Nonnen i Trondheim gjenkjenner ikke måten hun er blitt sitert på

Nonnen i Trondheim er birgittasøstrenes priorinne, Patricia Telese, og hun vil ikke være seg bekjent måten hun er blitt sitert på – fra Byavisa i dag:

Torsdag sendte priorinne Telese ut følgende pressemelding, der hun beskylder Byavisas vaktsjef Karina Lein for å ha fabrikkert sitatene:
“Jeg vil med dette på det sterkeste ta avstand fra den reportasjen som ble publisert i Byavisa den 20. april. Reportasjen har ingen hold i virkeligheten. Den er direkte usann. Det er skrevet og referert til utsagn jeg ikke har kommet med.” … …

Reportasjen er laget på bakgrunn av flere samtaler med priorinne Patricia Telese. Telese fikk også mandag ettermiddag tilsendt artikkelen for gjennomlesing, der hun ble gitt mulighet til å komme med tilføyinger til artikkelen og kommentere kritikken hun får av Barnehusets Hilde Leinslie. … …

… Hun fikk saken til gjennomlesning, og ønsket da å «sensurere» saken, som hun utrykte det. Det ble ikke etterkommet.

Det siste her virker svært så underlig: Hun fikk teksten til gjennomlesning, ville ikke vedkjenne seg det som stod der, men så ble det trykt likevel??!!

10 hendelser på “Nonnen i Trondheim gjenkjenner ikke måten hun er blitt sitert på”

  1. Ønsket om å gjøre et ‘scoop’ har nok vært større enn respekten for presseetiske prinsipper. Det at ingen andre redaksjoner vil ta i saken sier ganske mye. Selv ikke Adresseavisen som (gjennom moderkonsernet) eier Byavisa har ikke omtalt saken enda.

  2. Er veldig enig med Einar;

    Vedrørende priorinnens personalmappe står det bl.a. følgende;

    Søster M. Patrizia Telese O.SS.S ankom kommuniteten på Heimdal utenfor Trondheim 25. juni og ledet flyttingen til søstrenes nye kloster på Tiller, også utenfor Trondheim.

    Moder Patrizia er født 16. juli 1945 i Avellino, Italia. Hun ble ikledt hos birgittasøstrene 11. februar 1963 og hadde novisiat i Roma. Første løfter avla hun 6. april 1964 og evige løfter 2. august 1969 i Djursholm. Hun har virket i Italia (Assisi og generalatet i Roma), Sveits, Sverige (Djursholm ved Stockholm og Falun) og var med og grunnla kommuniteten i Estland.

    Priorinne (Moder) for Birgittasøstrene på Tiller fra og med 25. juni 2009.

    ———–

    På meg virker priorinnen solid og oppegående, med en lang fartstid innen Kirkens ordensvesen.

    Med journalister «samtaler» man ofte når man skal intervjues, det vil si journalisten nedtegner «stikkord» etter hvert og da særlig pikante bisetninger som kan forekomme når man «tenker høyt» med et annet menneske, og da ikke minst vedrørende tung problematikk.Så kan vi i tillegg plusse på til en dose språklig misskommunikasjon fra en person som ikke har vært et år i her i landet en gang.

    Har priorinnen tenkt på det tragiske ved denne fallerte Biskop sine feilgrep, som en synder – der er av behov for både forståelse i en kristen tilgivelseskontekst og botgjørelse med anger ved Guds nåde og miskunn. DET kan man jo anta. Biskopen gjorde mye for dette klosterets igangsettelse (økonomisk og i klostrets planleggingsprosess). Har man også kommet inn på offeret i denne triste sak og bønnene FOR ham for eksempel, ja det tror jeg også. KAN det bli misforståelser av alt dette i sum, ja det tror jeg.

