Bildet over viser en vanlig Novus ordo-messe feiret ad orientem. Der sier presten: «Jeg har feiret messen ad orientem siden starten av advent. Jeg hadde planlagt å slutte etter jul, men forstetter å feire ad orientem, for nå foretrekker folk det.»
«Som jeg har skrevet svært mange ganger, pave Benedikts Summorum Pontificum ble først og fremst gitt til prestene.» Dette skriver father Z. på sin blogg, og han legger til:
The Holy Father’s document … presented a new «hermeneutic» through which priests, especially younger priests, would begin to read Holy Mass and understand themselves at the Lord’s altar.
What Summorum Pontificum did was opening the possibility of hundreds of humble instances of the «gravitational pull» which the older form of Mass, through these priests, would have both on the way they celebrate the newer form and, subsequently, on the participation of people in Holy Mass.
Som eksempel på dette tar han med et lite stykke skrevet av en ung prest. (Forholdsvis få messer på norsk feires på den måten som beskrives under, men ganske mange messer i Norge bl.a. på filippinsk, spansk og engelsk ligner nok på dette. En av bloggens lesere har vært på Kanariøyene og opplevd det.):
I realized this weekend that while I have been rediscovering the tradition, I have lost touch with the old Mass. Do not confuse this «old Mass» with the Traditional Latin Mass which for me is an ageless timeless discovery. The «old Mass» to which I refer is the Mass of my youth. It is the Mass of pianos and guitars, the Mass of loquacious commentators and «greet the people around you.» It is the Mass of audience participation and interior dullness. It is the Mass of primping cantresses and now-dated pop styled music about us. It is the Mass of candy jar ciboria and pewter chalices handled by an excessive number of extraneous ministers (who must process in and out of course). It hit me after the first Mass Sunday morning that, as a child born in the 70’s, all of this has become terribly old and tired and compared to the timeless tradition of the Church and is just worn out.
Bildet under viser en messe feiret ad orientem i St. Willibrord kirke av erkebiskopen av Utrecht.
