt av glede enn resten av fastetida. Inngangsverset/ Introitus i dag lyder slik: Laetare, Jerusalem: conventum facite omnes qui diligitis eam: gaudete cum laetitia, quia in tristitia fuistis: ut exsultetis, et satiemini ab uberibus consolationis vestrae. (Delvis henta fra salme 122 (121).)

Her er en engelsk oversettelse av verset: Rejoice, O Jerusalem: and come together all you that love her: rejoice with joy, you that have been in sorrow: that you may exult, and be filled from the breasts of your consolation.

Inngangsverset (og navnet på søndagen) er det samme i den gamle og den nye kalenderen, men tekstene er helt ulike. I den gamle messen leser man Johannes’ nattverdsevangelium fra Johannes 6, 1-15, men i den nye messen har vi i dag (i år A) den lange teksten om den blinde som får synet igjen.

Her er alle dagens tekster, tatt fra katolsk.no: 2. Mosebok 17,3-7; Romerbrevet 5,1-2.5-8; Johannes 4,5-42 (kortere: Johannes 4,5-15.19b-26.39a.40-42). Dagens første lesning – om salvingen av David til konge – korresponderer med at Jesus viser seg som den salvede, Messias. Og andre lesning – om å leve i lyset – går sammen med evangeliets budskap om å få åpnet sine øyne.

Katolske biskoper i England etterforskes for “fundamentalisme”

Avisa Dagen meldte i går at en politisk komité i England skal etterforske katolske biskoper, for det de kaller «en stadig økende fundamentalisme» i katolske skoler. …

Det er MP Barry Sheerman i Underhuset som har tatt initiativ til etterforskningen. Han er misfornøyd, med at talsmenn for den engelske katolske kirken nå ser ut til å ha forlatt den tidligere «myke linje» de kjørte på i moralsaker. Komiteen skal stille spørsmål vedrørende biskopenes holdning i skolene til abort, seksualundervisning og utdannelse som vedrører personlig og sosial helse. … … Barne, skole- og familiekomiteen kommer til å «holde katolske biskoper ansvarlig» for den senere tids forsøk på å innføre katolske doktriner vedrørende moral og seksualundervisning i skolene.

Katolikkene svarer på denne måten: – For de sekulære, er hvem som helst som faktisk tror på sin religion en fundamentalist. … – Denne etterforskningen er bare et nytt bevis på en stadig økende aggresivitet hos den sekulære regjeringen mot religiøse institusjoner. Spesielt anvendelsen av termen «fundamentalist» er aggresiv. Den er et lett gjennomskuelig forsøk på å likestille troende kristne med ekstremt voldelig islamsk ekstremisme.

Skroll til toppen