    Når man nu ser, at Moder Patrizia Telese hevder seg bevisst feilsitert når hun skal gjennomlese det hele for godkjenning, og vi da samtidig skjønner at journalisten ville mistet sitt «scoop» ved korrigering fra priorinnen – faller alt på plass! Saken ble trykket tross hennes korrigering. En «Kristi brud» har som regel mere troverdighet enn en brødjournalist!

    Tor

  3. Det er jo fullstendig skandaløst at de trykket det når hun mente seg feilsitert. Begrunnelsen fra redaktøren er uprofesjonell så det holder. Jeg trodde ikke det var lov i det hele tatt å trykke et intervju mot personens vilje, når de på forhånd har avtalt gjenomlesning. Hva er poenget med gjennomlesningsretten da? Dette må da få følger i PFU? Noen i Kirken burde ta seg av dette og hjelpe søstrene.

  4. Når jeg leser hva Tor og Einar skriver så blir jeg overbevist om at en skal være forsiktig med å forhåndsdømme. I denne saken står ord mot ord og person mot person. Med litt kunnskap om koblingen mellom biskop Muller og klosteret på Tiller så er det på ingen måte gitt at søster Telese er mer troverdig enn journalist Lein. Ingen tvil om at nonnene på Tiller har fått en sjokkartet opplevelse når sannheten biskopen ble kjent.

    Nei, lærdommen bør være at nonnene ikke burde latt seg intervjue i en så vanskelig og alvorlig sak. De har helt sikker ikke tilstrekkelig grunnlag (og heller ikke troverdighet) for å gi en offentlig uttalelse i en overgrepssak av denne karakter. Derfor ble de et lett bytte for en dyktig journalist. [En dyktig journalist skal vel ikke ‘strekke’ folks uttalelser? RED:]

  5. @ Gunnar

    Søster Patrizia har såvidt meg bekjent ingen koblinger til biskop Müller utover at han var en pådriver for å etablere klosteret på Tiller før hennes ankomst til Norge. Hun kom til Trondheim etter at Müller var dratt, så en eventuell lojalitet mot ham tror jeg må være på et rent medmenneskelige plan.

    Det har heller ikke vært noe ordentlig intervju. Journalisten har overlumpet søstrene mens dem stod ute i stiger og vasket vinduer. Og som det sies her, det er ganske grovt å trykke sitater som intervjuobjektet ikke vedkjenner seg. Da skal man ha en god sak, og gjerne også vitner. Når knapt noen av søstrene er stødig på norsk eller engelsk hviler det et ekstra tungt ansvar på intervjuer for å gjøre seg forstått, og forsikre seg om at begge parter forstår hverandre korrekt.

  6. Gunnar;

    Du skriver; ”Når jeg leser hva Tor og Einar skriver så blir jeg overbevist om at en skal være forsiktig med å forhåndsdømme.”

    Så langt alt bra og jeg deler din oppfatning, for det er jo en gedigen forhåndsdømming det her har vært i denne sak på bekostning av søstrene (hvilket jeg håper du mente) – men, hva kommer så videre, jo nærmest det diametralt motsatte i siste avsnitt fra deg;

    ”Nei, lærdommen bør være at nonnene ikke burde latt seg intervjue i en så vanskelig og alvorlig sak. De har helt sikker ikke tilstrekkelig grunnlag (og heller ikke troverdighet) for å gi en offentlig uttalelse i en overgrepssak av denne karakter. Derfor ble de et lett bytte for en dyktig journalist.”

    Nonnene var dumme – journalisten er smart – eller….

    Nå er det vel sikkert mange, som ikke kjenner seg kompetente NOK til å uttale seg i det offentlige rom. For hvem av oss vet ALT om de FAKTISKE forhold. Men søstrene uttalte seg, som deg, meg og en drøss med andre; IKKE med noe som kan kalles en ”offisiell uttalelse” på vegne av Kirken eller andre institusjoner, men forsøkte å del gi sine egne personlige betraktninger og meninger, som jo er noe ganske annet (i tillegg var det her etter press/påtrykking fra en journalist).

