november 2009

Pave Benedikt nevnte rettferdiggjørelseserklæringen under søndagens Angelus

Katolsk /

Her er en oversettelse av siste del av pave Benedikts angelusbudskap sødag 1. november:
Exactly ten years have passed since leading representatives of the World Lutheran Federation and the Catholic Church signed the Joint Declaration on the Doctrine of Justification, in Augsburg, on Oct. 31, 1999. Subsequently, in 2006, the World Methodist Council also adhered to it. This document certified a consensus between Lutherans and Catholics on fundamental truths of the doctrine of justification, truths that take us to the very heart of the Gospel and to essential questions of our life.

We are received and redeemed by God; our existence is inscribed on the horizon of grace, it is guided by a merciful God, who forgives our sin and calls us to a new life following his Son; we live from the grace of God and we are called to respond to his gift; all this liberates us from fear and infuses hope and courage in us in a world full of uncertainty, anxiety and suffering.

The Servant of God John Paul II described the day of the signing of the Joint Declaration as «a milestone in the difficult path to reconstitute full unity among Christians» (Angelus, October 31, 1999). This anniversary, therefore, is an occasion to recall the truth about man’s justification, testified together, to come together in ecumenical celebrations and to reflect further on this and other topics that are the object of the ecumenical dialogue.

It is my heartfelt hope that this important anniversary will contribute to make us progress on the path toward the full and visible unity of all the disciples of Christ.

Allehelgensdag: Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet.

Liturgi /

Første lesning på Allehelgensdag er fra Johannes åpenbaring 7,2-4,9-14: En av engelene ropte med høy røst: «Rør ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på pannen til vår Guds tjenere.» Og jeg hørte tallet på dem som hadde fått seglet: Det var 144.000, fra alle stammene i Israels folk. Deretter så jeg en skare så stor at ingen kunne telle den, av alle nasjoner og stammer, av alle folk og tungemål. De stod foran tronen og Lammet, kledd i hvite kapper og med palmegrener i hendene. Og de ropte med høy røst: Seieren tilhører vår Gud, han som sitter på tronen, og Lammet. Alle englene, som stod i en krets om tronen og de eldste og de fire vesener, kastet seg ned for tronen med ansiktet mot jorden og tilbad Gud og sa: Amen. All lov og pris og visdom, takk og ære, makt og velde tilhører vår Gud i all evighet. Amen. En av de eldste tok da ordet og spurte meg: «Disse som er kledd i hvite kapper, hvem er de, og hvor kommer de fra?» «Herre,» svarte jeg, «du vet det.» Da sa han til meg: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod.

Les alle dagens tekster HER og bønner og antifoner HER.

For å bli katolikk trengs en ekte omvendelse

Økumenikk /

To tidligere anglikanske prester skriver om sin konversjon og sin opptakelse i Den katolske Kirke – om risikoen og forsakelsene, men også om gleden. Den første av dem tok steget for mange år siden:

if I may speak to any former Anglicans who are out there, this is the time to really stop and assess your position. You need to asks some very serious questions if you have not yet done so. Where is the Church? Where, today, are the successors of the apostles? What is the most important thing about your faith? What really matters?

The days ahead will be a test. I am one of those who walked away from the Anglican Church and found the Catholic Church to be a welcome home, but it was also, as Fr Steenson says, ‘a purgative way.’ I had to make sacrifices. …

For å bli katolikk trengs en ekte omvendelseLes mer »

Mer om rettferdiggjørelseserklæringa

Økumenikk /

DagenMagazinet skriver også om markering av dette jubileet, og siterer vår generalvikar, p. Arne Kirsebom: «Markeringen finner sted for å bevisstgjøre de kristne kirker om dokumentet. Mitt inntrykk er at innholdet i dette dokumentet ikke er så altfor godt kjent, heller ikke innen katolikkenes rekker.» Han sier videre: «Man må imidlertid ikke tro at selv om man er i hovedtrekk er enige om rettferdiggjørelsen, er vi ved veis ende i den økumeniske prosessen. Det gjenstår en rekke andre problemområder, for eksempel er det uenighet mellom lutheranere og katolikker om kirke- og embetssyn. Likevel er det viktig for oss å delta på denne markeringen, fordi det er lett for at viktige dokumenter kan gå i glemmeboken.»

Jeg var ikke med i Nidarosdomen for ti år siden, men det var visst en stor opplevelse: «For ti år siden stod biskopene Georg Muller og Finn Wagle sammen på Nidarosdomens talerstol og holdt en historisk «dobbeltpreken». Etter prekenen omfavnet de to hverandre før applausen brøt løs i katedralen.

Den luthersk-katolske takkegudstjenesten i Nidarosdomen 31. oktober 1999 var en skjellsettende opplevelse. Nå må vi se etter neste milepæl i vår felles pilegrimsvandring, nemlig samlingen rundt et felles nattverdbord, sier tidligere biskop i Nidaros, Finn Wagle.»

Det er helt klart at dette er et viktig dokument – siden alvorlige misforståelser av de to partenes syn, på et viktig spørsmål, faktisk er ryddet av veien – men at vi har kommet nærmere felles nattverdbord de siste årene er nok absolutt ikke tilfelle.

Skroll til toppen