Jeg har kritisert to andre artikler i Vårt Land de siste ukene (HER og HER), og jeg måtte gjøre det igjen da jeg leste følgende overskrift og korte melding på VL’s nettsider:
Paven har vurdert å trekke seg
En kilde i Vatikanet mener paven har vurdert å gå som følge av Williamson-saken.
Tyske Der Spiegel skriver med lederen for den tyske avdelingen i Vatikanradioen som kilde at paven «står med ryggen mot veggen» og at saken med Holocaust-fornekter Richard Williamson avslører store kommunikasjons- og organisasjonsmessige svakheter i Vatikanet.
– Slik jeg kjenner paven, er det sikkert at han har tenkt på dette som en mulighet for gjenreise respekten for paveembetet, sier pater Eberhard von Gemmingen til Der Spiegel.
En svært underlig påstand, for å si det mildt – det ser ut til at VL har kokt suppe på en spiker. Den opprinnelige meldingen om dette ser ut til å ha kommet 5/2, og saken er nesten ikke nevnt noen andre steder på internett, så vidt jeg kan se.
OPPDATERING:
I en kommentar til denne artikkelen kan vi nå lese at Vatikanradioen allerede samme dag, 5/2, korrigerte denne «nyheten» og skriver: … extending the priest’s observation to point toward a possible papal resignation over the Lefevbrist crisis was an «inadmissible» construction. The Vatican broadcaster underscored that «neither Father Gemmingen nor the German-speaking department of Vatican Radio are involved in any speculation over what the pope would have to do or to allow.»
Jeg kjenner pater von Gemmingen S.J.; han overtok ansvaret for Radiovaticanas tyske program etter p. Heinrich Segur tidlig på 1980-tallet, om ikke tidligere, jeg hadde bijobb noen år tvers over gangen fra ham i Vatikanradioen. Da jeg så Jarle Kallestads artikkel så var det nokså umiddelbart mulig for meg å konkludere at det her dreide seg om en «forbedring» av sannheten. Siden Kallestad denne gang oppgav sin kilde, Der Spiegel, ble det mulig å ettergå saken. Det er ikke slik at Der Spiegel alltid tar feil i katolske spørsmål, men kildekritikken blir ekstra nødvendig så snart en kirkesak har vært knadd av Der Spiegel.
Det er også rett som Oddvar skriver at dette er en greie fra 5. februar (selv om Vårt Land ikke la det ut i en nyhet 8. februar). Det er faktisk slik at pater von Gemmingen reagerte og korrigerte samme dagen. Dette omtales på bloggen WHISPERS IN THE LOGGIA pr 5. feb.: «the quote from von Gemmingen was taken out of context by the above-cited Der Spiegel, alongside much of the rest of the German press. Earlier today, Vatican Radio released a clarification providing the context for the cleric-commentator’s quote as originally given in an interview with a German radio outlet. In said context, Gemmingen echoed other insiders who’ve mused over time that, should Benedict XVI be in prolonged failing health, the current pontiff’s concept of the papacy would likely be more open to considering the option of resignation than was John Paul II, who saw his suffering as a witness to be borne before the eyes of the world until he was called from this life. In that light, the RV note said, extending the priest’s observation to point toward a possible papal resignation over the Lefevbrist crisis was an «inadmissible» construction. The Vatican broadcaster underscored that «neither Father Gemmingen nor the German-speaking department of Vatican Radio are involved in any speculation over what the pope would have to do or to allow.»
Vatikanradioens tyske originaltekst til nevnte korreksjon er her: http://www.oecumene.radiovaticana.org/ted/Articolo.asp?c=263891 .
