Beata Maria Virginis de Rosario – til minne om slaget ved Lepanto 7/10 1571

Slik kan vi lese på katolsk.no og festen som feires i Kirken i dag:

«I 1571 sto en katolsk flåte med skip primært fra Spania, Venezia og Genova og under kommando av keiser Karl Vs sønn Don Juan av Østerrike, overfor en mektig tyrkisk flåte med mellom 12.000 og 15.000 kristne slaver som roere. Lappverkflåten av katolske skip sto under Den hellige Rosenkrans’ beskyttelse. Den hellige pave Pius V (1566-72) visste at den kristne flåten var tyrkerne materielt underlegen, så han oppfordret hele Europa til å be rosenkransen for seier. Da slaget sto den 7. oktober 1571, for øvrig det siste slaget som ble utkjempet med skip med årer, ba de romerske brorskapene rosenkransen i gateprosesjoner mens slaget ble utkjempet.

De kristne styrkene vant en avgjørende seier over den tyrkiske flåten ved Lepanto, og dette var på den første søndagen i måneden. Seieren ble naturlig nok tilskrevet Vår frue av Rosenkransen. Vi vet i dag at seieren var avgjørende og hindret en tyrkisk invasjon av Europa. I seierens time skal pave Pius V, som var hundrevis av kilometer unna, ha stått opp fra et møte, gått bort til et vindu og utbrutt med en overnaturlig utstråling: «Den kristne flåten er seierrik!» mens han gråt av takknemlighet til Gud.»

Les mer om dagen og om rosenkransen her.

6 hendelser på “Beata Maria Virginis de Rosario – til minne om slaget ved Lepanto 7/10 1571”

  1. Dette er en flott historie og et eksempel til etterfølgelse.
    Et annet rosenkranskorstog var det som foregikk i Østerrike etter at Sovjet okkuperte landet etter 2. verdenskrig.
    Og som ved et under trakk Sovjet seg plutselig ut fra Østerrike, som det eneste av de landene de hadde besatt.

  2. Dette «rosenkranskorstoget» har jeg aldri hørt om før. Kan du fortelle litt mer om dette, eventuelt gi oss en link til et nettsted med mer informasjon.

  3. Johan,
    «Rosenkranskorstog» er fenomenets rette navn.

    I det 20. århundre har vi sett mange eksempler på rosenkransens seire. Etter krigen hadde de allierte delt Østerrike inn i 4 soner. Russerne kontrollerte den viktigste sonen og interesserte som de var i å beholde kontrollen over Østerrike, så utstasjonerte Sovjet et meget stort antall tropper i landet. Det var da presten Petrus Pavlicek startet et rosenkranskorstog for å redde landet. Kommunistene prøvde å få total kontroll, men P.Pavlicek fortsatte å rekruttere folk til korstoget. I april 1955 hadde rosenkranskorstoget 500 000 medlemmer. Østerrikes kansler ble innkalt til Moskva og ble mottatt der den 13 mai 1955. Han skrev i sin dagbok: «Idag, på denne Fatimadagen, er russerne fremdeles forherdet. Be til den hellige Guds Mor om Hennes hjelp til det Østerrikske folk.» Det så ut til at alt var tapt for Østerrike, men da intervenerte Gud. I tiden rett etter kanslerens besøk og før utgangen av mai måned, gav plutselig russerne Østerrike uavhengighet og frihet tilbake.
    Under takksigelsesseremonien tilskrev alle talerne Vår Frue av Rosenkransen Østerrikes seier over bolsjevismen.

    Link:
    http://www.rosarycrusaders.org/

  4. Trond, du skrev:
    «Og som ved et under trakk Sovjet seg plutselig ut fra Østerrike, som det eneste av de landene de hadde besatt.»
    Men da du skrev dette glemte du vel Norge? Sovjet sto langt inne i også Norge etter frigjøringen, men trakk seg heldigvis ut ganske kjapt.

  5. Merete
    Det som skjedde i Norge etter krigen var vel ikke særlig overnaturlig, så vidt jeg vet. Det hadde blitt avtalt på Jalta-konferansen at Norge skulle tilhøre den vestlige verden, derfor trakk russerne seg ut så snart krigen var over. Jeg bodde et år i Kirkenes, og forstod da hvor uproblematisk dette skjedde.

  6. Merete,

    Det stemmer det, men Norge hadde bare en del av landet besatt av Sovjet. Østerrike var totalt besatt.
    Dessuten skulle Østerrike tilhøre Sovjet, etter de avtaler som var gjort.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen