Per Eriksen skriver i dag en anmeldelse i Vårt Land av Bjørn Are Davidsens bok: Da jorden ble falt. Mytene som ikke ville dø, som kom ut på Luther forlag tidligere i år. Der leser vi bl.a.:
Bjørn Are Davidsen har gjort mye for å korrigere nåtidens misoppfatninger av fortiden. Vi omgis av såkalte faktoider på alle kanter; forestillinger som holdes for å være sanne, men som er feilaktige. Hvem har ikke hørt at millioner av hekser ble brent på bålet i middelalderen, da folk trodde at jorden var flat og kirken forfulgte alle som mente noe annet? Hvor ofte gjentas det ikke at kirken på kirkemøtet i Nikea med knapt flertall vedtok at kvinnen hadde sjel, og at de samtidig bestemte seg for å brenne alle alternative evangelier om Jesus?
Noen har sikkert også hørt at kirken brant ned biblioteket i Alexandria, og utryddet så mye den kunne av kunnskapen fra den greske antikken? Eller hvordan kirken i nyere tid fordømte Kopernikus og fengslet Galileo Galilei i årevis for deres forsøk på å plassere solen i sentrum for solsystemet? Alt er innordnet en større historie der kirken framstår som bakstreversk, antivitenskaplig og framskrittshindrende. Kirken er kort og godt historiens «bad guy», som bare langsomt er blitt overvunnet av humanismens og vitenskapens lys.
At ingen av de nevnte faktoidene stemmer med virkeligheten er en annen sak. De dukker likevel opp i alt fra avisartikler til skolebøker, fra Dan Brown til leksika. …
(Jeg kjenner både bokomtaler og forfatter fra «gamle dager», og leser derfor dette med ekstra interesse.)
I forbindelse med Bjørn Are Davidsens bok, legger jeg her til en link til MInerva, hvor prof. Benedictow slapp til med et essay/bokanmeldelse/artikkel, om korstogene: http://www.minerva.as/2010/11/23/korsriddere-og-manesigdsryttere/#comments
Siden den sorte legenden om korstogene og islams historiske fortreffelighet også blir trodd på blant katolikker, håper jeg at bloggens lesere tar seg tid til å lese hva en ordentlig fagmann, en middelalderhistoriker, har å si om saken. Legg også merke til hva prof. Benedictow sier om sensur av fagartikler og faglighet overhodet – noe jeg selv også har erfart.
Benedictows artikkel har avstedkommet et ras av kommentarer. Noen er rett og slett av dyp takknemlighet over endelig å få lese noe sant. Andre viser at mange sitter inne med reell ihistorikk om disse tingene, men ikke har hatt noe forum å ytre dem i. Flommen av innlegg avdekker uansett et skrikende behov for vitenskapelige artikler etc som punkterer venstresidens historiemyter. Mange katolikker tror også på disse historiemytene hvis formål er å plassere Kirken på undertrykkernes side og beskriver Kirken som en slags ondskapens og undertrykkelsens opphav. Jeg har selv hatt den tvilsomme fornøyelsen av å holde et foredrag i et katolsk forum et sted i landet og hvor noen katolske damer ble meget støtt og oppbrakte over noe som kunne oppfattes som feminismekritikk i foredraget.
På den annen side er det ikke merkelig heller at også katolikker reagerer slik. De sorte legendene om Kirken og kristendommen er internaliserte i dagligtale, skolebøker og langt inne i akademia. For ikke å snakke om blant våre politikere. Jeg tror at når Bjørn Are Davidsen slipper gjenom med sine oppklarende bøker, og ære være ham for arbeidet hans!, så har det å gjøre med at han vel egentlig er ingeniør, og at hans heroiske kamp mot sorte legender og annen antikristen propaganda, kan tilskrives en slags hobbyvirksomhet. Profesjonelle faghistorikere som Benedictow blir sensurert.
Heldigvis er nå internet oppfunnet. Dessuten ser man et reelt opprør mot den såkalte «eliten» ta form og nye debattfora og kanaler for yttring kommer tilsyne. Man er ikke lenger avhengig av de tradisjonelle, og kontrollerte, kanaler.