Vi feiret i går Jesu hjertefest, og jeg har derfor studert denne fromhetstradijsonen (som i hovedak går tilbake til 1675 – les om det på katolsk.no) en del de siste dagene – og skal bl.a. ta opp litt om denne festen i søndagens prekener.
P. Boers skriver også noe helt konkret om denne tradisjonen i sin bok ‘Katolsk praksis’, fra en tid (1945) da denne tradisjonen stod mye sterkere enn i dag (i Norge i dag praktiseres den vel helst bare av polske katolikker):
Jesu Hjerteandakt
All den rikdom vi eier i nådens orden, har vi fra Jesus Kristus: «Av Hans fylde har vi alle fått, og det nåde over nåde». (Joh. 1, 16). Han har brutt ned den mur som skiller oss fra Gud. Han som er hodet på Kirkens legeme har makt til å meddele oss sine mysteriers guddommelige kraft, forat vi kan bli forvandlet til likhet med Ham «avglansen av Faderens herlighet og et billede av Hans vesen» – og således bli hellige.
Når vi betrakter mysteriene i Jesu liv, da er det især Hans uendelige kjærlighet som stiger fram for oss og fanger vårt sinn. Det er i kjærligheten menneskevordelsens mysterium grunner. Det er kjærligheten som fikk Jesus til å lide og dø for vår frelse. Det er absolutt nødvendig at vår tro på Kristi kjærlighet er og forblir levende i oss, nettopp fordi den er det sterkeste motiv til troskap mot Gud og utholdenhet i Hans tjeneste. Ikke noe driver oss så sterkt til å være tro og elske som det å vite og føle at vi blir elsket igjen. Her er det Jesu Hjerteandakten har sin store oppgave. Denne andakt har sin rot i selve åpenbaringen. Det vi dyrker i Jesu Hjerteandakten er nemlig Frelserens hellige person som åpenbarer oss sin kjærlighet, idet Han viser oss sitt hjerte som symbol på denne. Derfor er Jesu Hjerte den umiddelbare og spesielle gjenstand for denne andakt.
Vi ærer Jesu menneskelige hjerte med guddommelig dyrking, fordi det er en integrerende del av Jesu menneskelige natur, som er hypostatisk forenet med den guddommelige natur i Jesu Kristi person. Jesu Hjerte er verdig til all tilbedelse og den høyeste lovprisning fordi det er: «den evige Faders Sønns hjerte – etter sitt vesen forenet med det guddommelige Ord.»
Jesu Hjerteandakten er altså en dyrking og tilbedelse av Guds menneskevordne Sønn som åpenbarer oss sin kjærlighet som blir symbolisert ved Hans menneskelige hjerte. Denne kjærlighet er Frelserens menneskelig kjærlighet til oss, full av godhet og medføling med vår nød og vår svakhet. Men fordi Jesus Kristus er Guds menneskevordne sønn, åpenbarer Hans hjertes menneskelige kjærlighet samtidig Hans guddommelige kjærlighets uendelige rikdom.
Jesu Hjerteandakten i praksis.
a. Av Frelserens åpenbaring for den hl. Margaretha-Maria framgår det at feiringen av Jesu Hjertefesten er andaktens første og offisielle del. Denne fest blir holdt på den første fredag etter Kristi legemsfests oktav. På selve festdagen skal en motta den hl. kommunion som soning for de krenkelser som blir tilføyet Kristus i Alterets hl. sakrament. Samtidig skal en be en soningsbønn. Denne soningsbønn blir bedt enten like etter messen eller under andakten på selve festdagen. En kan også – om nødvendig – be den privat enten ved et senere besøk i kirken eller hjemme.
b. Den første f redag i måneden byr en også et utmerket høve til å vise Jesu Hjerte sin hyldest, derved at en på denne dag går til Herrens bord samt ber en soningsbønn til ære for Jesu Hjerte. At feiringen av denne dag vil glede Frelseren og bli til velsignelse for oss, ser en klart i det lølte Han har knyttet til den: «I overmålet av mitt hjertes miskunn lover jeg deg at dets allmektige kjærlighet vil skjenke alle dem, som kommuniserer på den første fredag i ni på hverandre følgende måneder, den endelige botferdighets nåde, de skal ikke dø i min unåde eller dø uten å ha mottatt sine sakramenter (d. e. de nådemidler som de nettopp trenger til) idet mitt guddommelige Hjerte skal være deres sikre tilfluktssted i dette siste øyeblikk».
c. Jesu Hjertes bilde. Når vi gir portretter av far og mor en æresplass i vårt hjem, så er det for takknemlig å hedre deres minne og holde vår kjærlighet til dem levende. På samme måte ønsker vår Frelser at vi skal vedlikeholde og styrke vår kjærlighet til Ham, ved å gi bildet av Hans Hjerte æresplassen i hjemmet. «Jeg vil endog velsigne de hus, hvor bildet av mitt helligste Hjerte blir utstillet og æret», – således lyder ett av de løfter Frelseren har gitt oss ved den hl. Margaretha-Maria. Det koster jo ikke noe å skaffe seg et slikt bilde. Det bringer deg imidlertid en god venn i ditt hus – en guddommelig venn som vil velsigne deg og dine.
d. Hjemmets vigsel til Jesu Hjerte. Familien er samfunnets urselle. Når samfunnet i våre dager gjennomlever en krise, da er det fordi familielivet i stor utstrekning er avkristnet. Vil en helbrede samfunnet, må en begyiine med å arbeide for at Kristus igjen blir anerkjent av de enkelte familier som deres rette overhode og at Hans lov blir overholdt. Det har vist seg at hjemmenes vigsel til Jesu Hjerte er av stor betydning i denne henseende. Det var å ønske at denne høytidelige vigsel ble mere kjent og at således riktig mange katolske hjem – helst alle – ble vigslet til Jesu Hjerte. «Jeg vil gi dem fred i deres familier» – slik har Jesus lovet, og det løfte vil Han også holde.
e. Bønnens apostolat. Katolske kristne hele verden over har sluttet seg sammen til et bønnens korstog, et apostolat hvis formål er å ære Jesu Hjerte og fremme Hans rikes interesser. Dette skjer derved at apostolatets medlemmer daglig oppofrer sin bønn, sitt arbeid og sine lidelser etter den mening som vår Herre Jesus Kristus ofrer seg selv dag for dag under messen. Bønnens apostolat har Kirkens vekst, dens trivsel og vel for øyet. Derfor er det Kirkens øverste hyrde – paven – som hver måned gir en bønne-intensjon som apostolatets medlemmer i dette tidsrom spesielt skal ta med i sine daglige bønner og ofre. For å bli medlem av bønnens apostolat behøver man ikke å gjøre noe annet enn å la seg innskrive i dets protokoller og hver dag be den såkalte oppofringsbønn.