I dag, 8. desember, leser vi til Matutin fra en bønn av den hellige Anselm, erkebiskop av Canterbury:
Jomfru, den velsignelse som har fylt deg, velsigner hele naturen.
Himmel og stjerner, jord, elver, dag og natt – alle ting som ble skapt til menneskenes gavn – lykkønsker nå hverandre, for ved deg, å Frue, har de gjenfunnet skjønnheten de en gang tapte, og ved deg er en ny og uutsigelig nåde skjenket dem.
Da de mistet den verdighet som var deres natur: å være undergitt og tjene dem som lover og ærer Gud, ble de som døde ting, så kuet og vansiret var de av avgudsdyrkere som Gud ikke hadde skapt dem for. Men nå er de oppvekket til sin sanne verdighet, for på ny er de underlagt dem som ærer Gud, og kan atter tjene menneskene.
Men de jubler også over en ny og uforlignelig nåde: For ikke bare føler de at Gud, deres skaper, hersker over dem som en usynlig konge. Nei, de møter ham synlig, midt i blant dem. Han selv tar dem i bruk og helliger dem, og denne store nåde kommer til oss som frukten av ditt skjød, du høyt velsignede jomfru.
Ved fylden av din nåde opplever alle som var i dødens vold, sin befrielse, og også de som bor over jorden fryder seg i sin gjenreisning. For ved Sønnen, den herlige, som fødtes av din jomfrudom, jubler alle de rettferdige som gikk bort forut for hans livgivende død, for han har sprengt deres fengsel. Og englene gleder seg over at deres by, den som lå halvt i ruiner, nå er bygget opp på ny.
Du nådefulle! I din nådes overstrømmende fylde kveges og grønnes nå skapningen. Å, over all måte velsignede jomfru! I din velsignelse er all naturen velsignet: Ikke bare signer Skaperen sin skapning, men skapningen velsigner sin Skaper. Gud gav Maria sin Sønn, han som alene er født av Guds hjerte og er ham lik, den Sønn Gud elsket som seg selv.
Og i Marias skjød skapte han seg en sønn, ikke en annen, men den samme. Derfor er den ene og samme Jesus ifølge sin natur Guds og Marias felles Sønn. Hele naturen er skapt av Gud i og Gud er født av Maria. Gud har skapt alt, og Maria har født Gud. Gud som har skapt alt, skapte seg selv i Marias skjød. Slik gjenskapte han alt det han hadde skapt. Han som hadde makt til å skape alt av intet, han ville ikke gjenreise den vanhelligede skapning uten Marias hjelp.
Gud er altså far til alt som er skapt, og Maria er mor til alt som er gjenskapt. Gud er Faderen og alt er blitt til ved ham, Maria er mor til alt som er gjenreist. For Gud gav liv til Sønnen, og ved Sønnen er alt blitt skapt. Maria fødte Sønnen, og ved ham er alt blitt frelst. Gud gav liv til Sønnen, og absolutt intet er godt uten ved Sønnen. Maria fødte Sønnen, og absolutt intet er godt uten ved Sønnen. Ja, Herren er i sannhet med deg, for Herren gav deg en slik gave at hele naturen skylder å takke deg, deg og ham.