    Det var den manglende oppriktige kommunikasjon og tillit mellom journalisten og søstrene, som her er det springende punkt. Ikke at søstrene på Tiller ikke er informert om hva som rører seg innen Kiken eller i det sekulariserte rom. Adekvate opplysninger og nyheter får søstrene like mye som deg og meg. De er språkføre, og informasjon finnes fra kirkelig hold så vel som den øvrige europeiske presse. Men revolverjournalistikk er nok ikke deres domene nei, men det er noe søstrene deler med de fleste av oss.

    Så til ”lærdommen” fra ditt siste avsnitt, Gunnar; Nonnene var dumme, journalisten var smart… FOR Kirkens betrodde ordenskvinner har altså ikke ”grunnlag” eller ”troverdighet” til å uttale seg i media vedrørende kirkelige saker, og det er ”vanskelig” for dem, hvilket må bety at de ikke evner – og ikke forstår de visst ”alvoret” heller tydeligvis, mens en ”dyktig” (manipulatorisk) sensasjonshungrige journalist, som nok ikke ofte har satt sine ben i en katolsk Kirke – har både grunnlag, kunnskap, troverdighet og jeg vet ikke hva, til å tolke hva søstrene egentlig mener?!

    En slik nedvurdering av – og nedlatenhet oven for ordenskvinner innen Kirken reagerer jeg faktisk veldig sterkt på. Hadde tenkt å bli veldig sint på deg i form av noen harde gloser, men da hadde jeg nok fått godeste Pastor Moi på nakken, så jeg skal la DET være!

    MEN dette vil jeg dog fremheve; Kirkens himmel bæres til sin halvdel av kvinner – for å omskrive et kjent sitat fra en blodrød marxistisk formann. – Ordenssøstrene innen Den katolske Kirke, er altså en av Kirkens hjørnesteiner. Søstrene er hverken kunnskapløse eller uskolerte, snarere tvert i mot vil jeg hevde! De fleste ligger over gjennomsnittet i utdannelse og praktiske ferdigheter. Og er det noe DE kan, så er det sin egen Kirke og alt det der medfølger av visdom og menneskekjærlighet, forståelse, kunnskap og Moderkirkens åndelige virke. Våre søstre kan nok også mere om menneskets skrøpelighet og natur enn de fleste, fordi deres kall innbefatter forsakelse, fattigdom, kyskhet og lydighet ovenfor Kristus og Hans Hellige Kirke. Videre lever de i samsvar med dyder som askese og disiplin – som man MÅ være sterk i legeme, ånd og vilje for å kunne bære og – etterleve! De er også i sitt vesen kloke, forstandige og moderlige. De drev sykehus og skoler, gamlehjem og barnehager. De tok seg av menighetspleie og var sakristan for å nevne noe. Sterke kvinner altså. Alt dette kan jeg nevne Gunnar – for jeg har kjent og omgåttes veldig mange av disse flotte representanter for våre kvinnelige ordenssamfunn.

    Søstrene her til lands, fortjener en stor respekt og takknemlighet for det arbeide de til daglig har gjort i snart 150 år, og det arbeide og den virksomhet de i dag fortsatt utøver! – Ikke fordommer, nedlatenhet og ”synsing”…

    Håper at disse ord fra meg, er mer enn TROVERDIGE nok for deg!

    Tor

  7. Selvsagt skal en ikke «strekke» folks uttalelser. Men her står påstand mot påstand om hva som er blitt sagt, og da skal man være forsikt med å forhåndsdømme. Og det viktigste: Er det fornuftig av utenforstående (som nonnene på Tiller) å overhodet ytre seg offentlig i en overgrepssak av denne karakter?

