For noen dager siden bekrefta Vatikanet at en bestemmelse fra november 2005, om at tidligere aktive homfile og andre med en dyptliggende homofil legning, ikke kunne få lov til å bli presteviet eller begynne på presteseminar. En del biskoper har nok tatt ganske lett på denne bestemmelsen, og flere har visst spurt om det gjelder alle typer presteseminar, og de fikk følgende tydelige svar:
The Vatican has affirmed that a policy barring homosexuals from admission to seminaries applies to all Catholic dioceses and religious orders.
In a brief letter to the world’s bishops, Cardinal Tarcisio Bertone, the Vatican Secretary of State, underlined that a November 2005 policy statement from the Congregation for Catholic Education is «valid for all formation houses for the priesthood,» including those administered by religious orders, the Eastern Catholic churches, and missionary territories. …
That Vatican document, which has now been reinforced, instructed bishops and religious superiors to use «painstaking discernment» in appraising the candidates for priestly training. Candidates who are identifiably homosexual are not qualified for ordination, the Vatican said. «In the case of a serious doubt in this respect, they must not admit him to ordination,» the document added.
Jeg håper ikke noen biskop i Norge har tatt lett på dette…
Faktiske begivenheter viser at det dessverre ikke har blitt tatt så nøye tidligere.
Det var jo det jeg fryktet, men kanskje nåværende biskop kan gripe inn?
Forhåpentligvis og trolig gjør han det.
Jeg tror også at lavendeltypene er en utdøende art innen presteskapet, siden det ikke er så ofte at ikke-konservative menn blir prester lenger.
Ute i verden, der variasjonene mellom bispedømmene er mye større enn her, ser man at jo mer liberalt et bispedømme er, jo færre prestekall finnes. Og selvsagt er det tvert om også, slik at jo mer konservativt/tradisjonalistisk et bispedømme er, jo flere kandidater.
Det samme finner man igjen blant ordener og klerikale sammenslutninger. Tilstrømningen er størst blant de tradisjonelt orienterte prestebroderskapene og ordenene. Jo mer de har beholdt av den tradisjonelle ordensregel, doktrinære og liturgiske tilnærming, jo flere folk søker seg til dem.
Omvendt er det en del ordener som dør ut i disse dager. Typisk er ordener som ble radikale, sluttet med ordensdrakter, ble feminister etc, kuttet den tradisjonelle ordensregel, etc.
Hvis en nonne går i bukser, er det et nesten sikkert sikkert tegn på at ordenen hun tilhører er på vei ut av bildet.