—
Derimot har jeg strevd mer med å begripe en tidligere raritet fra Kallestad/VL: Han skrev 3. februar på nettet http://www.vl.no/kristenliv/article4099690.ece (og dagen etter kom det i papirutgaven) at kardinal Schönborn i Wien «langer ut mot sjefen sin og sier at en person som fornekter Holocaust «kan ikke bli rehabilitert i kirken».» Men historien faller pladask når man klarer ikke bare å identifisere at det stammer fra Osterreichischer Rundfunks sending Zeit im Bild den 29. januar, men også ser på sendingen ( http://www.kathtube.com/player.php?id=8126 ). Her langes det ikke ut mot paven, og i tidsrommet 2:02-2:21 fremgår det at Schönborn med tilslutning viser til hva paven uttrykte dagen før i generalaudiensen. Schönborn sier: … (D)enn es ist eines völlig klar zumindestens für mich und ich denke für viele Bischöfe, und auch für den Papst, der das gestern ja sehr klar gesagt hat, jemand der den Holokaust – die Shoah – leugnet, kann nicht in einem kirchlichen Amt rehabilitiert werden, das ist überhaupt keine Frage …»
Men hvorfor skriver VL noe som snur det hele opp ned? VL oppgir ingen kilde, men nå er jeg blitt tipset om en engelsk artikkel i The Tablet av BBCs Romakorrespondent David Willis (som fra før har mange unøyaktigheter på rullebladet) der Willis har følgende setning om Schönborn: «He has lashed out at the decision to welcome Richard Williamson back into mainstream Catholicism, saying that “someone who denies the Holocaust cannot be rehabilitated to an ecclesial office. …»
VL/Kallestad har altså ikke skrevet uten å ha kilder; problemet er at man av og til har et ukritisk forhold til kildene, tildels ikke identifiserer eller tidfester dem, og heller ikke evner eller har det i sin journalistiske kultur å lete etter primærkilder, selv når sakens natur skulle tilsi at de meget vel kan finnes lett tilgjengelig på internettet.
Det er vel bare å slå fast at journalister generelt ikke vet hva de uttaler seg om. Hvilket i og for seg er særdeles skremmende.
Det er en generalisering som går for langt.
Saken er vel heller at journalister er generalister som ikke er mindre utsatte for fordommer og kortslutninger enn oss andre. Det blir bare veldig synlig når de stiller ut tankene sine i media. mens vi andre muligens har råd til å fokusere på ting vi har greie på, har en journalist sjelden den friheten.
Ikke at jeg har særlig greie på det, men det må da være slik;-)
Siden det synes som om dette er blitt misforstått, noen kommentarer til kommentaren.
Mitt hjertesukk kom etter noen tiårs lesning av naturvitenskaplig, vitenskaps- og kirkehistorisk stoff i mange media, og etter å ha kommentert dette til det kjedsommelige i leserinnlegg, bøker og blogger, helt tilbake til 70-tallet. Jeg har vel i en periode hatt klippekort i enkelte sammenhenger. Og enda flere tilbakemeldinger om konkrete feil og bommerter er blitt refusert.
Samtidig er jeg ikke dummere enn at jeg forstår at samme type tilbakemeldinger kan slå tilbake. Dermed det selvironiske ettersom jeg har oppdaget til min overraskelse og skrekk også egne feil. Spesielt når skrivningen gikk for fort eller handlet om ting basert på enten feilinformerte eller i overkant skjevvinklede kilder.
Min umiddelbare reaksjon som trofast abonnent i over 20 år, og uten å være katolikk, var at VL her syntes mindre informert og mer mistenkeliggjørende (eller hva man skal kalle det) overfor paven enn en av de human-etisk orienterte nettsidene jeg leser med størst interesse (en oversikt over hva som er skrevet der om dette i år finnes her), noe som også ble kommentert på den.
På bakgrunn av dette, kom altså et par unnskyldende setninger om journalistyrket generelt med forbehold og (trodde jeg) opplagt selvrioni, siden avslutningen var at dette hadde jeg egentlig ikke greie på.
Med andre ord det samme som jeg beskyldte andre for, og dermed noe som (trodde jeg) gjorde mine kommentarer rimelig impotente, samtidig som det var mulig å ta dem som et hint.
Uansett hvordan nå det jeg skrev ble oppfattet, er det viktig om slike blogger og (mer eller mindre rettferdige/betimelige/selvironiske/skrudde/fordomsfulle) kommentarer blir lest og oppfattet også av profesjonelle journalister. Det nye mediesamfunnet har åpnet for et mangfold av meningsbærerunivers, med både gjennomtenkte og spontane reaksjoner, og det er viktig å følge med. Vi er blitt en del som googler eget navn, og sier fra når vi opplever oss misforstått eller urettferdig behandlet.
Ellers opptrer jeg aldri anonymt (eller halvanonymt) i slike sammenhenger – dermed brukes enten fullt navn, eller som her fornavn og lenke til min egen blogg. Som også tidvis er ganske så selvironisk og tongue in cheek.