Msgr. Nicola Bux – et stort alterkors må være sentrum i messefeiringen

I intervjuet med msgr. Bux (ser her) kan man også lese hva han mener om alterkors:

… having the cross at the center of the altar is a way to bring to mind what the Mass is. I do not speak of a “miniature” cross but of a cross such as can be seen. The dimensions of the cross should be proportional to the ecclesial space. It should be brought back to the center [of the altar], aligned with the altar, and everybody must be able to see it. It should be the focal point of the faithful and of the priest, as [the former Cardinal] Joseph Ratzinger says in his Introduction to the Spirit of the Liturgy. It should be in the center, independently of the celebration, even if it is Mass “facing the people.” I insist on a cross that is clearly visible. Otherwise, what is the use of an image that cannot be sufficiently profited from? Images refer to the prototype. We all know that historically there have been those who were against the use of images, for example Epiphanius of Salamis, or even the Cistercians; however, the cult of images prevailed at Nicea II in 787, on the foundation of what Saint John Damascene said: “The image recalls the exemplar.” This is still valid for our so-called Civilization of the Image. In an era in which vision has become the favored medium of our contemporaries, it does not suffice to have a little cross that lies flat or an illegible “sketch” of a cross, but it is necessary that the cross, along with the figure of the Crucified, be clearly visible on the altar, regardless of the angle from which it is viewed.

10 hendelser på “Msgr. Nicola Bux – et stort alterkors må være sentrum i messefeiringen”

  1. I St. Olav forsvant alterkorset for et par måneder siden. Ikke stjålet, som i St. Hallvard – men fjernet. I fullt dagslys. Jeg observerte at da en geistlig dukket opp til en søndags høymesse som han skulle celebrere, ble han oppmerksom på alterkorset og vekslet noen ord med sakristan Lisa. Hun tok så med seg alterkorset inn i sakristiet, og siden har jeg ikke sett noe alterkors i St. Olav. Uforståelig for meg.

  2. Hei, Jan Fredrik! Det er kanskje mer forståelig for den geistlige, som du hevder (av en for oss ukjent grunn) ønsket å flytte alterkorset.

    A.

  3. Hei Augustin.

    Den store ulempen med gjeninnføringen av den tradisjonelle latinske messen er at det åpnet opp for en flom av legfolk som over natten ble eksperter på liturgi og innredning av kirkerom. Det er, som du sier, sikkert forståelig for den geistlige som det fortelles om hvorfor han tok vekk alterkorset. For alt Jan Fredrik vet trenger det reparasjon!

    Men nettopp fordi han ikke kjenner grunnen for prestens handling, har han laget en historie ut av det – som antyder noe om denne geistlige. Hvorfor ikke skrive en hel roman, om presten som saboterte det eneste riktige? Mye godt, klassisk fortellermateriale her. Men også muligheter for å danne strømninger av ulydighet og misfornøydhet.

  4. Dette har vel egentlig ikke noe med den tradisjonelel latinske messen å gjøre, Anna, for det er jo i novus ordo paven har anbefalt et slikt krusifiks. Og det er vel også slik at lekfolket må få ha sine synspunkter på messefeiringen – selv om du har rett i at man skal passe seg for å bli altfor sur og negativ.

    Da jeg var i Stavanger, hørte jeg at daværende sogneprest ønsket å fjerne knelebenkene i kirken ved en ombygging, noe lekfolket reagerte svært sterkt imot – og dagens prester blir også sjokkert over holdningene denne presten hadde for 30 år siden.

  5. Hvem er «denne presten» i siste setning (dvs. «som denne presten hadde for 30 år siden») — er det «daværende» (dvs. på den tid du var i Stavanger) sogneprest i Stavanger?

    A.

  6. Ja, du har rett i det Oddvar, at alterkorset er anbefalt til novus ordo. Når jeg trakk inn tlm er det fordi jeg opplever et markert skille, en form for autoritær tone noen ser ut til å tillate seg overfor prester og biskoper av novus ordo-orientering etter gjeninnføringen av den eldre messen. Jeg tillegger denne autortære tonen en utilsiktet effekt av pavens motu proprio: biskopene og sogneprestene skulle ikke ha lov til å nekte feiringen av tlm hvis noen blant legfolket og enkelte prester ønsket slik feiring. Dette har tydeligvis fått den utilsiktede, og svært beklagelige effekten, at det har dannet seg en slags tro på at en autoritetsballanse er omrokkert.

    Derfor synes jeg ikke eksemplet fra Stavanger passer her. Det er forskjell på å gi sterkt uttrykk for uenighet og å insinuere noe om en prest i St. Olav som sikkert mange her på forumet vet hvem er (jeg gjør det ikke). Han blir nå, av denne nye definisjonen på å være tradisjonell, av dette moralpolitiet, fremstilt som en prest som er ulydig ovenfor pavens anbefalinger. Det er dette jeg reagerer på, på grunn av implikasjonene en slik insinuering innebærer, ikke at man har en annen mening.

    Dagens prester er sjokkert over hva nåværende sogneprest i Stavanger mente for 30 år siden? Hva slags argument er dette?

  7. Mens jeg har skrevet, og holdt på med andre ting innimellom, ser jeg at jeg misforsto hvilken prest det var snakk om. Men jeg ser fremdeles ikke hva slags argument dette er? Og, var det han for 30 år siden som ville fjerne knelebenkene eller?

  8. Anna, saken er – som p. Oddvar sier – at våre geistlige har svært forskjellige oppfatninger om hva som er riktig og passende innredning. Og deres synsing er ikke nødvendigvis bedre begrunnet enn legfolkets, som nå ofte er bedre informert om hva som skjer i Kirken, takket være internett.

    Legestanden har måttet møte en tilsvarende utfordring, og enkelte leger har uttrykt stor irritasjon når pasienter har lest seg opp på internett og begynner å diskutere. Med flere leger i familien kan jeg forøvrig opplyse at de med vilje fremstår mer allvitende og trygge enn de nødvendigvis føler seg.

    Jo, den geistlige (hvis navn ikke skal nevnes) mente formentlig at alterkors er en uting – idet han, dersom han har lest msgr. Bux’ betenkning i det hele tatt, tillater seg å være uenig. Har liten tro på at det trengte reparasjon. I St. Hallvard klarte man raskt å finne et nytt alterkors da det gamle ble stjålet – de har sikkert flere i St. Olav også. Er det uproblematisk dersom enkelte lokale geistlige gir blaffen i klare signaler fra Roma?

    Strømninger av ulydighet og misfornøydhet? Vel, hvis geistlige er ulydige (eller det som verre er – jfr. vårens skandaler) må de bare finne seg i at legfolket stiller spørsmål ved deres gjøren og laden, og ikke nøyer seg med å bøye seg i støvet og vaske midtgangen. Det høres nesten ut som om du vil tilbake til en karikert prekonsiliær fortid der legfolket skulle holde seg til «Pay, Pray and Obey»?

  9. Ang. kors på alteret, så er det først dette siste året i Oslo at jeg har opplevd alter uten et kors. Det skjedde aldri i Bergen, og heller ikke i Stavanger. Ofte hadde man et liggende kors, som (nesten) bare presten kunne se – og nå man vel i en viss grad over til et (ofte nokså lite) stående kors. Men her i Oslo opplever jeg flere steder at alterne ikke har kors, ikke engang et liggende. Jeg vet ikke hvorfor det er en slik forskjell mellom Oslo og vestlandet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Skroll til toppen