I høst er det ni år siden jeg begynte å holde prekener igjen, nå som katolsk diakon/prest, etter et opphold på litt over fem år – fra jeg slutta som luthersk prest i juni 1994.
Høsten 1999 var vi også i kirkeår A, og derfor har jeg nå sett på noen av mine aller første prekener på nytt igjen. Oftest har jeg peoblemer med å skrive ned min prekener, men periodevis gjør jeg det, så her er min preken på denne søndagen for ni år siden:
1
Vi nærmer oss nå slutten av kirkeåret, og som vanlig møter vi tekster der vi blir bedt om å vurdere vårt eget liv. Matteusevangeliet har de siste tider som tema i hele kap 24 og 25 – dagens tekst er fra midten av kap 25. Neste søndag – Kristi kongefest – skal vi få høre fortsettelsen av dagens tekst; når Jesus skal dømme alle mennesker og skille de onde fra de gode.
I løpet av disse ukene blir vi altså oppfordret til å stille ransakende spørsmål til oss selv: Hvordan har vi levd? hva har vi gjort ut av livet? hvordan har vi brukt de talentene vi har fått?
2
Jesu gjenkomst er også resten av året et sentralt tema i vår tro – bl.a. i trosbekjennelsen. Han skal dømme levende og døde og på hans rike skal det ikke være ende. Er vi klar til å møte han som er vår Herre og avlegge regnskap for vårt liv?
Det er et tema som kommer veldig klart fram i dagens tekster, der Paulus ber oss om å våke og være klar til enhver tid for ingen vet når Herren Dag kommer.
Jeg tenker ofte på Jesu gjenkomst når jeg ser bildet av Kristus foran alteret her i kirken; der han er avbildet som jorden hersker, som skal dømme alle mennesker – men han er en mild dommer, med hånden løftet til fredshilsen.
3
Evangelieteksten forteller en lignelse om en mann som drog på en lang reise (parall. til Jesu himmelfart) når han kommer tilbake kaller han sine tjenere til seg og ber de avlegge regnskap for det de har gjort mens han var borte.
De to første tjenerne har gjort sitt best og får sin fortjente ros og lønn. Den tredje tjeneren får derimot bare kritikk, og en dom som kan virke helt urimelig på oss. Når han ikke klarte bedre, hvorfor skal han da dømmes slik? Nå var vel den onde tjenerens største problem at han ikke en gang prøvde å bruke det han hadde fått, men kom med merkelige unnskyldninger.
Når jeg tenke på mennesker som har brukt sine talenter fullt ut, så tenker jeg oftest ikke på de dyktigste ….. men heller på de litt spesielle, som hadde tydelige problemer, men som likevel gjorde sitt aller beste for andre mennesker, oppmuntret, hjalp, støttet ……. Dette er de gode og trofaste tjenerne; det er ikke hvor mange talenter du har fått som er problemet, men hvordan du bruker dem.
4
Første lesning i dag handler også om en kvinne som et godt eksempel for alle; hun var dyktig, ansvarsfull og viste omtanke for alle – det er tekst som kan få oss til å tenke på Jomfru Maria.
Vi kan også tenke på Maria når vi i teksten i dag hører ordet tjener, vi er alle Guds tjenere – jfr. Maria som kaller seg og som sier: «se, jeg er Herrens tjenerinne».
5
Avslutning vil jeg bare si at dagens tekster handler om å bruke sine talenter. Vi har alle fått gaver av Herren, gjennom Den Hellige Ånd, og det forventes da at vi forsøker å leve for andre – eks. det dobbelte kjærlighetsbudet . Vi bes om å leve for andre, å bruke de talentene vi har fått (om det er mange eller få) i tjeneste for Gud og for vår neste. Da har vi ingen ting å frykte når dommen kommer.