På Corpus Christi Watershed kan man se en video som forklarer forskjellen mellom sakral/ hellig og verdslig/ sekulær musikk – og bl.a. viser til kirkelige dokumenter fra 2005, 2003, 1967 etc. Videoen gir også tips til ressurser som kan hjelpe oss til å fornye kirkemusikken på denne måten.
Can you tell the difference?? from Corpus Christi Watershed on Vimeo.
Ja, hvordan skiller man egentlig det? Bach brukte mye dansemusikk/takter fra dansemusikk. Ikke noe spesielt for ham egentlig. For oss er alt dette nå klassisk kirkemusikk, men hans samtidige må jo ha gjenkjent dansene? Enda tidligere, overgangen fra middelaldermusikk til renessansemusikk, og fra renessanse til barokkmusikk, innebar i sin tid svært eksprimentell, hypermoderne kirkemusikk. Det er vanskelig nå å tenke seg Monteverdi´s «Vespro della Beata Vergine» som hypermoderne avantgarde med de for Europa nylig innførte blåseintrumentene sinker. Sinkene var, hvis ikke jeg tar meget feil, typiske for den muslimske Midtøsten, og gjort mer og mer populære i Europa. Og altså brukt av Monteverdi i dette praktfulle Mariavesperet.
Jeg synes en diskusjon om hellig versus sekulær musikk og instrumenter er å gå rundt grøten. Man kunne heller si at fra 1950 – 60-årene og fremover er populærmusikken assosiert med, og ofte laget med henblikk på, andre og til tider motsatte verdier enn de Kirken står for. Det vil dermed være problematisk å benytte popmusikk i liturgien i dag pga en guilty by association- sammenheng. Mens f.eks både Monteverdi og Bach levde i tider uten særlig diskrepanse mellom Kirkens verdier og samfunnets verdier.
Gregorianikken, som med stor sannsynlighet sprang ut fra antikkens i utgangspunktet hedenske retorkunst, har heller ikke stått stille, og jeg har noen interessante eksemplarer på kirkemusikk i CD-hyllen som ligger i grenselandet mellom gregorianikk og polyfon middelalder. Jeg tror altså man må se på samfunnet rundt, og hensikten med de musikalske elementene. Når det ser ut til å være en sømløs overgang fra hedensk retorkunst til gregoriansk kirkemusikk, har det vel å gjøre med at retorkunsten ble oppfattet utelukkende positivt og derfor uten problemer implementert inn i Kirken – gjnfr. Den hellige Ambrosius. Men det er et tankekors hvorfor retorikken, som i aller høyeste grad kunne brukes like mye mot Kirken som med, ble sømløst implementert mens moderne popmusikk oa populære/moderne uttrykk, kun assosieres ved deres negative assosiasjoner.
Av retoriske årsaker er gregorianikken min preferanse -fordi de snakkesyngende tonene er dannet for å understreke og fremheve ordene, rytmen i ordene, og å fremheve enkelte ord mer enn andre. Det er en rolig og melodiøs form for bønn som senker pulsen til den som synger/ber. Kanskje derfor ungdom som lærer seg teknikken blir så begeistret?