Kanskje hadde pressen regna med flere nye skandaler (som ikke kom), så da jeg så på dagens pressekonferanse, ble det en nokså tam affære. Den var også for enspora, og tok altfor mye opp om Kirken skulle melde saker til politiet når myndige personer forteller hva de tidligere har opplevd. Så vidt jeg vet, følger helsevesenet i Norge også den regel at myndige personer selv skal (velge om de vil) melde ting til politiet – mens det gjelder andre regler for personer som nå er mindreårige.
Hemmelighold ble det også fokusert på på en temmelig ufruktbar måte, for alle i Norge bør vite at ting som sies i skriftemålet (også i andre kirkesamfunn) ikke skal formidles videre til noe menneske. Dernest syntes jeg forholdet mellom skriftemål og andre fortrolige samtaler ble noe uklart; for om noen forteller ting til en kirkelig medarbeider, og det lages et notat på dette, som så skal bearbeides videre innen Kirken, så er det en type hemmelighet som ligner på den som fins innen helsevesenet, men skriftemålet er noe helt annet.
Det som pressen burde ha spurt om (men de regnet vel med at slikt ikke lenger skjer innenfor Kirken, eller i Norge i det hele tatt), er om Kirken bevisst prøver å dysse ned en overgrepssak de får greie på, og at man ikke lar dette få svært alvorlige konsekvenser for presten som har forgrepet seg. Det er jo dette som har vært den virkelige skandalen innefor Den katolske Kirke i flere land, men det er fortsatt uklart om dette noen gang har skjedd i Norge.
Dessuten sa biskopen ganske tydelig at dagens pressekonferanse dreide seg om overgrep mot mindreårige, ikke mot overgep prester har gjort mot voksne kvinner eller menn. Han kunne eventuelt også snakke om dette – men det ønsket ikke journalistene å følge opp.
Helt til slutt snakket Sigurd Markussen, som er kontaktperson for den fornærmede i Müller-saken. «Han bekreftet at mannen ikke ønsket at saken skulle lekke ut, og påpekte at mediedekningen har ført til en stor belastning for offeret.
Hvem vil tørre å komme med sin historie hvis de vet at de kan risikere å få sitt navn, bilde og sin familie smurt ut over både trykte og digitale medier? spurte Markussen retorisk, og ba pressen vise omtanke.»
Dette siste, samt bildet øvers, har jeg tatt fra Aftenposten.
Ja, det var tamt. Men så er det jo grenser for hvor lenge en kan stille de samme litt tendensiøse spørsmål. Svarene pressen fikk var informative, kanskje med ett unntak. Jeg synes en altfor langt på vei ga rom for å gi cølibatkravet skylden. Om det virkelig er slik at det er færre overgrep innen Den katolske kirke (eller iallfall ikke signifikant flere overgrep), hvordan kan en da skylde på cølibatet? Og om det nå virkelig er cølibatet som har skylden, hvorfor er det da mindreårige (gutter) som er ofrene? Jeg har forståelse for at en ikke vil legge lokk på en diskusjon om cølibat; men å koble det til overgrep (mot mindreårige) er en avsporing av debatten. Og det er ingen tjent med. For mange prester er cølibat en del av kallet. Ingen tvinges til å bli prest, det er frivillig. Som gift (mann) kan en tjenestegjøre på ulikt vis innen Kirken, bl.a. som diakon. Og hva med ordensfolk: Skal disse mistenkeliggjøres? Skal alle singel menn, dvs. dem som kanskje lever i ufrivillig cølibat, mistenkeliggjøres? Nei, overgrepene skyldes brudd på all mulig form for kirsten etikk og klart brudd på cølibatet.
___ Og så kom Far hjem og helte kalt vann i blodet på hjemlige selvpiskere og media. Jeg satt på venteværelset hos fysiotereuten og hørte Bernt Eidsvigs intelligente, rolige stemme på en radio som sto på i bakgrunnen. Før det hadde jeg lest Morgenbladet papirutgaven (etter tips fra bloggen i morges kjøpte jeg den på veien) og gikk rett på nrk nett etter at jeg kom hjem. Og følte skuldrene senke seg. Ikke fordi jeg et øyeblikk hadde trodd at nå kom det uante mengder overgrepssaker opp av hatten, men fordi vi har en så usedvanlig god Hyrde og fordi hele denne utrolig oppblåste ballongen sprakk.
Media var vel dårlig forberedt fordi det har ligget i hele saksnaturen her å være dårlig forberedt. Hadde de vært godt forberedt hadde ikke saken fått slike dimensjoner. De hadde nok satt sin lit til biskopens sprengte innboks. Jeg tror ingen av dem hadde regnet med det de fleste av oss andre hadde regnet med, at den ble sprengt av støtte og sympatierklæringer.
Det som også er så talende med denne saken er at den demonstrerer så tydelig at denne åpenheten som noen maser så høyt om, virker mot sin hensikt for de som virkelig har noe å fortelle. Det må ha vært utrolig tøft for ham i Trondhjem og hans nærmeste at alle medier gikk bananas over natten. Den som virkelig har sveket HAM, utover Georg Müller selvsagt, er denne ukjente varsleren.
Men jeg fikk ikke med meg at det åpnet for en mistenkeliggjøring av sølibatet. Har jeg mistet noe?
Muligens ble sølibatet nevnt i forbifarten, men jeg må si at jeg knapt la merke til det. Det ble i alle fall ingen sentral del av debatten.