    [Spørsmålet her ser heller ut til å være om de virkelig er blitt intervjuet – se tidligere kommentar – eller om de er blitt overrumplet av en journalist, og så er ting blitt trykket mot deres vilje, ord de ikke vil vedkjenne seg. Jeg har ikke alle fakta i denne saken, men den virker ganske ‘fishy’. RED]

  8. Da det virker som søstrenes uttalelse ikke står å lese på nettet, gjengir jeg den her fra dagens Adresseavis for de som er interessert:

    Da Trondheims innbyggere tirsdag fikk utlevert Byavisa, må de ha blitt både sjokkert og rasende. På første side står det å lese at Birgittasøstrene på Tiller holdt en forsvarstale for tidligere biskop Georg Müller, der de ga offeret noe av skylden for overgrepene som hendte for tjue år siden.

    Jeg kan forsikre leserne om at vi i Birgittaklosteret ble like sjokkerte og sine som dere, da vi åpnet avisen. Reportasjen er på vesentlige punkter tvers gjennom usann. Byavisa har aldri hatt en intervju med oss. Vi har heller ikke ønsket å gå ut i offentligheten med tanker og følelser rundt overgrepssaken, men Byavisa har ringt og mast utallige ganger for å få et intervju. Ord og bruddstykker sagt i telefonen er så blitt smurt sammen til et sammensurium uten røtter i virkeligheten.

    Vi har aldri holdt en forsvarstale for Georg Müllers ugjerning. Det vi vel har sagt – og her har vi alle kristne på vår side – er at vi ikke skal dømme våre medmennesker. Dommen hører Herren til, og at Gud tilgir den angrende synder, uansett hvor stor synder han har begått. Men at vi skal ha hevdet ovenfor Byavisa at overgrepsofferet selv hadde en del av skylden for ugjerningen er blank løgn.

    Å hevde at et barn skulle befinne seg i en valgsituasjon ansikt til ansikt med en mektig overgriper er en vanvittig tanke, som intet oppegående menneske med fornuften i behold ville våge å hevde.

    At vi skulle ha krenket offeret for – i tiden rundt overgrepet – ikke å ha bedt mange nok “Fader Vår”, er en uhyrlig påstand. Det vi vel har sagt, er at vi søstre daglig ber Herrens bønn.

    At denne reportasjen – til tross for mine dementier – kan bli skadelig for Birgittasøstrenes virksomhet i fremtiden er ikke det verste onde. Det som er langt mer alvorlig, er at Byavisas reportasje må ha skadet og såret offerets selvfølelse enormt. Vi kan ikke be offeret om tilgivelse for noe vi aldri har sagt, men vi kan forsikre han om at vi i Birgittaklosteret daglig ber for ham, midt i en mediestorm han aldri har ønsket seg.

    Moder Patrizia Telese O.Ss.S.
    Priorinne ved Birgittaklosteret i Trondheim

  9. Gunnar – dette er ikke en sak hvor påstand står mot påstand, slik at det blir helt åpent hvem som har rett, slik du ser ut til å ville tro.

    Det er da helt merkelig og, hvordan noen katolikker rett og slett angriper Kirken etter at disse overgrepssakene ble kjent. Man uttaler seg som om Kirken var en fiende av lov og orden det gjelder å få avslørt. Logikken ser ut til å være at har du begått ett mord, kan du like gjerne dømmes for alle i byen. Hva er greia her Gunnar? Det er stor forskjell på å bekjenne sin synd, som Kirken har gjort, og å måtte ta på seg alle synder alle lesser på en.

    Og hva mener du med «en overgrepssak av en slik karakter»? Den viste seg å være foreldet, og kan dermed ikke ha vært av alvorligste karakter i følge norsk lov, så ikke insinuer og gjør det verre enn det er.

  10. Jo mer jeg leser om denne saken og kommentarene så kommer inn, så stilles spørsmålet: hva har skjedd her? Det er noe som ikke henger på greip overhodet.
    Har sterk medfølelse med både offeret i Müllersaken og Birgitta-søstrene som blir dratt inn i en sak jeg bare synes er litt absurd og trist.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen