Memorare, o piissima Virgo Maria

Denne fine bønna, om jomfru Marias hjelp, mener noen er skrevet av St. Bernard of Clairvaux:

MEMORARE, O piissima Virgo Maria, non esse auditum a sæculo, quemquam ad tua currentem præsidia, tua implorantem auxilia, tua petentem suffragia, esse derelictum.

Ego tali animatus confidentia, ad te, Virgo Virginum, Mater, curro, ad te venio, coram te gemens peccator assisto. Noli, Mater Verbi, verba mea despicere; sed audi propitia et exaudi. Amen.

Jeg har fått et spørsmål om denne bønna er oversatt til norsk. Jeg vet ikke om en slik oversettelse selv, og ber derfor bloggens lesere om å hjelpe. Les mer om bønna på Wikipedia, og les gjerne denne engelske oversettelsen:
REMEMBER, O most gracious Virgin Mary, that never was it known that anyone who fled to your protection, implored your help, or sought your intercession was left unaided.

Inspired with this confidence, I fly to you, O Virgin of virgins, my Mother; to you do I come; before you I stand, sinful and sorrowful. O Mother of the Word Incarnate, despise not my petitions, but in your mercy hear and answer me. Amen.

OPPDATERING (norsk oversettelse kom etter bare en time):
Kom ihu, nådefulle Jomfru Maria, at det aldri noensinne er hørt at noen som har tatt sin tilflukt til deg
og bedt om din hjelp og forbønn, er blitt forlatt.

Derfor kommer jeg tillitsfullt til deg, Jomfru Maria, Jesu Kristi mor, det evige Ords mor – ringeakt ikke mine ord, hør meg nådig og bønnhør meg. Amen.

11 hendelser på “Memorare, o piissima Virgo Maria”

  1. Siterer fra Bønnebok for Den katolske kirke, s. 347

    Kom ihu, nådefulle Jomfru Maria,
    at det aldri noensinne er hørt at noen
    som har tatt sin tilflukt til deg
    og bedt om din hjelp og forbønn er blitt forlatt.
    Derfor kommer jeg tillitsfullt til deg, Jomfru Maria,
    Jesu Kristi mor, det evige Ords mor –
    ringeakt ikke mine ord, hør meg nådig
    og bønnhør meg. Amen.

    Den står også i En liten katolsk bønnebok 2 (har ikke lest nr 3) utgitt hos Maximilian Kolbe. En utrolig vakker bønn!

  2. Takk for hjelp, Pia.
    Jeg så i bønneboka, men tydeligvis for raskt, for jeg fant den ikke. Jeg så etter bønner av Bernard of Clairvaux (uten å lykkes, altså), og han er heller ikke nevnt som forfatter av Memorare i bønneboka; der står det bare ‘1100-tallet’.

  3. Tusen takk Oddvar og Pia!
    Jeg pleier å resitere denne bønna titt og ofte. Jeg skal tenke på dere hver gang jeg skal resitere den på norsk!
    Med takknemlig hilsen
    Loup

  4. Loup, undskyld, men det heter bønnen i bestemt form, ikke bønna. Bønna er en variant av norsk som kalles samnorsk og som (nesten) ingen bruker lenger. Det er bare Oddvar, her på bloggen, som bruker denne formen som jeg har klart å observere. Du kan bruke ordet i muntlig dialektform. En kamerat av meg forsker på slike ord på norsk, altså samme ord, to betydninger: bønna kan bety bønne (bean) eller bønn. [OM: ‘bønnen’ har også disse to betydningene]

  5. Dette er en pen bønn som jeg trodde var mere kjent på norsk enn den åpenbart er. Jeg bruker ofte å avslutte rosenkransen med enten Memorare eller Salve Regina, og trodde kanskje at det også var vanlig på norsk (jeg ber på engelsk).

  6. Takk Anna. Jeg hadde nylig lagt merke til at hunkjønn er nesten bare brukt i muntlig. Man sier «mora mi» men skriver «moren min» (likevel har jeg funnet av og til på forumene jeg prøver å lese «mora mi», «sola skinner», osv.). Jeg har fått vite at det store flertall av Nordmenn bruker hunkjønnsord i muntlig, unntatt i Bergen og i visse deler av Oslo. Men Universitet i Oslo skriver «bokmålsordbokA», og denne bokmålsordboka (-ken?) tillater å skrive flere ord med «-a» (hunkjønn bestemt form), som «bønn»… Se gjerne http://www.dokpro.uio.no/bob_forkl.html . Så er det litt vanskelig for meg å vite hva jeg bør skrive… Her på bloggen bruker jeg nesten aldri hunkjønnsord, unntatt denne gangen, for Oddvar hadde skrevet «bønna». Det ikke så lett å forstå når man er fransk. Hvor i Norge kommer du fra?
    [Unnskyld, Oddvar, alt det er helt utenfor tema. Foretrekker du å ikke offentliggjøre kommentaren min, kan du sende det direkte etter Anna…]

  7. Det er vel ikke akkurat samnorsk (hva nå det er) å skrive ‘bønna’, Anna, det er en fullt ut tillatt bokmålsform. Da jeg bodde i Bergen i 11 år, brukte jeg også bare to kjønn skriftlig (til Loup: siden Bergen ikke har hunkjønn i dialekten i det hele tatt), men nå hender det at jeg skriver a-endelser. (Jeg gjør det av og til nesten bare for å erte, fordi jeg syns noen blir litt for selvhøytidelige når de skriver.)

  8. «Loup, undskyld, men det heter bønnen i bestemt form, ikke bønna. Bønna er en variant av norsk som kalles samnorsk og som (nesten) ingen bruker lenger. Det er bare Oddvar, her på bloggen, som bruker denne formen som jeg har klart å observere. Du kan bruke ordet i muntlig dialektform. En kamerat av meg forsker på slike ord på norsk, altså samme ord, to betydninger: bønna kan bety bønne (bean) eller bønn.»

    Haha, jeg synes Annas kommentar her var riktig morsom, faktisk.
    Jeg skal innrømme at jeg også har humret litt til tider over pastors sporadiske bruk av det som defineres som samnorsk. (Jada, idag står det i bokmålsordboka, [OM: underlig at det heter ‘boka’] men det gjør ordet «sørvis» også, noe som forteller mye om bokmålets selvutslettende tendens)
    Jeg syns ordet «bønna» er en riktig bastard, i ordets rette forstand.

    Annas råd til deg, Loup – om å bruke -en i singulær bestemt form når du skriver bokmål – er en fin rettesnor.

  9. Denne bønnen har jeg kunnet på polsk så lenge jeg kan huske – også andre som f.eks Sub tuum praesidium. Polakkene sier mange av de tradisjonelle bønnene på polsk, og det er like vanlig å be disse under aftenbønnen som å be rosenkransen. Det er alltid artig å finne bønner på latin og oppdage at jeg kjenner dem fra før på polsk.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen